Før vekstsesongen 2018 - Skoglund gård i Hattfjelldal

03.05.2018 (Oppdatert: 19.06.2018) ,  Kolbjørn Eriksen | Nyhet

Rett før påsken gikk turen til gården Skoglund i Hattfjelldal. Her møtte vi ekteparet Brynjar (64) og Astrid (60) Dalen. Etter avtale så skulle vi ta en prat om forberedelser til vekstsesongen 2018. Med det engasjement og den erfaring som ekteparet sitter inne med etter 34 års drift av gården, ble temaet raskt utvidet ved vår hyggelige samtale rundt kjøkkenbordet.

Astrid og Brynjar Dalen, Skoglund gård i Hattfjelldal. Foto: Kolbjørn Eriksen.


I 1984 var de i gang

Med stor entusiasme, etter  landbruksutdanning på 1970 tallet, fikk ekteparet  i 1984 kjøpt eiendommen Skoglund.  Med sine 92 dekar  dyrka arealer,  om lag 100 dekar beitearealer, både eid og leid, samt  andel i fellesbeite så  er gården ingen stor gård.  Egentlig  en typisk  småbrukargård på Indre Helgeland. Av den tidligere eier  ble gården litt spøkefullt benevnt som et gosen med sin steinfulle  morenejord.  Som et lite frimerke  ligger gården oppe i  ei  sørvestvendt li, omkranset  av store skoger og fjell. I  naboskapet  ligger det også en klynge  av slike frimerker av fire fem gårder inne i et  enormt landskapsrom.

Moderat driftsomfang

Drifta på gården  er melk og kjøttproduksjon med 10 årskyr med fullt påsett, 10 sauer  og 5 dekar potet. Melkekvoten er på  om lag  50.000 l.  I tillegg deltar de i et fellesbeite sammen  med tre andre brukere.  Dette fellesskapet  er meget velfungerende, både økonomisk og sosialt. Nærmere 50 % av årsmelkproduksjonen produseres på fellesbeitet i perioden først  i juni til i midten av september. En meget god tilpasning ift rikelig tilgang på grovfor og også  til gode priser på sommermelk.

Driftsgranskningene har vært nyttige

Siden  1987 har bruket deltatt i driftsgranskningene fra NILF / NIBIO.  Med  et omfattende tallmateriale gjennom 30 år har man fulgt gårdens økonomi.  Her får man  se på tallmateriale både fra eget bruk  og fra sammenlignbare bruk.  Avlingsnivå er en av de mange variabler som tallfestes.  Grovt sett har bruket ligget på  en produksjon på  ca 350 forenheter  pr dekar, mot  sammenligningsgruppen sine om lag 300. Brukets egne tall  har vært nokså stabile, noe som  henger sammen med   en nokså fast dyrkingspraksis.  Videre er  planteveksten i  disse  liene knapt nok  utsatt for overvintringsskader. Overvintringsskader vil for mange kanskje være den viktigste forklaringa på gode eller dårlige avlingsår.

Gjennom  driftsgranskningene har  man vært  med på en spennende  faglig økonomisk  reise der  bruket  har valgt en  sterk og meget bevisst tilpasning både ift  mekanisering og detaljerte driftsmessige tilpasninger. Fokus har dreid seg om å bruke tilgjengelige ressurser på  vel gjennomtenkte måter der god agronomi har vært ledestjernen. I en tidsperiode  der fokus i landbrukspolitikken og  i media har vært de satsingsivrige som har bygd opp betydelige produksjonsvolumer  så har ekteparet Dalen valgt en annen tilpasning der  bruken av arbeidskraft og arealer har stått sentralt.  Et godt valg og et godt liv. Til tider så har de jo følt på at  de driver med en kuriositet blant  det tiljublede kapitalintensive moderne landbruket. Når milliontraktorene  har rullet  inn på storgardene så har hesten fortsatt vært en viktig  brikke  i landbruksdrifta på Skoglund. Bruket er et familiebruk der  begge  har sitt arbeid på bruket. I husdyrholdet er  de begge aktive, mens  arealbruken naturlig  nok mer er Brynjar sitt  domene.

Agronomifokus og lokale forsøksfelt

På denne  velstelte gården tok Brynjar og Astrid  løs med sitt prosjekt og kan etter 34 år se tilbake på en periode   der hus og arealer  er tatt meget godt rede på. Fem barn  har kommet til.  Jordarealene er velstelte. I alle år har jord- og plantekulturen stått sentralt. Brynjar  var på 1990 tallet styreleder i daværende Vefsna Forsøksring og han  minnes  de mange forsøksfelt som ble gjennomført på gården, og ellers i kommunen. På  nært  hold fikk man  prøve ut sorter, gjødslingsstrategier, høstepraksis mv. Svært nyttig med lokalt forankra kunnskap i disse forsøk. I det hele  tatt en  nyttig  og verdifull periode der egne erfaringer  og aktuelle forsøk gav en sikrere praksis. 

Gården Skoglund

Gården  Skoglund ligger på om lag 360 moh. Det er et toslåttsbruk.  Gården med sin sørvestvendte beliggenhet  ligger gunstig  til med stor solinnstråling.  Jorda er  i hovedsak  ei skarp morenejord. En viktig vekstmessig utfordring er at det kommer relativt lite nedbør på våren / forsommeren. Dette kan ha mye å si for  årets avlinger, særlig  dersom  det blir kald nordavind i tillegg til  nedbørsunderskudd. Men blir det tilstrekkelig med regn på forsommeren så blir det gode avlinger poengterer Brynjar Dalen.

I overgangen fra 2017 til 2018

I 2017 opplevde  man  for en meget sjelden gang omfattende overvintringsskader på gården.  Med klimaendringene  så  har stabile vintrer med snø blitt avløst av  vintre der  det kunne komme mye vinterregn i  januar – februar. Og det var nettopp det som skjedde forrige vinter. I bakkene dannet det seg  et «ispanser»  med  20-30 cm tykkelse. Dette  fikk ligge i  2-3 måneder. Og med ugunstige  forhold i avtinninga var  elendigheten et faktum.  Man måtte derfor så inn betydelige deler av arealene i fjor. Noe ble  sådd inn med grønnfor på våren. Etter slåtten var det å så inn et tidlig høstgjenlegg på disse areala.  Mesteparten  ble sådd inn som vårgjenlegg med dekkvekst.  Tilslaget ble godt der samlet avling  kom til å ligge opp mot normalen.  Med mye  ny eng  fra 2017 så borger 2018 for et meget godt avlingsår.

Mot vekstsesongen 2018

Potetdyrkinga har gått mye tilbake  i Nordland de siste 10-15 år.  Hos Brynjar og Astrid er de fem mål med potet et viktig bidrag til den samlede inntekten, og de holder derfor fram med potetdyrkinga. På sett og vis starter vekstsesongen  ved at settepoteten, i hovedsak mandel,  settes til lysgroing  mot midten av april. Det brukes kun husdyrgjødsel til potet, om lag 2,5 tonn pr dekar. Intet kjemisk plantevern, kun mekanisk bekjempelse av ugraset – og det funker. Etter opptak selges poteten til faste kunder og fra selvbetjeningssalg  fra gårdens  melkerampe ved hovedveien. Mange hyttefolk som besøker  denne fantastiske naturen ved Børgefjells fot  bytter gladelig  sine penger mot  potet fra Skoglund gård.

Når det så gjelder grasdyrkinga så  er det visse hovedtilpasninger som gjelder.  For det første er det viktig  at  man gjør ting til rett tid, understreker Brynjar Dalen. Erfaringene har vist  at her ligger mye god økonomi.  Vårinnsåinga bør være utført før Jonsok. Høstgjenlegga bør være unnagjort innen midten av august. Seinere innsåing virker klart negativt på avlingsnivået  det kommende året, er  erfaringene fra  bruket.   Høymolebekjempelse har kontinuerlig fokus, både i gjenlegget, på enga og i åkerkantene.  Her  er det mekanisk  bekjempelse og handarbeid som gjelder; og med innsats over  årtier er høymole  en sjelden art på Skoglund.  Innsats i den såkalte rotlausuka har alltid vært viktig. Brynjar og Astrid poengterer at forrige brukarpar hadde nulltoleranse for høymole. Slik sett har denne kampen vært lett å videreføre.

I 2017 var det store overvintringsskader. En god nabo med toppmoderne utstyr tok  seg av innsåinga. Grønnforet  blir alltid sådd med sentrifugalsprederen. Her brukes vanligvis bygg og erter. Med så god kalktilstand som det er på garden og minimalt med problem med fuktige arealer så  har byggen stått bra på Skoglund. En vanlig tilpasning vil være å så  om lag 20 kg bygg og erter i en grønnforblanding pr dekar. Som dekkvekst så brukes 8-10 kg pr dekar av samme blanding.

I et normalår med relativt  liten fornying blir grasfrøa sådd med Nordland frømaskin, en  sjelden  tilpasning i dag. Med  frøsekken  på magen  så sås det i  kryss det med  stødig hand- og ganglag. Dette  er  i dag  en kuriositet,  der «mekaniseringskostnadene»  er tilnærmet 0. Men det fungerer. Tidligere blandet man grasartene selv på gården. Av en frømengde på  samlet om lag 3,5 kg  pr dekar så inneholdt denne vanligvis  0,5 kg kløver pr dekar, altså ca 14 % innblanding.  I dag brukes  det blandinga «Ekstra Vintersterk». Da denne allerede inneholder 10 % kløver så  blandes det inn litt mer kløver,  så samlet har man om lag  14-15 % kløverinnblanding. Dette  mener Brynjar Dalen er ei solid blanding godt tilpassa området.  

Ellers reflekterer Brynjar litt om sin egen praksis, sitat  - « Men det er nok slik at vi brukar mest vårgjenlegg, og det er på areal som har vore potet, eller åker i fleire sesongar, at vi brukar regimet med grønnfor først og så haustgjenlegg. Men eg trur og meiner at å ha grønnfor eller anna eittårige kulturar to år etter kvarandre, er lurt, for å kvitte seg med frøugras som løvetann og anna skit. Og eg meiner at på areal der det er snart å få kjøreskader kan det vera lurt å ta grønnforavling først, og så haustgjenlegg. Då slepp ein denne plagsomme kjøringa på gjenlegget!

Vi har raudkløver i haustgjenlegget, men oftast blir det dårleg resultat. Men eg tar den sjansen, blir det litt kløver som overlever så er det fint!».

Bruket  er  et tohøstingsbruk.  Stort sett  er det sikre og gode innhøstingsforhold. Og med  en særs bevisst bruk  av  traktor og høsteutstyr  på denne robuste morenejorda så  har man aldri  utfordringer som  yrkesfeller kan ha  på bæresvak jord  med myrjord og tidvis regnfulle somre.  I hovedsak legges  graset i en plansilo,  i tillegg så  høster man   noen tonn  høy på hesjer.  Dette er  en gammel  metode  som nesten er utgått. Litt høy har alltid vært greit for  en litt variert forseddel,  både for kalver og melkekyr.  Her skryter  ekteparet  av sine barn som gjerne  trår til med  litt innsats i forberginga, der  det  er meget nostalgisk og  sosialt  ved særlig høyonna. ikke bare er det trivelig, men om det  oppstår  tekniske utfordringer så er neste generasjon  flinke med slike.

Gjødslingspraksis

Når det gjelder gjødslingspraksisen så  står  hovedtilpasninga fast ved at det på enga brukes ca 12 kg N/daa ved vårgjødslinga og 5-6 kg N/ daa ved gjødslinga etter  første slått. For årtier tilbake var det ofte  brukt  Yaras 18-3-15 blanding ved begge gjødslinger. I dag  er det litt mer raffinerte tilpasninger der  bruken av  husdyrgjødsla og jordprøveresultat definerer tilpasninga sterkere.  Man har skilt lagring av urin og fastgjødsel. Urin, ca 1,5 tonn/daa, blir brukt på enga på tidlig vår, mens fastgjødsla  brukes i gjenlegget, inntil 7 tonn/daa,  og i potetlandet, inntil 2,5 tonn. Ved bruken av husdyrgjødsla og særlig  ved bruk av  urin  så   har man stort fokus på  å minimere nitrogentapet til lufta. Derfor hører spredning av urin og regnvær sammen. Skilt lagring  var det allerede fra fjøsen ble bygd i 1959.  Da fjøsen ble bygd på  i  midten av 1990 tallet så bidro bygningsplanlegger  Håkon Økland med  gode ideer om hvorledes oppsamlingskummene innenfor gjødselporten  skulle lages for å unngå lekkasjer. Brynjar Dalen   er glad for  ordninga med skilt lagring. Den har sine positive sider bl.a  for å unngå spredning av ugras.

Når innsåingsarbeidet er unnagjort så  er hovedtilpasninga at dette  blir  ei god og yterik eng de neste fem seks år, for deretter å fornyes. I denne tilpasninga ligger vanligvis også inne et vekstskifte der det etter høstpløying blir sådd potet i første året, deretter vårinnsåing med  grønnfor og påfølgende høstgjenlegg samme  år. Både avlingsmessig og ift ugrasbekjempelse har dette vist seg å være ei god tilpasning.

Jordprøvene  har vist en jevnt god  næringstilstand.  På åtti- og nittitallet var det stort fokus på  kalking. Derfor ble jorda  godt oppkalket. De siste års jordprøver viser en solid kalktilstand med  pH verdier på fra 6,0-6,5. Derfor  er kalking ikke på programmet for 2018.  Brynjar Dalen lar seg faktisk undre over at  kalktilstanden har holdt seg så stabilt over mange år.

Beitebruken

Det er intet å legge skjul på at ekteparet har stort fokus på bruk av egne  ressurser. Det betyr at  god grovforproduksjon både ved engbruken  og  beitebruken står sentralt.  Når det gjelder beitebruken så  er oppforing av  kastrater på  beite viktig. Videre er sommerproduksjon av melk på fellesbeitet viktig.  Dette gir som nevnt meget god tilpasning til melkepris samt at det holder kraftforkostnadene godt i sjakk.  Bak denne beitetilpasninga der  påpasselig stell og gjødsling er viktig så   forutsetter dette konsentrert vårkalving i månedsskiftet april-mai.

Respekt  for ulike tilpasninger

Etter  en meget hyggelig faglig gjennomgang der  man prøver å skimte inn mot tilpasningene i kommende vekstsesong er det tid  for å avslutte. Brynjar og Astrid  uttrykker stor  respekt for ulike tilpasninger  i landbruket, der deres tilpasning  er  tilpasninger  til et bruk  med relativt beskjedne  arealressurser, og der  de ikke har hatt stort fokus  om å bli større, men  å gjøre gode tilpasninger der  arealbruk  og arbeidskraften har stått sentralt.  De legger dog ikke skjul på at de mener  at en del av  dagens norske landbruk har blitt et sterkt, kanskje for sterkt, kapitalintensivt  opplegg der for mye  av forgrunnlaget er av utenlandsk herkomst.  Paradokset  er også at  den del av dem som har  valgt å bli store volumprodusenter har betydelige  avstandskostnader ift drifta av fjerntliggende  arealer.  Kanskje er dette et  «diesellandbruk» som ikke helt henger sammen ?

Fra agronomutdanninga  på slutten av 1970 tallet minnes de også godt beskrivelsen  av husdyrgjødsla  som «bondens gull».  Dagens  fokus   har blitt klima- og miljøutslipp, der  det lages FIS-regnskap der husdyrgjødsla og drøvtyggerne  storfe og sau  får mye negativ oppmerksomhet.  De avslutter derfor praten med å stille spørsmålet; hvilket  nordlandslandbruk ville  man fått uten godt grovfor, sauer og kyr?

 

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.