Kjølmark har blitt et økende problem ved potetdyrking, og vi opplever flere observasjoner av hulrom og gnag som resultat av kjølmarkbesøk. 2019 ble derfor oppstartsåret for et prosjekt med tema kjølmark. For å holde kontroll på kjølmarken trengs mye ny kunnskap; først og fremst om arter (identifikasjon) og skadeomfang, ettersom ulike arter kan ha ulikt levevis og skadepotensial. Som mottiltak vil det være behov for innsats på mange områder, såkalt integrert plantevern (IPV), der flere tiltak/metoder må settes inn samtidig. I alle tilfeller vil forebyggende tiltak, som f.eks. et smart vekstskifte for å begrense oppformering av store larveforekomster, være avgjørende.
Prosjektet 'Bedre overvåking og kontroll av kjølmark i potet (2019-2022)’
Kommentarer ved Annette Folkedal Schjøll, NIBIO Plantehelse
For direkte bekjempelse av kjølmark i potet ble det biologiske preparatet ATTRACAP® testet. Det utskiller karbondioksid (CO2) som trekker til seg kjølmark, som igjen drepes av en tilsatt insektdrepende sopp (Metarhizium brunneum). ATTRACAP benyttes mot kjølmark bl.a. i Tyskland.
Det er gjennomført feltforsøk med ATTRACAP® i perioden 2019 -2021. I 2019 ble effekten av tre norske M. brunneum isolater testet mot kjølmark ved lave temperaturer (tilsvarende norsk vårtemperatur ved setting) i labforsøk ved NIBIO. Isolatet som ble vurdert som det beste, NCRI 9/96, ble valgt ut for videre testing i felt. I samarbeid med det tyske firmaet BIOCARE ble dette isolatet brukt i fremstilling av et ATTRACAP-preparat bedre tilpasset norske forhold for bruk i forsøk.
Første året (2019) med feltforsøk på fem lokaliteter i Øst- og Sør-Norge bekreftet mistanken om at jordtemperaturen ofte ikke er optimal for bruk av ATTRACAP® ved setting i Norge. På lokalitetene med temperaturer under 15 °C, observerte vi redusert effekt av ATTRACAP®. I 2020 ble det testet en modifisert formulering av ATTRACAP® med norsk soppisolat bedre tilpasset norsk klima. Denne modifiserte utgaven av ATTRACAP® med norsk soppisolat har vist bedre effekt (opp mot 27 % reduksjon av kjølmarkskade) enn den originale ATTRACAP® (gjennomsnittlig 6 % skadereduksjon) under norske forhold. I 2021 ble det gjort en ytterligere modifisering av ATTRACAP® for å forsøke å øke effekten av det norsktilpassede produktet. Resultatene fra forsøkene i 2021 ga det samme bildet som i 2020. ATTRACAP® med norsk soppisolat gir større skadereduksjon enn den originale ATTRACAP®, men den nye modifiseringen i 2021 økte ikke effekten. Både værforhold (jordtemperatur og fuktighet), jordtype og artssammensetning av kjølmark påvirker effektiviteten av ATTRACAP.
Lokkefeller for fangst av larver (kjølmark) har vært plassert ut vår og høst i forbindelse med ATTRACAP-forsøkene i 2019-2021. I tillegg var det plassert ut VPT-feller både med og uten tiltrekkende arts-spesifikke duftstoff for fangst av voksne biller. VPT-fellene var plassert i potetåkerens kantvegetasjon. Fellefangstene har gitt oss en god oversikt over hvilke arter av smellerbiller som forekommer i ulike potetområder i Norge. Vi fant tre dominerende arter og totalt sett flere arter enn tidligere antatt som kan gjøre skade i potet. De dominerende artene var åkersmeller, svartsmeller og jordsmeller. Det var ofte flere enn en art på samme lokalitet og artssammensetningen varierte både mellom lokalitet og mellom år. I fangstene ble det imidlertid ikke påvist forekomst av strandsmeller, som er en art som er vanlig ellers i Europa.
