Steingjerder – evige kulturminner i jordbrukets kulturlandskap?

22.01.2020 (Oppdatert: 22.01.2020) Ellen-marie Winther

Kanskje har du sett flybilder over lyngheier i Storbritannia, med kilometerlange steingjerder? Eller vært på Jæren og sett lange steingjerder? Også i Nord-Norge har vi steingjerder. Denne artikkelen skal se nærmere på tradisjonen, restaurering av dem og hvilke støtteordninger som finnes for deg som eier av slike kulturminner.

Innmarksgjerde fra Jomfruland. Gjerdet er rullesteinsgjerde med morenestein. Foto: Erlend Åsgard Marthinsen.

Øya jeg bor på, Hadseløya i Vesterålen, er full av steingjerder, men flere av dem er det lenge siden noen har vedlikeholdt. Og det er ikke så rart: staur og stål har tatt over funksjonen steingjerdene en gang hadde. Likevel representerer steingjerdene jordbrukets kulturlandskap, og staten har bestemt at de som tar vare på jordbrukslandskapet kan få støtte til å gjøre det – det er noe vi vil ta vare på til fremtidige generasjoner.  

 

Jordbrukets kulturlandskap – arbeidsomme forfedre og moderne kompetanse

I jordbrukets kulturlandskap finner vi ikke bare steingjerder møysommelig murt opp, men også grunnmurer, låvebruer, og møkkakjellere og gruer og bakerovner på større gårder. Går vi nærmere havet finner vi også brygger murt i stein.

De eldste steingjerdene vi kjenner til i Norge er fra eldre jernalder, som var mellom 500 år før Kristus og 600 år etter Kristus. Steingjerder har fungert både som eiendomsskiller og som skille mellom utmark og innmark. Espen Marthinsen, en av nestorene i steinmur-miljøet i Norge, opplyser i en artikkel utgitt av Riksantikvaren, at de fleste innmarksgjerdene vi ser av stein i Norge i dag er bygget i forbindelse med jordreformen i 1857. Denne reformen førte til større teiger enn før og eldre steingjerder ble tatt ned og flyttet. De fleste steingjerder vil derfor være bygd etter dette, men unntak finnes sikkert.  

Espen Marthinsens nevø, Erlend Åsgard Marthinsen har i løpet av året funnet veien til Vesterålen og bosatt seg her. Erlend har gått i lære hos sin onkel og selv blitt en ressurs innen restaureringsarbeid med stein. Han har i flere år drevet med antikvarisk istandsetting av eldre murverk, med kunnskap om riktige materialer, verktøy og autentisitet, samt rådgiving i steinmuring. Erlend forklarer at det fins flere typer steingjerder.  Dobbelvanget mur – med en kjerne i midten, også kalt kistemur, og enkeltvanget mur. Noen steder har murene hatt forskjellig form inn mot innmarka og ut mot utmarka.

 

Stein står stille

Steingjerder er ikke bare pene å se på i landskapet. De kan bidra til økt biologisk mangfold ved å skape le for vind, og slik tilrettelegge for varmekjære planter som får varme fra steinen og ellers ikke ville kommet opp i værharde omgivelser. De kan motvirke jorderosjon og gi le for dyr. I dag kan mange steingjerder se ut som de har krympet hvis vi kunne ha sammenligna med hvordan de var da de ble bygd av våre forfedre. Stein kan derimot ikke krympe. Det er jordsmonnet som har økt etter årtier med akkumulering av biologisk materiale. Ved restaurering har man ofte funnet steingjerdets fundament et godt stykke under det som er i dag er overflaten på jordet.

Når det gjelder skjøtsel og støtte vil faktisk de fleste eldre murte strukturer knyttet til jordbrukets kulturlandskap få støtte – på litt forskjellige måter. Vi vil her gå nærmere inn på steingjerder.

 

Forskjellige støtteordninger

Avhengig av i hvilken stand steingjerdet er i, er det forskjellige ordninger du kan søke på:

 

Regionalt miljøtilskudd (RMP)

Er gjerdet ditt nogenlunde helt, og fritt for vegetasjon kan du gå rett til regionalt miljøtilskudd. Fylkesmannens krav er da at det skal være i en slik tilstand at det framstår som et gjerde. Tilskuddet gis per løpemeter. For søknadsomgangen 2019 var den foreløpige tilskuddssatsen kr 25 per meter i Nordland og 15 kr per meter i Troms & Finnmark. Endelig sats fastsettes av Fylkesmannen før utbetaling 12.03.2020.

Det kreves at steiner som har falt ned legges opp igjen, og at busk og kratt ryddes bort fra hver side av gjerdet (eller den siden du er grunneier av eller har avtale med grunneier om å skjøtte, men minimum én side). Steingjerdet må være minimum 50 cm høyt.

Flere detaljer om tilskuddsordningen slik den var i 2019 får du for eksempel i Veileder for regionale miljøtilskudd i jordbruket i Nordland, punkt 2.3.4, og var for 2019  hjemlet i § 17 i forskrift om regionalt miljøtilskudd, Nordland. Hvert fylke har sin egen veileder. Det lages nye veiledere for hvert år, du bør søke opp for ditt fylke via Fylkesmannen sine nettsider i løpet av våren 2020.

Likt for alle er at du må bruke søknadsskjema til regionalt miljøtilskudd i Altinn og tegne inn steingjerdet i kartet. Søknadsfristen i år var 15. august i Nordland og 15. oktober i Troms og Finnmark. I løpet av våren 2020 vil det bli avklart om også Nordland innfører 15. oktober som søknadsfrist for miljøtilskudd. Følg likevel med på nettsidene til Fylkesmannen for å holde deg oppdatert på frister der du bor.  Nederst finner du link til begge fylkenes veiledere for 2019.

 

SMIL – spesielle miljøtiltak i jordbruket

Den andre muligheten er å søke om tilskudd via SMIL-midlene. SMIL står for Spesielle miljøtiltak i jordbruket, og er midler som skal gå til tiltak som går utover det som kan regnes som vanlig drift.

Kanskje har du steingjerdet ditt falt sammen? Eller mye vegetasjon og trær har fått gro og ta overhånd? Da kan du søke SMIL-midler for å restaurere det. Det har blitt gitt midler til restaurering av steingjerder. Det er også gitt SMIL-midler til rydding av vegetasjon ved sterk nedgroing. Du kan også søke SMIL-midler til å utarbeide en skjøtselsplan.

I søknaden om SMIL-midler må du blant annet lage et kostnadsoverslag/budsjett.

SMIL-midlene forvaltes av kommunen og søknadsfristene kan derfor variere. Ta derfor kontakt med din kommune for å få vite mer om søknadsfristen hos deg. Du søker via Altinn.

 

Andre støtteordninger

For større økonomiske prosjekter kan man sjekke ut Kulturminnefondet, og Fortidsminneforeningen. Også Sparebankstiftelsen har gitt penger til slike prosjekter.

 

Komme i gang med istandsetting av steingjerdene

Det er mange alternativer for deg som vil sette i gang. Dersom du vil gjøre restaureringsarbeidet selv, kan du begynne med å lese Espen Marthinsens artikkel om restaureringsarbeidet. Dersom du ønsker å sette steingjerdet i stand, men ikke vil gjøre det selv, fins det aktører i markedet som kan gjøre det for deg. Støtte til dette fås blant annet gjennom SMIL. Et tredje alternativ er å bli vertskap til kurs i restaurering av steingjerder. Da spres kunnskap, og du får gjerdet ditt restaurert. Dette er en fin måte for eiere av kulturminner å komme i gang med istandsetting. Eiere av landbrukseiendommer i Utvalgt kulturlandskap i jordbruket, Skallan-Rå i Kvæfjord i Sør-Troms har høsten 2019 vært verter for et tredagers kurs i tørrmuring med en annen tørrmurer-nestor, Håkon Aase.

Dersom du har et prosjekt du ønsker hjelp til å søke midler til, eller ønsker å være vert for et kurs – ta kontakt med oss i Norsk landbruksrådgiving.

 

Støtte til skjøtsel i mange år

Når du først har fått gjerdet eller gjerdene restaurert, for eksempel gjennom SMIL-midler, eller en enkel rydding av vegetasjon og kratt dersom gjerdet ditt er i god stand, kan du legge inn steingjerdet i søknaden om regionalt miljøtilskudd de videre årene. Kravet er at du må holde vegetasjon nede (gjerne ved beiting) og at du rydder stein som faller ned.

Fra 2020 er det Landbruksdirektoratets intensjon at man skal slippe å tegne inn på kart hvert år. Her har det vært noe varierende erfaringer, så vi får håpe dette holder stikk.

Gjør man først arbeidet med å sette i stand gjerdet, og tar tiden med å søke regionale miljøtilskuddsmidler første gang, vil det ikke være store investeringer de neste årene for å få tilskudd for noe du likevel har.

 

Øyet som ser

Steingjerdene sier noe om hvor vi kommer fra. De sier noe om berggrunn og jordsmonn, om slit og om levemåter. De utgjør jordbrukets kulturlandskap – et landskap vi påvirker også i dag. Steingjerdet jeg så til og fra ekstrajobben som student, Riis gård i Nordby i Akershus, fikk i 2007 Fortidsminneforeningens kulturvernpris for Follo. Kanskje kan denne artikkelen inspirere grunneiere i Nord-Norge til å se litt nærmere på noen av disse gamle, stumme, kulturminnene. Kanskje bidrar du til å videreføre disse sporene til de som kommer etter oss igjen.   

 

 

Bilde 1: Middelaldermur med drenerende overflate på Kråkstad kirke i Ski i Akershus. Steinen er granitt, gneiss og noe sandstein og er reststein fra gårdsdriften. Bildet viser en avsluttende topp på en kistemur.  Foto: Erlend Åsgard Marthinsen.

 

Bilde 2. Viser samme mur som i bilde 1, men denne gangen forband med rullestein. Foto: Erlend Åsgard Marthinsen.

 

 

Bilde 3. Middelaldermur av sandstein og rombeporfyr på Tanum kirkegård, Bærum. Én vange er punktvis restaurert, forbedret kjerne. Foto: Erlend Åsgard Marthinsen.

 

Bilde 4. Man må godta svingninger osv på grunn av autensiteten, slik at man ikke ødelegger kulturminnet, sier tørrmurer med kunnskap om antikvarisk istandsetting, Erlend Åsgard Marthinsen. Bildet viser oppretting og utbedring på middelaldermur på Svartskog kirke i Oppegård i Akershus. Foto: Erlend Åsgard Marthinsen.

 

 

Kilder:

Riksantikvarens informasjon om kulturminner 2.2.1 Gamle steingjerder, Riksantikvaren 2007.

Østlandets blad, Vernepris for 60 meter steingjerde, 29. april 2008.  

Fylkesmannen i Nordland – landbruk og mat – tilskudd innen jordbruk og skogbruk – vi oppfordrer søkere til å benytte elektroniske skjema i Altinn  

Fylkesmannen i Troms og Finnmark – landbruk og reindrift – miljøtiltak i jordbruket-kulturlandskap og forurensning – Skallan-Rå utvalgte kulturlandskap: Kurs i tørrmuring høsten 2019.

Fylkesmannen i Nordland – landbruk og mat – miljøtiltak i jordbruket – søk på regionale miljøtilskudd i 2019: Veileder regionalt miljøtilskudd 2019 for Nordland  

Fylkesmannen i Troms og Finnmark – landbruk og reindrift – miljøtiltak i jordbruket-kulturlandskap og forurensning –  Regionale miljøtilskudd: Veileder til forskrift om regionale miljøtilskudd for Troms & Finnmark 2019

Fylkesmannen i Nordland. Regionalt miljøprogram RMP for Nordland 2019-2022.

Skjøtsel av steingjerder - støtteordninger

Regionalt miljøtilskudd – for ordinær skjøtsel.

·       Søk via Altinn søknadsfrist 15. august eller 15. oktober 2020 (følg med).

·       Det må tegnes i kart i søknadsløsningen eller legges ved kart.

·       NB! Samme frist som produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, men ikke samme søknad

·       Hvert fylke kan ha ulike vilkår. Sjekk derfor ditt fylkes veiledere.

 

SMIL – for restaurering og større tiltak.

·       Fortløpende søknadsfrist – søknad via Altinn.

Søknad må blant annet ha beskrivelse av tiltaket og budsjett/kostnadsoverslag.

 

Hvordan søke elektronisk

Fylkesmannen i Nordland har laget en enkel oppsummering om hvordan du søker elektronisk på blant annet SMIL-midler:

- Gå til siden www.altinn.no på internett
- Logg deg inn med MINID, BANKID e.l.
- Velg landbruksforetaket ditt som Aktør
- Klikk på menypunktet Alle skjema øverst på siden
- Søk opp og velg tilskuddsordningen du vil søke på
- Legg inn informasjonen det spørres etter
- Last opp nødvendige vedlegg
- Send inn

 

 

Tørrmurer med antikvarisk kompetanse i Vesterålen

Erlend Åsgard Marthinsen, tlf. 924 38 365

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.