Søppelhåndtering i landbruket

25.06.2020 (Oppdatert: 25.06.2020) Knut Alsaker

Landbruket produserer store mengder med avfall hvert år. Volummessig er plastavfall det som er mest utbredt. Dette avfallet må landbruket håndtere på riktig måte. I dag er det stort fokus på søppel. Søppel er blitt «Big business» og riktig håndtering er en naturlig del av tankemåten i et moderne samfunn.

Ødelagt rundballe. Fjern rundballeplasten og lever til godkjent mottak. Komposter rundballen. Foto. Knut Alsaker

Landbruket er avhengig av at folk som ferdes i landet tar med seg søpla si. Man opplever at dyr skader seg som følge av søppel. Det kan f.eks. være metallrester i fôret som skader dyrene. Landbruket har en forventning om at samfunnet ikke kaster søppel i naturen. Da må landbruket også være sitt ansvar bevisst og sikre en riktig håndtering av avfallet som produseres.

Tidligere hadde de fleste en egen søppelplass hvor avfall ble dumpet. En viktig grunn for dette var at det ikke var etablert noen renovasjon ute i distriktene. Innsamling av søppel var mest vanlig i byene og tettbygde strøk. Distriktene måtte ta ansvar for sitt eget søppel.

 

Gode innsamlingsordninger

Regionale og kommunale avfallsselskaper er etablert i hele Nord-Norge. Disse selskapene har godkjenning for å ta imot og håndtere avfall. Ved å levere avfall til disse anleggene er man sikret at avfallet blir tatt hånd om på rett måte. En utfordring for mange kan være at enkelte kan ha litt reisevei for å komme til disse mottakene.

En god del av avfallet er gratis å levere fordi kostnaden for håndtering er betalt på forhånd gjennom avgifter. Rundballeplast er et eksempel på en slik innsamlingsordning som sikrer gratis levering. Annet avfall kan være gratis å levere fordi verdien av avfallet dekker kostandene med håndtering av dette. Metall er eksempel på slikt avfall.

Noe av avfallet som leveres må man betale for. Landbruket betaler ikke renovasjonsavgift på samme måte som private husholdninger. Som næringsaktør betaler man for det som faktisk leveres av søppel.

 

Plast

Landbruket er storforbruker av plast. Det brukes totalt 12 000 tonn plastemballasje til rundballer og siloer, sekker for gjødsel og kraftfôr, kanner til syrer og plantevernmidler m.m.  hvert år. Denne plastemballasjen kan returneres og brukes til nye plastprodukter. For hvert kg med plast som returneres spares det 2 kg med olje for å produsere nye plast.

Mest kjent er innsamling av rundballeplast. Det er i dag en ordning som sikrer at landbruket kan levere landbruksplast kostnadsfritt på godkjente mottak. Ca 83 % av rundballeplasten som selges hvert år returneres til mottakene. De resterende 17 % av plasten blir ikke rett håndtert. Landbruket bør ha et mål om å returnere 100 % av all rundballeplasten. Innsamling av plast fra husholdningen er på 25 %.

Det er viktig at rundballeplasten som returneres er fri for silorester og rundballenett. Forurensninger med fremmedstoff fordyrer håndteringen og kan på sikt medføre kostnader med levering. Det er viktig at alle som leverer landbruksplast retter seg etter kravene som stilles for levering.

Mange gårdbrukere har avtale med avfallsselskap om utplassering av containere for mottak av landbruksplast. Disse tømmes på anrop fra gårdbrukerne. Her kan flere gårdbrukere samarbeide om en container. Ta kontakt med ditt avfallsselskap og undersøk hvilke muligheter som finnes.

I Dalbotn i Sømna har gårdbrukere gått sammen om å tilrettelegge for levering av landbruksplast.  De har etablert eget returpunkt 

med container fra Retura.

Bøndene i Dalbotn i Sømna har gått sammen om å etablere en mottaksstasjon for rundballeplast. Tilrettelagt for enkel levering. Foto: Knut Alsaker

Leveringen foregår raskt og effektivt. Containeren er plassert inntil en utsprengt fjellvegg og ved å kjøre opp på en høyde kan man rygge inntil og tippe plasten opp i containeren. Leveranse av plast kan gjøres når det passer for bonden, og ikke de timene hvor returstasjonen i kommunen er åpen. Et eksempel på et flott fellestiltak.

Ødelagte rundballer som blir liggende med plasten på vil utgjøre en forurensing. Plasten tar lang tid å bryte ned. Det ødelagte graset som ligger innpakket, kan komposteres og bli jord igjen. Ta derfor av plasten og levèr den inn slik at plasten blir håndtert på rett måte.

 

Metall
Rundt omkring på gårdsbrukene står det ofte mye metall. Dette kan være maskiner som ikke lenger er i bruk; enten fordi de er utslitte eller fordi det er kjøpt nytt og mer moderne utstyr. Dette så vi tydelig for en del år siden hvor det var innsamling av metall fra landbruket.

Harva er ikke brukt på mange år. Søppel og klar for gjenvinning eller selges?. Foto: Knut Alsaker

Betydelige mengder med metall ble da samlet inn. Innsamlet metall går til gjenvinning.  
Rundt i utmark og beiteområder som ikke brukes til beite lengre, er det også en del metallrester fra nettinggjerder og piggtråd.

Slikt metall bør man ta ned og levere fordi dyr og folk som ferdes i naturen kan skade seg på dette.

Har du mye metall på gården, er det ulike firma som tilbyr seg å hente dette gratis.

 

Farlig avfall

Landbruket omgir seg med mye farlig avfall. Det er plantevernmidler, kjemikalier, spillolje, elektrisk avfall m.m. Alt dette skal leveres på godkjent mottak.
Plantevernmidler som ikke lengre er tillatt brukt, er det ingen grunn til å lagre på. Rydd opp og levèr slike midler på godkjent mottak. Det finnes mange eksempler på at slike midler står lagret i skap. Er du usikker på om plantevernmidler du har stående fortsatt er tillatt brukt, ta bilder av de ulike midlene og kontakt din rådgiver i NLR. De kan hjelpe deg.

En del elektriske komponenter, spesielt av gammel art, inneholder en del farlige forbindelser som PCP. Slikt EE-avfall skal kildesorteres og leveres på godkjent mottak.

Spillolje og batterier er også eksempler på avfall som det står mye av rundt på gårdsbruk.

Kostnader for levering av slikt avfall variere. Sjekk med flere mottakere før du leverer hvis det finnes i området.

Det beste tiltaket er å redusere mengden søppel som produseres mest mulig. Eksempler på slike gode løsninger er å ta imot ensileringsmidler og kraftfôr i bulk. Da slipper man tomme kanner og sekker som skal håndteres.

Lag deg gode rutiner på å håndtere avfall. Samle avfallet på et sted slik at du får god oversikt over mengden avfall du har. Da ser du lettere når du har nok avfall for å få levert det på godkjent mottak. Ved å levere med jevne mellomrom blir oppgaven med avfallshåndtering mer overkommelig. Kostnadene blir også jevnere fordelt med å levere årlig.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.