De siste årene har klimaarbeid gjort sitt inntog i nærmest alle bransjer. Årsrapporter og handlingsplaner fylles av ord som klimanøytral, dekarbonisering og utslippskutt. Landbruket er intet unntak og i 2020 ble det digitale verktøyet Klimakalkulatoren lansert. Kalkulatoren gir hver enkelt produsent en oversikt over klimautslipp på gårdsnivå. Målet er at alle landbruksforetak skal ha tatt i bruk klimakalkulatoren og fått på plass en klimatiltaksplan innen 2025.

Det er en klar sammenheng mellom klima, landbruk og levekår for verdens befolkning. Uten et klima som muliggjør landbruk blir det ingen matproduksjon, og uten matproduksjon blir det ingen selvforsyning og matsikkerhet, men økt sult, fattigdom og krig. Klimaarbeidet som er satt i gang har nettopp som mål å sikre et klima det går an å produsere mat og overleve i.

Sammenlignet med andre planteproduksjoner er potet en klimavennlig vekst å dyrke. Mens for eksempel korn har et klimaavtrykk på 0,5 kg CO2 ekvivalenter per kg korn, har potet bare 0,07 kg, ifølge en nederlandsk studie (Potato Research (2011) 54: 355-369). Utslippstall i litteraturen kan variere ganske mye innen samme produksjon, så det er greit å ha i bakhodet at beregningene kan være gjort med ulike utslippsfaktorer og at forskjellige beregningsmodeller kan ligge bak tallene som blir presentert.

Ingen planteproduksjon uten utslipp

Landbruksdrift uten utslipp av klimagasser er umulig. Naturlige prosesser i økosystemer, som fotosyntese og celleånding hvor gasser tas opp og slippes ut av planter og dyr, er grunnlaget for alt liv og all landbruksdrift.

Litt over 70 % av utslipp direkte fra gårder er knyttet til husdyrproduksjon. Klimatiltakene det prates mest om i landbruket er derfor ofte rettet mot dette. Det er imidlertid også utslipp fra planteproduksjon, og da fortrinnsvis av gassene karbondioksid og lystgass. Her knytter 70 % av utslippene seg til det som skjer på jordet. Bondens valg av agronomiske løsninger har derfor stor betydning.

Når det gjelder lystgass er utslippskildene mange. Bruk av nitrogengjødsel, husdyrgjødsel, planterester, slam og kompost og gjødsel fra beitedyr er eksempler på kilder.

For CO2 er det tre hovedkilder til utslipp av fra jordbruket: Bruk av drivstoff til maskiner og oppvarming (ca. 400 000 tonn), kalking fra dolomitt og kalksteinsmel (ca. 81 000 tonn), og endringer i karbonbalansen i jorda.

Denne artikkelen tar for seg klimatiltak og klimatilpasninger i potetproduksjon. Klimatiltak er tiltak man kan gjøre i sin produksjon for å redusere utslipp av klimagasser. Klimatilpasninger er tiltak man kan gjøre for å tilpasse produksjonen sin til et faktisk endret klima, for å unngå nedgang i avling og kvalitet.

Global Warming Potential (GWP)

For å vise den samlede belastningen fra utslipp av de tre klimagassene, brukes gassenes oppvarmingspotensial (Global warming potential, GWP).

Jordarbeiding og jordhelse

At det er viktig med riktig jordarbeiding til riktig tid er ingen nyhet. I lange tider har jordarbeiding vært et tema når det har vært snakk om miljøtiltak i landbruket. Det skal blant annet ikke jordarbeides inntil overflatevann og det gis tilskudd for grasdekte kantsoner og vannveier. Mens fokuset tidligere var på avrenning av jord og næringsstoffer, er det nå også oppmerksomhet rundt utslipp av klimagasser til luft, og binding av karbon i jord.

Unngå nydyrking, tilbakefør myrarealer og ha mest mulig eng i omløpet

Det beste tiltaket for jordhelse og klima er et vekstskifte der en har mest mulig eng i omløpet, der en unngår nydyrking, og der arealer tilbakeføres til myr/våtmark der det lar seg gjøre. Under nordiske forhold beregnes karboninnholdet per dekar til å være ca. 70 tonn i myr, og ca. 15 tonn i mineraljord. Ved oppdyrking av myr kan dermed tapet av karbon estimeres til 55 tonn per dekar, noe som tilsvarer 203 tonn CO2.

Miljødirektoratet gir tilskudd til å restaurere myr og annen våtmark. Ta ut karbonrike arealer fra driften og gjenopprett en eventuell høyere vannstand. Med mindre luft i jorda, blir det saktere nedbryting av jordas organiske materiale og dermed mindre frigjøring av klimagasser. Det blir også mindre utslipp siden det blir mindre gjødsling og drivstofforbruk på arealet. Fungerende myr vokser, og binder derfor også CO2.

Målet med oppbyggende tiltak er både å unngå direkte tap av lystgass, metan og karbon fra jorda, og mer indirekte bidra positivt i klimasammenheng ved å gi en best mulig jordhelse. God jordhelse bidrar til avling av god kvalitet ved å hjelpe plantene å nyttiggjøre seg av næring og vann som er tilgjengelig.

«Enga er åkerens mor», heter det fra gammelt av. Med eng har jorda et tett plantedekke med mye røtter som tilfører organisk materiale i jorda. Dette er den eneste kulturen som kan sies å bidra til økt moldinnhold i jorda. Forskning har vist at det er mindre dyrking av eng som har ført til nedgangen vi ser i moldinnhold (og karbon) i landbruksjord de siste årtiene. Det er videre enighet om at pløying i all hovedsak ikke er årsaken til nedgangen, men at pløying er med på å fordele og fortynne det organiske materialet jevnt i hele matjordlaget. Fangvekster har et visst positivt bidrag, men mengden er usikker og varierende. I snitt kan man samle 30 kg karbon per daa og år med fangvekster, men det varierer med vekstforholda, valg av arter osv. I potetomløp er det ofte for sein høsting til at en rekker å etablere fangvekster, men ved tidigpotetdyrking er det ofte mulig.

Unngå jordpakking og reduser mengden jordarbeiding

Plogen er heller ikke i klimasammenheng bare negativ. Det er helt nødvendig å pløye i enkelte sammenhenger, for eksempel til ugraskontroll i storskala økologisk dyrking. En skal imidlertid være oppmerksom på effekten plogen har på å fortynne det organiske materialet, og ikke minst den negative effekten på jordpakking og jordstruktur generelt.

Pakket jord gir økt utslipp av lystgass. Øygarden et.al. (2009) estimerte potensialet for utslippsreduksjon i korn og gras ved å redusere jordpakking, til hhv. 18 000 tonn og 117 000 tonn CO2 ekvivalenter. Det er vanskelig å estimere både mengde pakket areal, og i hvor stor grad pakking øker lystgassutslippet, men potet regnes som en kultur med omfattende behov for jordarbeiding og påfølgende fare for pakking. Med Terranimo-modellen kan man beregne grad av jordpakking basert på type traktor og utstyr.

Ha derfor også utslipp av klimagasser i bakhodet når du vurderer hvor lagelig jorda er på våren, og mengden jordarbeiding som er nødvendig. Jordarbeiding, spesielt på jord som ikke er lagelig, bryter ned aggregatene og gir dårligere stabilitet i jorda så den klapper lett sammen, for eksempel i kraftig regnvær. Meitemark og annet jordliv blir også forstyrret. Når riktig tidspunkt for jordarbeiding er fastsatt, er det viktig med planlagt kjøring med faste kjørespor eller kjøremønster, samt gjennomtenkt parkering av henger og annet utstyr for lasting – helst utenfor jordet. Reduser totalvekten av traktor og redskap så langt det lar seg gjøre, og bruk større dekkdimensjon med riktig (ofte lavere), dekktrykk. Gjør ikke mer jordarbeiding enn nødvendig.

I potetdyrking er jordarbeiding imidlertid helt nødvendig med det dyrkingsopplegget og maskinene som er i bruk i dag. Potet er også en kultur der det legges igjen lite planterester i jorda etter vekstsesongen. Planlegg vekstskiftet slik at du kan gjøre gode tiltak for jordhelse og økt moldinnhold i årene før og etter potet.

  • Dyrk vekster med godt rotsystem og som legger igjen mye planterester.
  • Velg redusert jordarbeiding og fangvekster når det lar seg gjøre.
  • Tilfør husdyrgjødsel for å bidra til økt innhold av organisk materiale.
  • Unngå nydyrking og tilbakefør myr hvis det er mulig.
  • Ha mest mulig eng i vekstskiftet.
  • Planlegg med faste kjørespor, parkering av henger og lavest mulig totalvekt.
Potet og gjodsel
I potetproduksjon har vi gode verktøy for korrekt gjødsling.

Tiltak i vekstsesongen

Gjødsling

Lystgass dannes av naturlige prosesser i jorda. Mengden lystgass avhenger av hvor mye nitrogen som er tilgjengelig i jorda, og av klima og jordforhold som grad av pakking og vannmetning. Intergovernmental panel on climate change (IPPC) sin norm for lystgassutslipp fra gjødsel sier at 1 % av tilført nitrogengjødsel tapes som lystgass (N2). Det trengs to nitrogenatomer for å danne lystgass. Når vi tar med GWP for lystgass på 265 blir resultatet at 1 kg N gir opphav til 4,6 CO2 ekv. i klimakalkulatoren.

Nitrogengjødsel er altså en stor og direkte kilde til klimagassutslipp for gården. Naturlig nok vil derfor alle tiltak som sikrer behovstilpasset gjødsling, gi mindre utslipp. I potetproduksjon har vi noen gode verktøy for korrekt gjødsling.

Før grunngjødsling, er utarbeidelse av gjødslingsplan og planlegging for bruk av presisjonsverktøy gode klimatiltak. Da finner man ut hvor mye gjødsling det er behov for, ut fra forutsetningene i jorda, sort, bruksformål og forventet avling. Man kan også unngå overlapp ved å bruke verktøy som tildelingsfiler, veieceller og seksjonskontroll. Underveis i sesongen er det viktig med vekstkontroll i åkeren for å vurdere behovet for tilleggsgjødsling. Her er bruk av Laquatwin for måling av nitratinnholdet i bladstilker et godt supplement til graveprøver. Et stort ansett kan bety behov for mer gjødsling for å fylle knollene. Nitratinnhold lavere enn nitratkurven skulle tilsi for den aktuelle sorten og vekststadiet, indikerer også behov for ekstra næringstilførsel. Nitratinnhold måles fra en uke eller to etter radlukking og fram til noen uker før vekstavslutning. Med nitratmåling kan man for eksempel holde igjen 1-2 kg nitrogen ved grunngjødslingen, og spe på med bladgjødsling senere ved behov.

Gjødslingen må tilpasses sorten og formålet den dyrkes for. Pommes frites krever eksempelvis en helt annen gjødsling enn småpotet. Generelt er delt gjødsling anbefalt til potet, både av hensyn til avrenningsfare, og med tanke på klimagassutslipp fra uutnyttet gjødsel. Hvis husdyrgjødsel benyttes har det stor innvirkning på klimagassutslippet at gjødselen moldes ned så raskt som mulig, og at gjødselen tildekkes under lagring, for eksempel med lokk på kummen. Nitrogen tapes raskt til lufta når gjødselen ligger eksponert.

Det er også ulikt klimaavtrykk på nitrogengjødsel ettersom hvordan gjødselen er produsert. EU har definert best tilgjengelig teknologi (Best Available Techniques -BAT) for ammoniakk- og salpetersyreprosesser. Produksjon med BAT reduserer klimagassutslippene med 50 % sammenlignet med en gjennomsnittlig europeisk fabrikk uten BAT. Ved bruk av BAT er klimagassutslippet 3,6 kg CO2-ekvivalenter per kg nitrogen i AN-holdig mineralgjødsel.

Drenering

Drenering påvirker utslipp både direkte, indirekte, og er et viktig klimatilpasningstiltak. Det slippes ut mer klimagasser fra en våt og pakket jord enn fra en tørr jord. Samtidig gir en godt drenert jord bedre vilkår for plantevekst, for eksempel ved bedre utnytting av spesielt nitrogenet i gjødselen. Som klimatilpasningstiltak er det viktig siden det forventes økt nedbør og mer nedbør på kort sikt i framtiden. Nye hydrotekniske anlegg eller utbedringer av eksisterende anlegg bør beregnes med større kapasitet enn det som trengs i dag, for å sikre at det holder til framtidens nedbørsmengder.

Drensror
Som klimatilpasningstiltak er drenering viktig siden det forventes økt nedbør og mer nedbør på kort sikt i framtiden.

Energibruk og andre tiltak

Ved siden av gjødsling og drenering er det flere tiltak som kan vurderes rundt energibruk, vanning, kalking, drenering, fangvekster, høsting, lagring og plantevern. Plantevern har lite direkte bidrag til klimagassutslippene, men er særdeles viktig for å sikre frisk avling. Skulle avlingen på skiftet bli svært redusert på grunn av sykdommer og derfor ikke klare å ta opp tilført næring er det uheldig også i utslippssammenheng. På samme måte er riktig vanning, kalking, fangvekster, drenering, samt innhøsting og lagring viktige agronomiske tiltaksområder som vi kjenner fra før. Plantene klarer ikke å ta opp næring og vokse uten vann eller riktig pH, og har vi først fått avlingen inn på lager blir det ikke trivelig hvis lagersjukdommer og andre lagerutfordringer gjør at den forsvinner før den skal spises.

Jordbruket står for mindre enn 1 % andel av landets energiforbruk. Utgifter til energi på den enkelte gård kan likevel være betydelige, og det er muligheter for innsparinger. Jordbruket kan også bli en større produsent av energi fra bioenergi, biogass og solenergi. En liter diesel gir 2,7 kg CO2 ved forbrenning. Et forbruk på 5000 l diesel på gården tilsvarer da 13 500 CO2 ekvivalenter.

Forbruket av strøm i jordbruket er ca. 22 000 MWh per bedrift og har gått ned de siste årene. Det ble brukt 134 millioner liter diesel i jordbruket i 2021, og forbruket viser en økning som trolig skyldes bruk av stadig større maskiner. Forbruk av diesel per bedrift ligger på rundt 3500 liter per år

Tiltak for å redusere bruken av fossilt brensel er å erstatte fyringsolje og diesel i oppvarming og i korntørker, bruk (og produksjon) av bioenergi, solenergi og biodrivstoff, bedre drivstofføkonomi, presisjonsjordbruk, mer effektiv utnyttelse av maskinene og elektrifisering av gårdsmaskiner og redskaper.

Utslipp fra elektrisk kraft varierer noe. I Norge ligger det nå på 27 gram per kWh (Electricity map). Det er også et utslipp fra solenergi og andre fornybare kilder, men langt mindre enn fra fossil energi. Vi regner utslipp fra forbrenning av skogsflis som karbonnøytralt, men det er et lite utslipp knyttet til produksjon og transport.

Klimatilpasning: Sortsutvikling og dyrkingsteknikk

Mens vi prøver å bremse klimaendringene er det lurt med en realitetssjekk på hvor mye vi klarer å påvirke, og hvilke tilpasninger vi kan gjøre til et faktisk endret klima.

En «het potet» i så måte, er det kontinuerlige arbeidet som gjøres med sortsutvikling. Hvilke egenskaper bør vi tilstrebe i framtidens potetsorter, for å gjøre plantene rustet til klimaendringer?

Allerede ser vi noen retninger sortsutviklingen bør gå i. I våre nordlige områder blir vekstsesongen lenger. Sorter som kan nyttiggjøre seg den lange veksttiden vil derfor ha et fortrinn. Videre ser vi skadegjørere i utvikling. Nye raser av tørråte driver våpenkappløp mot sykdomsresistensen i potetsortene, og mot effekten av virkestoffene i kjemiske midler. Samtidig skal bruken av kjemiske plantevernmidler ned på sikt. Sorter med effektiv og varig resistens mot skadegjørere blir derfor stadig viktigere.

Vi ser også mer ekstreme værforhold i begge ender av skalaen. Sesongen 2023 var i mange områder et skrekkeksempel. Først hadde vi den tørreste juni måneden på lenge. Da regnet endelig kom i juli regnet det to måneder i strekk med ekstremværet «Hans» som tok knekken på store potetarealer i flom og drukning. Sorter bør derfor tåle et mer ustabilt klima, både i form av tørke og av perioder med vannmettet jord.

Samtidig med mer krevende værforhold går ikke utviklingen i retning mer tilgjengelig jordbruksareal, heller mindre. Sorter med høyere avling per arealenhet vil derfor fortsette å være viktig i årene som kommer. Med høyere avling per arealenhet kan vi dyrke poteter på samme eller mindre areal, og ved å trenge mindre areal kan vi forbedre vekstskiftet.

Alle tiltak som gir høyest mulig avling på minst mulig areal med minst mulig innsatsfaktorer, er stikkord for hvilket fokus sortsarbeidet og agronomien bør ha i årene framover. Gammelt nytt for de som har drevet i landbruket en stund, men nå også underbygget av klimasituasjonen vi står i!

Hvis vi vil ha kunnskap om konkrete utslippstall for lystgass og karbondioksid fra potetdyrking under norske forhold må det gjøres forsøk på dette i Norge. Samtidig er det mye av kunnskapen vi allerede har rundt miljøtiltak i landbruket, som også er relevant i klimasammenheng.

Potetbilde farger
Hvilke egenskaper bør vi tilstrebe i framtidens potetsorter, for å gjøre plantene rustet til klimaendringer?