Forskjellig strengbredde ga liten effekt på fortørking av gress

18.12.2020 (Oppdatert: 25.01.2021) Wolfgang Dohrn

Fortørking av gras gir mange fordeler som billigere transport, mindre lagringsplass, mindre plastforbruk, bedre handtering og mer stabil kvalitet. Vannet som fjernes under fortørkingen gir mindre volum, vekt og mer oppkonsentrering av næringsstoffer i silomassen.

Illustarsjonsfoto Foto: Wolfgang Dohrn

I grashøsting er to-trinns høsting blitt vanlig. Det betyr at graset legges i streng og fortørkes på bakken før det plukkes opp. I senere tid har grasriver som sprer eller samler gras blitt veldig vanlig. Fortørking av gras ved silolegging bør i seg selv ikke være høyere enn til ca 30 % ts (tørrstoff) for at graset skal pakke seg godt og silomassen ikke skal bli utsatt for varmgang. Ved høyere ts% er rundballepressing anbefalt. Med tanke på transport over lengre avstander er det uansett billigst med et godt fortørket surfôr. Prisen på transportert fôrenhet pr km er lavere, innpakking av et tørrere fôr gir mindre plastforbruk pr fôrenhet. Rådgivingstjenesten får stadig vekk spørsmål om rett bruk, lønnsomhet ved bruk av river og om resultatet vil rettferdiggjøre innkjøpsprisen.  

NLR Nord Norges prosjekt «Betydning av nordlig klima og høstemetoder på kvaliteten av

grasgrovfôr»

I et agronomiprosjekt, i regi av NLR Nord Norge, er fokuset satt på blant annet fortørkingsgraden i gras ved forskjellig strenglegging. Tre feltforsøk er anlagt for å registrere fortørkingen over tid ved forskjellig tørkeoverflate. På Tjøtta, Sortland og i Målselv. Prosjektet er støttet av blant annet Fylkeskommunene i Nordland og i Troms og Finnmark, samt OfotLab og andre lokale aktører.

Registreringen av fortørkingsgraden over tid ble gjennomført i førsteslåtten 2020. I alle tre forsøk ble det brukt en skiveslåmaskin m/stengelbehandling hvor strengbredden kunne reguleres. Tre forsøksledd ble satt opp; ett ledd med smalstreng, ett med breistreng og ett med bruk av sprederive i smalstreng. Sprederiven ble kjørt få timer etter nedleggingen i alle forsøk. Registrering av fortørking i alle leddene foregikk over 20 timer etter nedlegging.

Vindhastigheten i alle tre forsøk var på maks 2,5 m/s, minst vind i Målselv. Nedbøren under registreringen var minimal, kun i Målselv ble det registrert 1,4 mm om natten. Værdataene ble tatt fra de lokale målestasjonene i LandbruksMeteorologisk Tjeneste (LMT)

 

 

 

 

Slik som figurene 1-3 viser er det liten forskjell på fortørkingsgraden uansett bredde på strengen, bruk av sprederive eller geografisk plassering av forsøksfelt, i 12 timer etter strenglegging. Et annet fellestrekk er at fortørkingsgraden følger temperaturen, tydelig vist på Sortland og i Målselv.

Det kan antas at høye temperaturer kombinert med liten tørrstoffavling, som vist i forsøket på Tjøtta, gir rask fortørk uavhengig strengbredde og tørkeoverflate. Dette vil allikevel ikke forklare den samme fortørkingshastigheten i forsøkene på Sortland og i Målselv ved heller vanlige avlinger og moderate sommertemperaturer. 

I dette forsøket registrerte vi at bruk av sprederive, få timer etter strenglegging, ikke har gitt noe særlig utslag i sammenligning med smal- og breistreng. Først ca 20 timer etter behandling ser vi en tendens til raskere tørk på dette leddet. Dette gjelder mest for felt på Sortland og i Målselv. Flere registreringer er gjennomført i prosjektet og blir presentert ved et senere tidspunkt.

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.