Prosjektet er finansiert av Klima- og Miljømidler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Demofeltet ble lagt i kanten av en Lady Claire åker mot en vannførende grøft. Produsenten har de siste årene begynt å bruke fangvekster på vendeteigen der potetarealet grenser mot vann og har komponert sin egen fangvekstblanding som tar hensyn til deres produksjoner på gården (vil kun ha norskprodusert grasfrø og ikke vikker (pga. fare for økning av rotsykdommer som også angriper åkerbønne og erter)).
Såfrøblandinger som ble sammenlignet:
- Italiensk raigras (Turgo Pajberg) – 100% 6 kg/ daa
- Pionerblanding (Strand 51) - 44% vintervikke (Rea), 18% honningurt (Balo), 18% blodkløver (Cicero), 20% italiensk raigras (Fabio/ Mondora) 6 kg/ daa
- Fôrblanding (Strand 50) – 55% fôrvikke (Jose), 35% italiensk raigras (Mondora), 5% perserkløver (Laser), 5% hvitkløver (Edith) 8 kg/ daa
- Ringdal egen blanding – 35% blodkløver, 35% honningurt, 10% vårraps, 20% raigras (Figjo) 5 kg/ daa
For å få litt mer erfaring om hvordan blandingene tålte ulike vekstforhold (jord, kjøring, ugraspress mm) ble blandingene sådd i et «sjakkmønster» med forsøkssåmaskinen vår med rutestørrelse 3 m*20 m. Sådato var 16. mai, kort tid etter potetsetting. Ved valg av frøblanding er det flere forhold som bør tas hensyn til. Blandingen bør inneholde arter med tidlig skyggeevne mot ugras, som også tåler kjøring og dårlige vekstforhold, har nitrogenfiksering og gjerne vekster med ulik type rotsystem. I tillegg bør såfrøet være «billig». Arter som blomstrer tidlig, er også ønskelig i forhold til pollinerende insekter.
Langs kanten av jordet mot bekken var det stedvis bløtt og litt ujamne vekstforhold. Her fikk meldestokken for liten konkurranse tidlig og i dette partiet ble blandingene pusset med en kantklipper ca. 1 juli. Under er noen bilder (bilde 1-3) av hvordan vendeteigen så ut 10. juni.
Den 10. juni dekte rapsen i Ringdal blanding stedvis meget godt og konkurrerte godt med ugraset. Men der det var mye meldestokk var det ugraset som vant kampen i alle blandingene. Honningurt var relativt spinkel på dette stadiet.
Neste besøk var 15. juli og da var det full plante-dekning av jorda i alle ruter. Pussingen (1/7) hadde dempet forekomsten av meldestokk (dempet frøsettinga) og det hadde blitt god gjenvekst av de fleste sådde artene der det var blitt pusset. Se bilde 4-5. Honningurten sto da og blomstret, mens rapsen var avblomstret.
En kunne se at der det var dårlig vekstforhold/ tilslag på de N-fikserende vekstene var det lysere farge på veksten. Italiensk raigras var den veksten som tålte traktorkjøringen best, men det var også den veksten som viste sterkest nitrogenmangel.
Skjønnsmessig gradering av dekningsgrad av artene i de ulike såfrøblandingene 15/7.
A. 70% raigras og 30 % ugras
B. 40% kløver/ vikke, 25% honningurt, 20% raigras og 15% ugras
C. 50% raigras, 35 % kløver/ vikke og 15% ugras
D. 30% honningurt, 25% kløver, 15% raps, 10% raigras og 20 % ugras
22. august ble det på nytt gjort en vurdering av de ulike fangvekstblandingene og i bildet over (bilde 6) ser en at det stort sett var frodig vekst i alle ruter og at blomstringen var på hell nå midt i august.
Skjønnsmessig dekningsgrad av de ulike vekstene i blandingene – 22/8:
A. 80% raigras og 20% ugras
B. 70% vikker, 12% kløver, 3% honningurt, 7% raigras og 7% ugras
C. 45% raigras, 30% kløver, 15% vikker og 10% ugras
D. 45% kløver, 28% raps, 13% honningurt, 4% raigras og 5% ugras
Markdag
1. september ble det invitert til markdag i feltet. Potetåkeren var da kort tid før opptak. På markdagen deltok 8 personer og vi hadde gode diskusjoner omkring bakgrunn for valg av vekster i en blanding på vendeteigen. Graveprøver viste god rotutvikling og vekst i alle artene og det var god utvikling av Rhizobiumbakterier på vikker og kløver.
Oppsummering demofelt på vendeteig
Ingen av blandingene liker mye kjørebelastning (blir gjentatte kjøringer ukentlig i potet fra slutten av juni og fram til høsting pga tørråtebehandling) så god etablering av raigras er viktig for å få best mulig bæreevne. Inntrykket var at det gjerne kunne vært litt større mengde raigras per dekar der det var sådd Pionerblanding (såfrø B) og Ringdal blanding (såfrø D). Her var det sådd ut henholdsvis 1,2 kg italiensk raigras og 1 kg flerårig raigras per dekar. Blandingene burde trolig vært anriket med mer raigras opp mot 1,5-2 kg/daa når blandingen skal benyttes på arealer med kjøring. Flerårig raigras etablerere seg noe seinere enn italiensk raigras og sorten Figgjo har også noe større frøstørrelse.
Pussing med litt høy stubbehøyde fungerte rimelig godt for å unngå oppformering av ugrasfrø på ugrasbefengte areal. Det ble rimelig god gjenvekst av de sådde artene.
Det ble stor biomasseproduskjon både over og under bakken der fangveksten ikke ble kjørt i stykker.
