Dugnad mot PCN siden 1955

Forsidebilde: Potetcystenematode opptrer flekkvis i åkeren, og gir sterkt redusert vekst. Den er helt ufarlig for mennesker, men reduserer potetavlingen. Foto: Bonsak Hammeraas, Bioforsk

I Europasammenheng er vi best på håndtering av PCN! At vi kan garantere settepotet fri for karanteneskadegjørere er unikt. Mens andre land har vært helt avhengige av kjemiske midler for å opprettholde potetproduksjonen, har forskriften i Norge gjort det mulig å unngå bruk av såkalte nematicider.

Nematicider er svært giftige, og har forurenset grunnvann i flere europeiske land. I Norge er midlene forbudt, og til tross for ingen kjemiske plantevernmidler mot PCN, dyrker vi poteter i hele vårt langstrakte land. Heldigvis sprøyter vi ikke lenger mot nematoder. Men da må vi på dugnad iblant!

Kjenn din fiende

Hadde du Mattilsynet på besøk for å ta prøver av potetjordene dine for noen år tilbake? Prøvetakingen var en del av det omfattende OK-programmet for å kartlegge forekomsten av PCN i hele landet. Fra 2009-2016 ble 18 846 prøver analysert. Alle felt med potetproduksjon i landet ble kartlagt, og PCN ble funnet i 5,2 % av prøvene. 98 % av funnene var gul PCN.

I starten, etter det første funnet av PCN i Norge i 1955, ble 89 162 prøver analysert i perioden 1955-2000. Den gang ble det gjort funn på rundt 6400 eiendommer. 47 % av funnene ble gjort i kjøkkenhager. Mattilsynet har et register på sine nettsider, over alle eiendommer med funn av PCN.

For å unngå oppformering og spredning, gikk potetbransjen sammen om å lage Nasjonal Bransjestandard for PCN. Denne ble ferdig i 2011, og er potetbransjens beskrivelse av hvordan regelverkets krav til PCN kan oppfylles. Et av tiltakene beskrevet i standarden er jevnlig prøvetaking av jorda. Hensikten er å oppdage ny smitte, og overvåke steder med kjent smittestatus. Tabell 1 hentet fra standarden, viser anbefalt prøvehyppighet. Har du for eksempel 3-årig vekstskifte, og kjent forekomst av gul PCN på eiendommen din, skal du ta PCN prøver av potetjorda hvert 9. år.

Hvis Mattilsynet tok prøver hos deg i 2012, skulle du altså tatt nye prøver 9 år etter, i 2021 – hvis du har hatt funn av gul PCN. Er det tid for nye prøver på din gård kan NLR hjelpe med prøveuttak, innsending, tolkning av analysebevis og råd om veien videre. Mangel på prøver til riktig tid gir feil i KSL.

Hvis du vil ta prøvene selv kan NLR gi deg opplæring i hvordan prøveuttaket skal gjøres. En vanlig spiseskje kan brukes, siden jorda skal tas fra overflaten og ikke i hele matjordlaget som ved vanlig jordprøvetaking.

Overvåking av den usynlige fienden, gir jevnlige glimt av hvordan den utvikler seg. Målet er at den ikke skal spre seg, men gjør den det er det helt nødvendig at vi er klar over det. Prøvetaking er derfor noe alle som dyrker potet skal gjennomføre, både de som har fått påvist PCN og de som ikke har det.

Det var en gang…

Potetcystenematodene er spredt til Europa fra fjelltraktene i Peru og Bolivia. Det var her potet først ble dyrket. Siden var det spanske erobrere som tok knoller med på skip til Europa på 1500-tallet. Nytt er ofte skummelt, spesielt om det skal spises, men etter hvert fikk poteten innpass på kjøkkenbord i land etter land.

Med poteten kom dens naturlige fiender. Vi tror at PCN har fulgt med settepoteter, og siden spredt seg med jord og settepoteter videre til stadig større potetareal.

I Norge ble PCN første gang påvist i Aust-Agder fylke, i 1955. Etter organisert prøvetaking i 1959 ble nematoden påvist i 19 kommuner. I 1974 var det påvist i 88 kommuner, og i 1976 var det funn i alle fylker sør for Dovre, med unntak av Hedmark. I 1985 omfattet spredning av PCN også kommuner i fylkene Møre og Romsdal, Hedmark, og Sør-Trøndelag. I 1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. I Stjørdal høsten 2004, ble det oppdaget det største kjente infeksjonsarealet av hvit PCN (G. pallida), i Norge.

Kontroll av PCN i sertifiserte settepoteter startet i 1956, da vi fikk den første lovreguleringen for PCN. Et av de viktigste tiltakene er god hygiene for å unngå at organismen sprer seg. Har den først etablert seg er det umulig å bli kvitt den på annen måte enn å la tiden gå sin gang mens man «sulter den ut» uten vertsplante.

Både den gule og den hvite arten har flere raser, såkalte patotyper. I Norge forekommer G. rostochiensis patotyper Ro1, Ro2, Ro3 og Ro4, og G. pallida, PA1 og Pa2/Pa3. Patotype Ro1 er den dominerende, og representerer 98 % av infeksjonene. De fleste norske potetsorter har resistensgener mot Ro1, Gro -1 (H1) fra Solanum tuberosum ssp. andigena.

I starten hadde gul PCN en moderat distribusjon og oppsto hovedsakelig i den sørlige delen av landet, mens distribusjonen av hvit, var begrenset hovedsakelig til kjøkkenhager. Senere er det oppdaget infeksjoner også av hvit og resistensbrytende gul (Ro3), i et lite antall kommersielle felt. Den hvite og den resistensbrytende gule medfører strengere tiltak enn den «vanlige» mindre aggressive gule.

PCN-prøver tas ikke ut som vanlige jordprøver

PCN-prøver skal tas av jorda på de skiftene hvor det har vært potet samme år. De tas på høsten etter opptak, før ny jordarbeiding.

For å forenkle jobben, er det lurt med godt forarbeid i skiftekart. Del jorda inn i prøveområder, gjerne skiftevis. Ett skifte deles i flere områder hvis det er veldig stort eller har store lokale variasjoner i f.eks. PCN status, topografi eller jordart.

Hver prøve må inneholde den jordmengden laboratoriet trenger. Sjekk med laboratoriet hvis du er usikker. Mattilsynet/NIBIO sier 250 ml. Bransjestandarden sier 500 ml. Eurofins Agro sier 600 ml.

I Nasjonal Bransjestandard for PCN er det beskrevet en uttaksmetode for jevnlig prøvetaking for å overvåke forekomsten. Mattilsynet har en egen veileder som brukes hvis det allerede er kjent forekomst av PCN (for å følge opp vedtak etter tidligere funn), eller hvis man har mistanke om ny smitte. Hvilken metode du velger avhenger altså av formålet med prøvetakingen.

Positivt prøvesvar – hva nå?

Siden PCN dør ut av seg selv når den ikke har vertsplante, kan man dyrke potet igjen etter ti år. Men ti år passer gjerne ikke med vekstskiftet eller økonomien man har lagt opp til i sin drift. Betyr det kroken på døren for potetproduksjonen, eventuelt uforsvarlig å fortsette i et økologisk perspektiv?

Når det gjøres funn har nematodene allerede vært til stede i mange år. Synlig misvekst i åkeren vil som regel oppstå først når smittenivået kommer over 500 levedyktige egg og larver pr 200 ml jord. Cyster kan i praksis påvises tidligst 7 år etter smittetidspunkt. Skader og avlingsreduksjon vises 20 år etter smittetidspunkt. Det betyr at poteter kan dyrkes på infisert jord med god avling, så sant smittepresset ikke er for stort. Bondens oppgave er altså å dyrke på en slik måte at det blir minimalt eller ingen oppformering av nematoder, samt forhindre at smitten sprer seg til andre skifter og gårder. Potetdyrking kan etter lovverket fortsette på skifter uten funn. Ved funn av vanlig gul PCN kan det også fortsette på selve skiftet der funnet gjøres, med noen forholdsregler som vi kommer tilbake til i neste avsnitt. Den hvite og resistensbrytende gule gir totalforbud på skiftet med funn, helt til prøvetaking etter endt karantenetid viser smittefri jord.

Meldeplikt og opplysningsplikt

Mattilsynet skal ha beskjed med det samme et laboratorium har funnet PCN. Planteklinikken hos NIBIO melder funn til Mattilsynet, mens den som har sendt inn prøve selv er ansvarlig for å melde inn fra andre laboratorier. Det kalles meldeplikt, og er et sentralt prinsipp i bekjempelsen. Det skal være full åpenhet om funn. Også naboen du samarbeider med om jord, pakkeriet som tar imot, og sjåføren som er leid inn for å så kornet, skal vite om funnet. Denne opplysningsplikten er viktig. Den gjør at de rundt deg kan være med å forhindre at smitten sprer seg med jord som følger med knoller og traktorhjul.

Mattilsynet sender så vedtaksbrev om hvordan funnet skal håndteres, inkludert bestemmelser om karantene og varighet på vekstskifte. Karantenetiden Mattilsynet kan pålegge er inntil 40 år. Det er altså forbudt å dyrke potet på arealer der hvit eller resistensbrytende gul PCN er funnet, så her blir det ilagt karantene. På de resterende skiftene hvor det ikke er funnet hvit eller resistensbrytende gul PCN, kan potetproduksjonen fortsette med 4 årig vekstskifte, hyppig prøvetakingsregime og hygienetiltak. På arealer med vanlig gul PCN kan poteter dyrkes under visse forutsetninger, ikke bare på andre skifter, men også på skifter med funn. Her skal vekstskiftet minimum være 3 årig, og det er viktig med god hygiene for å unngå spredning.

Ikke dyrk kun mottakelig sort

Flere sorter er avlet frem med resistens mot PCN. I Norge har NIBIO gradert resistens og toleranse for 26 markedssorter av potet. Graden varierer fra 1 til 9, hvor 9 er best resistens. For eksempel har Troll grad 2, Innovator og Kerrs Pink har grad 1, Asterix og Rutt har grad 8, og Saturna og Juno har grad 9.

Dyrking av potet uten resistens vil gi meget kraftig økning i en liten bestand av PCN. Denne økningen kan være opp til 30 ganger eller mer. Slike forhold sammen med lav skadeterskel medfører at tilstrekkelig lang tid må gå mellom dyrking av mottakelig potetsort. Det anbefalte vekstskiftet med 6 år mellom mottakelig potet (4 år for mottakelig tidligpotet), er et omløp som medfører risiko for oppformering av PCN. Ved dyrking av resistent potetsort mellom dyrking av mottakelige sorter har vi imidlertid erfaring med at potet kan dyrkes hvert 3. år. Da bør det for eksempel veksles mellom to år med resistent sort og ett år med mottakelig.

Riktig bruk av resistente sorter må altså være del av en integrert strategi for bekjemping. Ideelt sett bør mottakelige og resistente potetsorter roteres. Hvis det bare dyrkes resistent potet vil dette favorisere de nematodeindividene som likevel klarer å oppformere seg, slik at populasjonen til slutt bare består av disse. Fenomenet kalles resistensbryting.

Nematoden dør av seg selv uten vertsplante

Hvis det ikke dyrkes potet eller annen vertsplante vil spontan klekking av cyster gjøre at 1/3 av nematodene dør hvert år. Smittenivået reduseres altså langsomt av seg selv. Man regner generelt at spontan klekking hvert år tilsvarer ca. 35 % av cysteinnholdet. Voksende røtter av mottagelig og resistente potetsorter øker klekkingen til ca. 65 %. Fullstendig resistente sorter har per definisjon ingen/svært lav oppformering av nye cyster i løpet av vekstsesongen. Dette innebærer at dyrking av resistent sort sanerer jorda for nematoder ettersom disse klekker, men ikke kan oppformeres på røttene.

Resistente potetsorter har ikke nødvendigvis større toleranse enn mottakelige sorter, og kan få minst like stor misvekst og avlingsreduksjon ved et gitt smittenivå. Det er imidlertid en god del variasjon blant potetsortene i hvor kraftig misvekst de får ved gitt smittenivå. Eksempler på mottakelige sorter er: Hassel, Ostara, Laila, Beate, Bruse, Gulløye, Kerrs Pink, Mandel, Nansen, Pimpernel, Ringeriks, Troll, Zorba.

‘Generelle anbefalinger for god agronomisk praksis’

Konklusjonen er ikke nødvendigvis kroken på døren for poteten hvis du får inn PCN. Det vil imidlertid gjøre at du hele tiden må ha smittesituasjonen i bakhodet, og blir pålagt tiltak for å hindre spredning.

I bransjestandarden er det en liste over «Generelle anbefalinger for god agronomisk praksis». Dette er prinsipper alle potetdyrkere bør følge, spesielt ved PCN smitte man ønsker å bli kvitt. Har man smitte bør det i tillegg legges opp til ekstra langt vekstskifte. Skal man være sikker er et 9 årig rotasjon best, men vi har god erfaring med treårig vekstskifte ved gul PCN, der det veksles mellom 2 år med mottakelig og ett år med resistent sort.

En kjedelig dugnadsoppgave, men viktig hvis vi skal fortsette å ha den samme gode plantehelsen i Norge i framtidige generasjoner.

Tor Anton Guren var potetrådgiver i NLR fra 1985 til 2015, og er fortsatt litt borti potetene i jobben som daglig leder i NLR Øst i Rygge. I Rygge og Råde ligger potetgårdene tett i tett, med stor produksjon av både tidligpotet og seinere sorter til mat, pommes frites og andre bruksområder.

-Det har vært mye bråk med PCN, sier han, særlig når resistensbrytende raser av den gule har dukket opp. Her i området var jeg delaktig i oppdagelse og erstatning for funn 1995 i Rygge og 2008 i Råde. For NLR som reiser rundt mellom forsøksfelt på ulike gårder er vask av støvler og biler høyt prioritet. Hver gang vi kommer inn står vi ved vasken og børster mønsteret under støvlene. Skal vi på to gårder samme turen tar vi med to sett