Kald jord gir sein grasvekst

29.05.2018 (Oppdatert: 19.06.2018) | Nyhet

I Vesterålen finner vi både tele på 25 cm dybde og 25-30 cm høyt gras.

Eng på sørvendt sandjord. Foto: Ragnhild Renna.

Morten Berg-Hansen intervjuet denne uka rådgiver Ragnhild Renna om vær og grasvekst i Vesterålen. Les intervjuet her:

 

SORTLAND: Ragnhild Renna i Norsk Landbruksrådgiving sier den kalde jorda forsinker grasveksten.

Morten Berg-Hansen

morten@blv.no – mob. 94131353

– Vi har målt temperaturen i jorda flere steder og finner fortsatt tele mange plasser. I Bø fant vi for eksempel tele på 25 centimeters dybde. Det var på ei grasmark med myrjord, sier Renna til Bladet Vesterålen.

Lav jordtemperatur finner hun mange steder, selv om hun beskriver forholdene som veldig variable.

– Men generelt ser vi at telen slipper dårlig fordi det ikke kommer nok varme ned i jorda. 

Renna sier det skaper utfordringer at grasveksten ikke er kommet skikkelig i gang.

– Graset står og sturer. Det spretter litt, men det kommer ikke videre fort. Det som var blitt grønt har gåsa forsynt seg med, og det er utfordrende å få graset opp igjen. Det var merkbart da gåsa var her, for den tok alt det grønne, sier Renna.

Tidligere i vinter var Renna bekymret for hvordan snytininga skulle foregå, og var redd vinterskader på enga.

– Heldigvis fikk vi litt snø oppå isen, som gjorde at enga ble spart for det skarpeste sollyset. Men flekkvis er det litt vinterskader på enga, og vi råder bønder til å så i, slik at man får avling.

Rådgiveren i landbruksrådgivinga tør imidlertid ikke spå når slåtta kan tas:

– Det er veldig store variasjoner. I Lødingen var det ei mark med gras på 25-30 centimeters høyde allerede. Og det vil bli utfordrende å gi noe råd om når slåtta skal tas, for å få best kvalitet og mengde. Jeg tror gårdbrukere med mange jordtyper vil oppleve en lang slått, og de som har rundballer kan tilpasse slåtten veldig godt. 

Særlig for sauebønder har den seine grasveksten skapt utfordringer:

– Mange opplever nok at der de trodde de skulle ha tidlig vårbeite, der er det ikke gras. Vi ser også at forsøk med nye grassorter som skulle komme tidlig delvis har stagnert på grunn av tøffe forhold. Der har overvintringsskadene vært større. Også i utmarka er det seint grønt, sier Renna. 

Hun mener forholdene her i regionen kanskje likevel er bedre enn sørpå – der graset stresses av varmen.

– Dersom vi får fin temperatur i tida som kommer vil graset komme sakte og sikkert, og det vil kunne buske seg fint, sier hun.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.