Formålet er å følge veksten i en kultur systematisk slik at man kan tilpasse klima, vanning, pinsering og næringstilførsel etter endringer i veksten.
Vekstregistering kan ha ulike potensialer:
- Få overblikk over utviklingen i produksjonen
- Verktøy til beslutningstaking
- Utgangspunkt for rådgiving
- Sammenlign avdelinger og sorter
- Enkel oversikt over tidligere års produksjon
Hva er vekstregistering i agurk?
Vekstregistering er en ukentlig registering av noen nøkkelfaktorer for vekst, på få planter som representerer kulturen.
Nøkkelfaktorer kan være antall frukter som settes hver uke, veksthastighet, hastighet på blomstring og stengeltykkelse.
Registeringene kan brukes direkte til å se på om man oppnår ønsket vekst hver uke. Samles i tillegg registeringene til sammenligning med tidligere registeringer, får man et enda bedre bilde av tilstanden i kulturen.
Sammen med nøkkelfaktorer for vekst, samles det også inn klimadata. Dette fordi veksten henger uløselig sammen med klimaet, og disse trengs for å vurdere tiltak fremover.
Hva trengs for å gjøre vekstregistering i agurk?
For å komme i gang med vekstregistering i agurk trengs:
- Papirskjema + penn
- Tommestokk eller målebånd
- Markering tusj
- Markering til å merke registeringsplanter, kan være fargerik tråd eller klype som kan følge tråden opp
- Skyvelære
Hvilke beslutninger kan man bruke vekstregistering til å ta?
Produksjonshastighet
En agurkplante kan sette opp til 7 nye blader i uken, vanligvis settes 5-7. Hvert nye blad gir også potensielt en til flere nye frukter, da agurkplanten setter en til flere frukter i hvert bladhjørne.
Telling av nye blader som settes hver uke sier noe om hvor god vekst planten er i, men gir også et frempek om hvor stor fruktbelastning planten skal håndtere i fremtiden.
Ved å telle nye blad og måle bredde eller lengde på blader, kan det tas en vurdering på om det er behov for pinsering av frukter og fjerning av blader i toppen av planten.
Pinsering av fruktanlegg
Da det er en direkte sammenheng mellom mengden lys hver plante får og hvor mye nytt plantemateriale som kan produseres, blir lyset en naturlig begrensing på produksjonen.
Et eksempel på regnestykke av fruktbelastning:
En tommelfingerregel* er at det skal brukes omkring 3000 joules/m2 for å produsere 1 kg agurk. Høster man agurker på 250-300 gram, trenger hver frukt 750-1000 joules/m2 for å produsere en frukt.
Har man en produksjon med 6 nye frukter i uka og en plantetetthet på 2 topper per m2, er fruktpotensialet 12 nye frukter i uken. For at disse fruktene skal kunne oppnå høstvekt, må plantene ha minst 9.000-12.000 joules/m2 i uken, i gjennomsnitt 1.200-1.700 joules/m2 om dagen.
Ser man frem tre uker og kan vurdere at man ikke kan levere den mengde lys som planten trenger, kan man ta bort hvert 2. eller 3. fruktanlegg. Dermed avlastes planten i god tid og man vil få færre aborter og jevnere vekst.
Denne reglen er bare gjeldene der plantene er sterke. Ved sykdom, dårlige klimaforhold, eller svake planter, kan det trengs opp mot 5000 joules/m2.
Pinsering av frukter kan også brukes i tilfeller der agurkplantene er svake i veksten og trenger avlastning for å komme seg. For eksempel ved pythium-angrep eller næringsmangel.
Generativ eller vegetativ vekst
En sunn kultur må holdes i balanse mellom generativ og vegetativ vekst. Blir planten for vegetativ, brukes all energien på å produsere store blader og sideskudd i stedet for frukter. Blir planten for generativ, blir topp og rot svak og fruktbelastningen for stor.
Måling av bladstørrelse og stengeltykkelse, samt hvor tidlig blomster åpnes og tilvekst gjennom uken, gir et bilde av om plantene er mest vegetative eller generative. Styring av klima og næring kan være med på å rette opp en eventuell ubalanse.
Vekstregisteringsverktøy
Norsk Landbruksrådgiving Viken har utviklet et Excel-ark som kan brukes til vekstregistering i agurk. Dette er tilgjengelig for medlemmer, og kan fås tilsendt ved å kontakte en av våre rådgivere. Det anbefales at verktøyet brukes i samarbeide med rådgiver for å få best utbytte av arbeidet.
Det finnes flere ulike versjoner av registreringsskjema for vekstregistering, de ser ulike ut, men er ofte veldig like. Det er ikke så viktig hvilke skjema man bruker, det som er viktig for å få godt utbytte av arbeidet er:
- Tenk på forhånd over hva formålet med vektregistreringen er, hva skal oppnås
- Sett av tid til å gjøre registeringer hver uke
- Registeringer bør gjøres av samme person og på samme måte hver gang
- Sett av tid til å se på resultatene
Får man ikke brukt registeringene til å ta beslutninger for produksjonen, er det bortkastet arbeid. Det samme gjelder om registeringene gjøres halvveis.
Vekstregisteringene er omtrentlige mål, og de enkelte registreringene man samler inn, kan ikke brukes alene. Det er endringene i kulturen fra uke til uke som er grunnlaget for bruk av registeringene. Derfor må man være nøye med at registeringene gjøres likt fra uke til uke. Det beste er at registreringene gjøres av samme person hver gang.
Hvilke registeringer trenger man å gjøre?
Det kan være lurt å diskutere registeringer med en rådgiver før man går i gang, så man er sikker på at man får registrert den informasjon man trenger for å svare på de spørsmålene man har.
Man kan velge å gjøre alle registeringer som det er lagt opp til i registeringsarket. Det er også mulig å velge ut enkelte parameter som man vil fokusere på, og bare registrere de, man da må man sikre seg at man ikke mister informasjon som brukes til å beregne enkelte parameter i Excel-arket.
Referanser:
*Informasjonen er hentet fra innocrop.com og samtaler med Herman Hermans i Inncrop Consulting.
