Sats på husdyrgjødsel

25.03.2020 (Oppdatert: 25.03.2020) Wolfgang Dohrn

Husdyrgjødsel er en viktig brikke i gårdsdrift med husdyr og i miljøprogrammet. Større bruk med større mengder husdyrgjødsel kan drive kostnadseffektivt. Økte miljøkrav kan tilpasses ved endring i logistikken og myndighetene satser på miljøvennlig husdyrgjødselspredning

Stripespreder med tilførselslange. Foto: Wolfgang Dohrn

Begjær eller besvær

Husdyrgjødsel inneholder de fleste makro- og mikronæringsstoffer som plantene trenger for å vokse. Den er lett tilgjengelig på gårdsbruk med husdyrproduksjon, er et utmerket jordforbedringsmiddel med lett basisk pH, og næringskilde til et utallig og mangfoldig mikroliv i jorda. På grunn av et stort innhold av tungtløselig (organisk) nitrogen, har den i motsetning til handelsgjødseltyper en langtidsgjødseleffekt og er mindre utsatt for utvasking.

Behandling, lagring og bruk av husdyrgjødsla kan derimot være kostnadskrevende, og man er avhengig av andre faktorer, som værforhold eller jordas lagelighet, for å benytte seg av alle fordeler med den.

Ulikt næringsinnhold i gjødsla

Næringsinnholdet i husdyrgjødsla er svært forskjellig fra et husdyrbruk til det neste, avhengig av driftsformen, fôrmidler, lagring og vanntilsetting. Analyser og undersøkelser viser at melkeproduksjonsbruk kan ha ei husdyrgjødsel med høyere innhold av nitrogen og kalium enn ekstensive husdyrproduksjoner basert på vedlikeholdsfôring. Svineproduksjon gir ei konsentrert gjødsel med forholdsvis mye nitrogen og fosfor.  På grunn av ulikt innhold av næringsstoffer og uttynningsforhold med vann, kan en analyse av husdyrgjødsla spare bonden for mange kroner, og sørge for rett supplering med handelsgjødsel når man syr sammen et eget gjødselopplegg.

Dagens regelverk under evaluering

I forslaget til endringer i gjødselregelverket foreslår Landbruksdirektoratet et tak på fosfortilførselen på maks 3 kg fosfor pr daa, dette er 0,5 kg mindre enn dagens regelverk. Taket på 3 kg/daa skal etter hvert trappes ned til 2,5 kg/daa og mindre. Dette vil i praksis bety at man trenger mer spredeareal. For eksempel vil kravet til spredeareal i et melkebruk med 40 melkekyr (9000 t liter ytelse) og 30 øvrige storfe øke fra 200 daa til 350 daa.

Økt produksjon og økte miljøkrav krever tilpasninger

I de siste årene har miljøvennlige spredemetoder som nedlegging blitt mer vanlig på nordnorske gårdsbruk, allikevel er fanespredning den dominerende spredemetoden. Med miljøvennlige spredemetoder menes både at husdyrgjødsla blir nedlagt eller nedfelt i bakken, injisert eller moldet ned. Dette for å redusere tap av nitrøse gasser til luft, øke nitrogenutnyttelsen og for å være mer væruavhengig under spredningen. En N-klimakalkulator for husdyrgjødsel er lett tilgjengelig. Den forteller at man får best utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsla, og minst klimabelastning under kjølige temperaturer med nedleggings-/nedmoldingsutstyr, og med mye vanntilsetning for raskere infiltrasjon. Bruk av slangetilførsel vil øke kapasiteten på spredningen betraktelig, i tillegg til at jordpakking ved spredning blir redusert. Begrensning i utslipp av klimagasser fra landbruket er et av mange miljømål som blir stimulert gjennom tilskuddsmidler. Over nesten hele landet finnes det nå en RMP-ordning med fylkesvise satser som støtter miljøvennlig husdyrgjødselspredning.

Bedre agronomi og god økonomi i slangetilførsel og nedlegging

I et eget NLR Nord Norge-prosjekt om miljøvennlig husdyrgjødselhandtering, ser vi en tendens til større engavling på areal hvor husdyrgjødsel ble spredd med tilførselslange og nedleggingsutstyr sammenlignet med tankvognkjøring og fanespredning. Grunner for dette antas å være raskere gjødselvirkning, bedre nitrogenutnyttelse og mindre sviing av graset. Særlig i ny eng er forskjellen større, kanskje fordi man gjødsler mellom såradene og ikke på bladverket?

I samme prosjekt ble det også gjort en undersøkelse hvor det kom frem at man ikke tjener på slangespredning før logistikken er lagt til rette for det. Sentrale faktorer her er ekstra-/bufferlager, god arrondering rundt gjødsellageret eller effektiv flytting av gjødsla mellom lagre. Samarbeid på tilførselslange og nedlegger mellom 2 bruk peker seg ut som et veldig gunstig alternativ for å senke investeringskostnadene.

Trender

Transportkostnadene vil øke i takt med økt avstand til spredearealene eller kravet om økt spredeareal. Her må man se på muligheter for billigere transport. Lastebilflytting mellom lager og areal eller ekstralager kan være like interessant som levering til et biogassanlegg, hvis muligheten åpner seg. Et annet interessant alternativ er bruk av separatorer som til en viss grad skiller den våte og tørre fraksjonen i husdyrgjødsla. Det betyr at tørrgjødsla kan fraktes over lengre avstander til en mye rimeligere kostnad. Den våte fraksjonen blir lettere å kjøre gjennom slangetilførselen som til slutt gir enda bedre kapasitet ved spredning.

Konklusjonen er at det finnes nok teknologiske og logistiske muligheter for å drive rasjonelt, miljøvennlig og kostnadsgunstig allerede i dag for å imøtekomm fremtidige krav om husdyrgjødselhandtering.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.