Slåttemark – trua naturtyper

28.08.2020 (Oppdatert: 28.08.2020) Gustav A Karlsen

Naturmangfoldloven åpner for å gi enkelte naturtyper en særskilt sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. Det er i hovedsak naturtypene kystlynghei, slåttemark og slåttemyr, som i dag har status som utvalgte naturtyper i Nord-Norge. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å ivareta trua arter, naturtyper og leveområder for ville pollinerende insekter. Grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå er målgruppen, og kan søke om tilskudd til å skjøtte slike arealer.

Slåttemark på Kalle i Lofoten. Foto: Gustav A. Karlsen

Skjøtselstiltak

Fra gammelt av ble naturmangfoldet oppretthold gjennom aktivt beite, lite eller ingen bruk av mineralgjødsel, og sein slått. Husdyrholdet var basert på at melk og kjøtt skulle produseres i beiteperioden, og på den måten var ikke gjengroing noe problem. Landbruket har i dag fått økte krav til effektivisering og produktivitet. Konsekvensen av dette er større og færre gårder. Samfunnet legger på denne måten opp til at viktige naturtyper som kystlynghei, slåttemyr og gammel slåttemark gror igjen, da de ikke er rasjonelle å høste. Med bakgrunn i denne utviklingen har ordningen med trua naturtyper kommet opp, og bønder og andre interesserte kan få støtte til å ta vare på slike områder.

NLR Nord Norge har fått midler til å stelle ei gammel slåttemark på Kalle i Lofoten. Der har vi hugd bort trær som skygger for planteveksten, området blir slått seint og på den måten får de ville artene sjanse til å sette frø. Arealene har blitt slått med tohjulstraktor midt i august, og plantene har blitt liggende på bakken og tørke i 10-12 dager. Deretter har vi raket feltet og fjernet den tørka avlingen. På den måten har frøene drysset av, og bidratt til økt biologisk mangfold.

I et tilstøtende område har en grunneier lagt ned et stort arbeid med å tilbakeføre området til slik det engang har vært. Dette området er høsta to-tre ganger hver sommer i tre år, og alt av høgvokste urter og sølvbunke er fjernet.

Etter hvert kommer det opprinnelige plantedekket tilbake, med stort biologisk mangfold. Fra å være en eng bestående av engrapp og kvein, har vi fått oppslag av blåklokke, gullris, blåknapp, føllblom, kvitkløver, småengkall, småmarimjelle, finnskjegg, gulaks og ryllik.

Trenger du hjelp til å få vurdert arealer som du kan tenke deg å skjøtte på denne måten, ta kontakt med din NLR-rådgiver. Vi kan hjelpe deg i gang.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.