Tromslandbruk med utviklingspotensial

06.04.2017 (Oppdatert: 10.04.2017) | Nyhet

Tromslandbruket er unikt. Fylket har noen av de beste utmarksbeitene i hele landet og er landets ledende geitfylke. Her produseres jordbær under midnattssola. Utfordringene er likevel mange – det samme er utviklingsmulighetene.

Nordnorsk kulturlandskap. Foto: Ingvild Lauvland Høie, NLR Nordland

Utfordringer, utviklingsmuligheter og fremtida for Tromslandbruket, samt flerbruk av utmarka, var hovedtemaene under Arktisk landbrukskonferanse i Tromsø 29. og 30. mars. Arrangør var Fylkesmannen i Troms og Troms Fylkeskommune.

 

Fokus på fremtidsrettet landbruk
Ola Hedstein i Norsk landbrukssamvirke innledet første dag med det han selv mener er den faktiske realitet om norsk landbrukspolitikk per i dag: rot og uvisshet. Stortingsdebatten og selve vedtaket om den nye jordbruksmeldinga er satt dagen før jordbruksforhandlingene begynner – og ingen veit egentlig noen ting, ifølge Hedstein. MEN – det vi vet er at norsk landbruk er i særklasse. I Norge har vi seks unike og bærekraftige fortrinn: lite medisiner, lite plantevernmidler, god dyrehelse, god plantehelse, lite klimaavtrykk og et transparent system.

Vi har og må fortsette å satse på en fremtidsrettet jordbruksproduksjon i Troms og resten av landet! Hvordan? Dette spørsmålet fikk Troms fylkes listetopper til Stortingsvalget i 2017 bryne seg på i politisk debatt, ledet av Kato Nykvist fra Nationen.

 

Utfordrende eiendomsstruktur – flerbruk av utmark
Hovedutfordringene Tromslandbruket i dag står overfor omhandler spesielt eiendomsstruktur, jordvern vs. by/tettstedsutvikling og liten grad av investeringer/fornying. Eiendomsstrukturen har lange historiske røtter – her ble teigene en gang oppdelt i smale striper fra fjære til fjell slik at alle skulle få like mye god (og dårlig) jord. Disse teigene er igjen blitt delt opp ettersom antall etterkommere har økt. Jordskiftedommerne Liv Nergaard i Hålogaland lagmannsrett og Trygve Pedersen i Nord-Troms jordskifterett kunne fortelle at det ikke er uvanlig med eiendommer hvor flere titalls personer, gjerne over hele Norge, står som eiere. Dét skaper utfordringer når for eksempel ei hytte skal bygges – eller en bonde vil leie eller kjøpe jord. Dessuten er det viktig å være klar over forhold som omfatter beiterett, gjerdeplikt, reindrift og allemannsretten.

 

Utviklingsmuligheter
Samtidig som utfordringene er tydelige, står utviklingsmulighetene i kø. Ordfører Nils Foshaug i Målselv kommune delte av sine erfaringer med en vellykket utvikling av skogbruket i Målselv, mens Kvæfjord kommunes ordfører Thorbjørn Larsen kunne fortelle hvorfor Kvæfjord lykkes med å utvikle landbruket. Begge kommuner har engasjerte medarbeidere, prosjektaktivitet og investeringsvilje.
Viktig er det også for Nord-Norge i sin helhet i mye større grad må fremme og fremsnakke seg selv som matregion. Her er Innovasjon Norge Arktis på banen.

 

Engasjement
Konferansen skapte engasjement og interesse, samt forståelse for at en i Troms har betydelige utfordringer spesielt med tanke på eiendomsstruktur og klima - men også at løsningene finnes. Det er mye optimisme og pågangsmot blant bønder, i forvaltning, forskning og rådgiving!

Se videoen om hvorfor Kvæfjord kommune lykkes med å utvikle landbruket

Les mer om konferansen og se flere innlegg



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.