Lysgroing av settepoteter til industri hos Anders Nordlund
Anders Nordlund ser på lysgroing som en forsikring som gir han muligheter for å ta gode valg både vår og høst
Solveig Haugan Jonsen
Lysgroing av settepotetene er nærmest en forutsetning for all tidligproduksjon av poteter i Norge, og ikke minst ved dyrking av poteter i Nord-Norge.
For 20 år siden var det også stort fokus på lysgroing av settepoteter generelt både til konsum og industri. Målet var å få potetene raskere i gang om våren for derved å kunne høste en moden, skallfast potet til et tidligere tidspunkt. En av løsningene når lysgroing i sekk ble lansert var å lysgro potene utendørs deler av døgnet, eller permanent ute under dekke av plast.
Ideen til utendørs plasthus ble trolig først unnfanget og utprøvd på Hveem Forsøksgård på Toten. Flere produsenter fulgte opp med lysgroing av sine settepoteter på samme vis. Metoden krevde stor innsats med stabling og rigging av sekker og kasser. Den største utfordringen lå nok likevel i å sikre jevn temperatur i plasthuset gjennom døgnet og vokte potetene mot nattefrost. Mange potetprodusenter gikk lei og solgte lysgroingsutstyret.
En må gjøre det en har tro på
Et intervju med Anders Nordlund viser at potetprodusenten Anders har en gjennomgående tanke med hele sin produksjon av Innovator. Det meste henger sammen med alt, og målet om langtidslagring av kvalitetspoteter er spikret fast. Det starter med oppformering av settepotetene og fortsetter med beising, lysgroing, og at groene beholdes på gjennom setteprosessen.
Ga ikke opp
Anders Nordlund på Granmo i Nes (Romerike) er en av produsentene som startet med lysgroing i plasthus. I motsetning til mange andre ga Anders ikke opp lysgroingen.
Nytt potetlager på tidlig 2000-tall ga plass og muligheter for å styre temperatur og lys på en helt annen måte under kontrollerte forhold. Lysgroing av poteter i stor skala er likevel ikke noe som gjør seg selv. Dette er et merarbeid du både må ha tro på og være motivert til å gjennomføre.
Anders Nordlund ser på lysgroing som en forsikring som gir han muligheter for å ta gode valg både vår og høst. Valg som gir trygghet for at avlingen oppfyller kvalitetskravene og som lagrer godt.
Målet er langtidslagring av kvalitetspoteter
Nordlund setter Innovator med rulleskjær uten bruk av etterredskap på setteren. Det etterlater en liten drill slik at potetene spirer raskest mulig. Hyppestrategien går ut på å hyppe 2 ganger. Risikoen er å få utført andre gangs hypping hvis det blir mye nedbør.
Anders peker på at det meste handler om stadig å gjøre vurderinger ut fra situasjonen i åkeren. Derfor har han blant annet målt nitrat i bladstilkene, og han har fulgt opp med flytende gjødsel for å få vekst i den perioden potetene skal vokse. Samtidig har målet vært å stoppe slik at nivået i planta har kommet under 1000 ppm for å få naturlig avmodning. Anders peker også på at vekstavslutning er blitt mer utfordrende med nye kjemiske midler som krever lenger nedvisningstid. Nordlund tør ikke å knuse riset i Innovator og la åkeren stå lenge på grunn av fare for lys og grønne poteter. - Jo mer modne potetene er jo raskere går også vekstavslutningen med kjemisk midler. Om lysgroing totalt sett er lønnsomt har jeg ikke bevis på, men det er en forsikring. En må gjøre det en har tro på, sier Anders Nordlund.
Lysgror 60 % av arealet med Innovator
Anders Nordlund driver ca. 1500 dekar jord, hvorav 500 dekar er poteter og resten korn. All potetproduksjon går gjennom Gartnerhallen. På gården dyrkes Innovator til Findus, og Asterix og Colomba til Hvebergsmoen Potetpakkeri. I tillegg dyrker han Fakse til Bama Industri.
Nordlund kjøper normalt inn 15-16 tonn med sertifiserte settepoteter til arealet med Innovator, som oppformeres ett år og settes på kontraktsarealet året etter. Nordlund bruker denne strategien i alle sorter med unntak av Asterix, hvor alle settepotetene til produksjonsarealet ofte kjøpes inn som ny sertifisert vare på grunn av skurvproblematikk.
Anders forteller at han tidligere lysgrodde flere sorter. Nå velger han å lysgro kun sorten Innovator. Volumet settepoteter som lysgros er ca. 40 tonn. Det dekker settepotetbehovet på 120 dekar, eller ca. 60 % av produksjonsarealet med Innovator. På lenger sikt kan han tenke seg å lysgro mer. Kanskje også lysgro poteter til konsum. Nordlund innser at lysgroing av et større volum forutsetter at planene om mer lagerplass for potet, og korntørke med kjørbart golv, snart må bli realisert.
Før stativene settes inn er det hengt opp lekter under taket for feste av lysarmatur. Per dato har Nordlund totalt ca. 100 lysarmatur koblet til kontakter festet til bord som ligger oppå stativene. Lektene henger så høyt at en kommer under med trucken.
Etter hvert som stativene settes på plass blir det tredd «spyd» ned i noen av grosekkene. Spydene bidrar til styring av ventilasjon slik at det er mulig å holde ønsket temperatur i rommet. Når stativene er på plass blir det også lagt lysarmatur på gulvet som lyser opp mellom sekkene. Lysstyrken måles mellom sekkene og bør som minimum være 100 lux.
Våren 2022 testet Nordlund ut bruk av LED-lys i strimler i tillegg til lamper med LED. Strimlene er kjekke fordi de er enkle å henge mellom radene med sekker. Strimlene leveres i ruller av 25 meter. Våren 2022 ble det kjøpt inn 10 ruller med LED-strimler som gir hvitt lys. Nå har Nordlund bestilt 12 ruller i tillegg. Videre har han planer om å kjøpe strimler med LED som gir rødt lys.
Anders forteller at han følger spent med på forskningsprosjektet som er igangsatt i samarbeid mellom NIBIO Tromsø ved Jørgen Mølmann som prosjektleder og NLR Nord Norge ved Kristin Sørensen.
Anders Nordlund ser behov for et tilsvarende prosjekt med testing av ulike typer LED-lys i sorter til industri og konsum. En av de store fordelene Nordlund ser med bruk av LED-lys er at LED bruker mindre strøm og gir mindre varme. Det gir igjen mindre opptørking, og det er enklere å holde høyere luftfuktighet i rommet. Målet er derfor å erstatte all armatur med LED-strimler fra neste sesong.
I potetlageret på Granmo i Nes blir en av lagercellene brukt til å lagre konsumpoteter og settepoteter. Når det nærmer seg april er lageret normalt tømt for konsumpoteter. Det er nå Anders Nordlund starter arbeidet med å gjøre klar til lysgroing av settepoteter i lagerrommet som har en grunnflate på 18 x 22 meter.
Denne sesongen har Anders byttet ut den gamle fire-raders potetsetteren fra 2001 med en ny brukt setter fra 2010. Den gamle setteren hadde opplegg for flytende beis på setteren. Denne våren er settepotetene beiset på rullebord før potetene er fylt over i lysgroingssekkene.
Til å fylle sekkene benyttes en fronttank på traktoren. Dette er en gammel rullebunnstank fra en Faun. Kassen med settepoteter fylles opp i tanken. Bunnbeltet kjøres forsiktig mens en person står på en rampe og ordner fylling av sekken. En sekk tar ca. 80-100 kg poteter. Nordlund velger å snøre sekken litt inn slik at sekken blir smalere for å få mer lys inn til potetene.
Sekker og stativ fylles ved oppstilling på en betongplate utenfor lagerporten. En egen truck med en spesiell festeanordning kjører stativene med sekker på plass inne i lageret. Hvert stativ tar ca. 700-800 kg settepoteter. Det er 2 mann, 2 trucker og 2 traktorer med frontlaster som gjør jobben med å fylle sekkene på stativ og sette disse på plass til groing.
Nordlund fyller sekkene og setter de til groing ved påsketider, normalt rundt 1. april. Temperaturen i lysgroingsperioden ligger rundt 10-12 grader, men noe lavere i starten. Normalt regner Nordlund rundt 5-6 uker lysgroing før setting. Målet er å etablere korte og robuste groer som sitter godt fast til settepoteten. Han har erfart at groene ofte får bedre feste utover i lysgroingsperioden.
For å beholde mest mulig av groene på blir hengeren med stativ kjørt ut på jordet. Sekkene åpnes i bunn over setteren. Nordlund forteller at noen groer kan henge igjen i sekken, og noen groer blir liggende igjen i settebrønn. Han registrerer likevel at de lysgrodde potetene kommer før de som ikke er lysgrodd. - Om det er en varmeeffekt eller effekt av at groen er bevart er vanskelig å si, sier Nordlund, men fordelene slik han ser det er ikke bare knyttet til tidligere oppkomst, mer moden potet og høyere tørrstoff.
Generelt fremhever han at lysgroing i seg selv reduserer risiko hvis settingen blir utsatt om våren. Det forklarer Nordlund med at settepotetene holder seg betydelig bedre i sekk enn i kasse. De ikke lysgrodde settepotetene kan sorteres senere enn de lysgrodde, og en har større valgfrihet om hvilke settepoteter som skal settes først og sist. Normalt venter Nordlund med å sette de lysgrodde til siste halvdel av setteperioden. Blir våronna kraftig utsatt vil setting av lysgrodde poteter ha mulighet til å ta igjen det tapte.
Rødt lys til lysgroing
I samarbeid mellom NIBIO Tromsø ved prosjektleder Jørgen Mølmann og NLR Nord Norge ved Kristin Sørensen er det satt i gang et prosjektet som skal se på lysgroing med LED-lys. Anbefalinger om krav til lys ved bruk av LED er noe av det prosjektet skal gi svar på. Det testes også ut bruk av rødt LED-lys. Så langt ser det røde lyset ut til å hemme lengdeveksten på groen. Se lenke nedenfor.
Anders Nordlunds mål for produksjon av Innovator er å kunne høste poteter som fyller kravet til størrelse og kvalitet. Det kan være utfordrende fordi områdene nord for Oslo har begrenset veksttid og det kan bli tidlig kaldt om høsten.
Nordlunds kontrakt er fordelt på uker i lagringssesongen. Noe av volumet skal leveres på høsten, og en betydelig del av volumet skal lagres lenge. En av hovedutfordringene ved å dyrke og lagre Innovator er at sorten er svak for fomaråte (Boeremia foveata).
Nordlund forteller at han ikke har hatt problemer med lagersykdommer i Innovator de siste årene. Han mener at det kan skyldes flere årsaker. Ett av tiltakene han peker på er innkjøp av kassevasker. Alle potetkassene blir vasket annet hvert år.
Det andre tiltaket er lysgroing av settepotetene der avlingen skal langtidslagres. Nordlund har ofte satt lysgrodde og ikke lysgrodde poteter ved siden av hverandre på samme skifte. Han ser at de lysgrodde potetene spirer ca. en uke tidligere, får tidligere størrelse og har litt høyere tørrstoff ved høsting. Det gir mulighet for å høste modne, skallfaste poteter for lager. Samtidig kan noe av de ikke lysgrodde potetene stå lenger å vokse og kan gjerne høstes på grønt ris når de skal leveres direkte, eller kun skal lagres en kort tid. Nordlund har også erfart at skallfaste poteter taper mindre vekt på lager på grunn av mindre flassing.
VIDEO: Med lysgroing kan du vinne fjorten dager om våren med oppspiring. Forutsetning er at du lykkes med lysgroinga, slik at groen sitter på under setting.
Potetenes utseende er blitt stadig viktigere for å konkurrere med importerte matpoteter. Men hvordan påvirkes skallkvaliteten av settetid og vekstavslutningsstrategi?
