I samarbeid med flere rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, forskere i NIBIO og såvarefirma, har vi oppdatert en tabell som viser ulike flerårige grovforvekster. Herunder hvilke krav de stiller for optimal vekst bl.a. jordtype og pH-tilstand i jorda. Tabellen viser også de viktigste bruksområder for artene.

Våre hovedgrasarter

Artene timotei, engsvingel og engrapp er av stor betydning for suksess i grovfôrproduksjonen. Spesielt med tanke på avlingsmengde og avlingsstabilitet i enga. Hovedgrasarten timotei stiller store krav til fuktighetsforhold og er ikke av den mest varige. Den er imidlertid hardfør og ved bruk av rett sort vil den ha god overvintringsevne. Engsvingel gir også stor avling. Den tåler bedre isbrann enn timotei, men er svakere enn timotei mot overvintringssopp.

Krav til jordtype og pH

I tabellen vises de ulike vekstenes krav til jordtype, pH- og næringsbehov. Optimale vekstforhold gir større avlingssuksess og økt varighet. Noen vekster, som for eksempel bladfaks og luserne, har svært snevert krav til pH-tilstand og må ha pH over 6. Raigras har større toleranse i krav til pH og viser surjordsskade først ved pH under 5,3.

Spesielle egenskaper

Mange etterspør arter som kan armere jorda med rotutløpere. Dette er spesielt ønskelig på laus myrjord. Både strandrør og engrapp har rotutløpere og kan være aktuelle til dette formålet. Myrjord med opphav i mosemyr, er i utgangspunktet både nærings- og kalkfattig. Engrapp har krav til både nærings- og kalktilstand som må oppfylles for god etablering på myrjord. Strandrør kan være interessant på myrjord. Det er viktig å være oppmerksom på at strandrør trives best på løs jord og har lite toleranse for pakking etter mye kjøring.

Bladfaks har også rotutløpere og arten egner seg svært godt i langvarig eng der det er utfordringer med tørke. Kvaliteten er dårligere enn timotei, men bladfaks kan hindre at ugras som for eksempel kveke tar overhånd og den bidrar til å opprettholde både avlingsmengde og -kvalitet i enga, dersom timoteien er gått ut. Bladfaks vil ha kalkrik jord.

Grasvekster som tåler intensiv høsting

Flerårig raigras, raisvingel og hundegras er arter som egner seg i mer intensive driftssystem med flere slåtter og beite, både vår og høst. Raigras krever varm jord og kommer gjerne seint i gang på våren, men vokser godt utover høsten. Det vil være en god strategi og så ei blanding av flere arter der alle tåler intensiv drift og påkjenninga av beite både vår og høst, av husdyr og andre beitende dyr. I økomiljøet er «optimistblandinga» til Knut Haga med både raigras og hundegras godt kjent og et eksempel på ei slik blanding. Begge artene har aggressiv vekst og bl.a. jordtypen avgjør hvem som kommer best ut av konkurransen. Engrapp og kvitkløver er arter som vil styrke ei beiteblanding. Ved reparasjonssåing av yngre og kortvarig eng bør det vurderes å overflateså med engrapp og kvitkløver for å strekke varigheten av enga.

Andre arter i enga

Flere tar i bruk strandsvingel i grovfôrproduksjonen. Dette er en art som ligner strandrør. Det vil si at den er grov i veksten og må slåes tidlig for å få god kvalitet på fôret. Strandsvingel er mer utprøvd i Sverige og Finland, og har der gitt gode avlingsresultat. Den er allsidig i forhold til både tørke og fuktighet og kan derfor være med å redusere risiko for avlingssvikt.

Raisvingel kan vel også regnes som en forholdsvis ny art og er foreløpig lite utbredt. Raisvingel er krysninger mellom strandsvingel og raigras eller engsvingel og raigras, der den opprinnelige svingelarten i stor grad preger egenskapene til krysningsarten.

Belgvekstene – engas nitrogenprodusent

Belgvekstene og spesielt rødkløver og kvitkløver er arter som utfyller grasvekstene og gir økt protein- og mineralinnhold i grovfôret. Det er viktig å ta spesielt hensyn til belgvekstenes krav til vokseplass og driftsmåte, for å få optimal nytte av disse i enga. Rødkløver gir mest avling av kløverartene som brukes i enga, men også kvitkløver kan brukes i eng til slått. Lengst i nord vil småblada og lågvokst kvitkløver være mest egna. God kalktilstand er svært viktig for belgvekstene. Luserne må ha pH over 6 og gjerne over 6,5 i matjordlaget og djupere. Luserne er lite hardfør og er mest brukt i sør, men det tas nå inn kanadiske sorter som er vinterherdige og kan vise seg interessante også for nordlige strøk.

Krav og egenskaper hos grasarter, engbelgvekster og andre fleirårige grovfôrvekster

Krav til jord

Dyrknings- og bruksegenskaper

Art

Myr

Leire

Sand

pH-krav

Nærings krav

Såmengde kg / daa i reinbestand

Etablering

Tørke- toleranse

Gjenvekst- evne

Antall slåtter

Antall engår

Vinterstyrke

Høy

Surfôr

Beite

Smakelighet

Timotei

Godt egna

Godt egna

Middels egna

6-6,3

Middels

1,9- 2,4

Rask

Svak

Liten - stor sortsavh.

1-3 sortsavh.

2-6

God sortsavh.

Svært egna

Svært egna

Mindre egna

God

Engsvingel

Middels egna

Godt egna

Middels egna

5,6-5,9

Middels

3,0 - 3,8

Rask

Svak

Stor

2 -3 sortsavh.

7-8

Middels

Mindre egna

Godt egna

Svært egna

Middels

Engrapp

Godt egna

Middels egna

Middels egna

6-6,3

Stort

2,0- 2,5

Meget sein

Svak

Stor

2-3

>8

God

Mindre egna

Godt egna

Svært egna

Middels

Bladfaks

Mindre egna

Mindre egna

Godt egna

6-6,3

Middels

4,0 - 5,0

Sein

Sterk

Stor

2

>8

Middels

Godt egna

Godt egna

Godt egna

Middels

Strandrør

Godt egna

Middels egna

Middels egna

5,5-7

Lite

3,2 - 4,1

Sein

Sterk

Middels

1-2

>5

Middels

Godt egna

Mindre egna

Mindre egna

Liten

Rødsvingel

Middels egna

Middels egna

Godt egna

5,5-7

Middels

3,0 - 4,0

Middels

Sterk

Middels

1-3

>5

God

Mindre egna

Mindre egna

Svært egna

Middels

Engkvein

Godt egna

Mindre egna

Middels egna

5,5-7

Lite

Noe uaktuelt

Middels

Svak

Liten

1-2

>8

God

Mindre egna

Mindre egna

Svært egna

Middels

Hundegras

Mindre egna

Godt egna

Middels egna

6-6,3

Stort

3,2 - 4,0

Rask

Middels

Stor

2-3

2-4

Liten

Mindre egna

Svært egna

Svært egna

Liten

Fleirårig raigras

Mindre egna

Godt egna

Godt egna

5,6-6,3

Stort

2,8 - 3,6

Svært rask - varm jord

Middels

Svært stor

2-4

2-3

Liten sortsavh.

Mindre egna

Svært egna

Svært egna

Middels

Raisvingel - raigrastyper tilsv.

flerårig raigras

Middels egna

Godt egna

Godt egna

5,6-6,3

Stort

3,0 - 3,8

Svært rask - varm jord

Svak

Svært stor

2-4

4-5

Liten

Mindre egna

Svært egna

Svært egna

Middels

Strandsvingel

Middels egna

Godt egna

Godt egna

5,6-5,9

Middels

2,5-3,1

Sein

Stor

Stor

2-4

>5

God

Mindre egna

Svært egna

Svært egna etter slått

Middels-liten, sortsavhengig

Raisvingel - strandsvingeltyper tilsv.

strandsvingel

Middels egna

Godt egna

Middels egna

5,6-5,9

Middels

3,0 - 3,8

Sein

Middels

Stor

2-3

7-8

God

Mindre egna

Svært egna

Svært egna

Middels

Rødkløver

Mindre egna

Godt egna

Middels egna

6,2-6,5

Middels

"+ 0,3 -0,4 i grasblanding

Rask

Sterk

Stor

1-3

2-4

Middels

Godt egna

Svært egna

Mindre egna

God

Alsikekløver

Godt egna

Godt egna

Godt egna

> 5,5

Middels

"+ 0,3 -0,4 i grasblanding

Rask

Sterk

Stor

2-4

2-4

Middels

Godt egna

Svært egna

Svært egna

God

Kvitkløver

Middels egna

Middels egna

Middels egna

6,2-6,5

Middels

"+ 0,3 -0,4 i grasblanding

Sein

Svak

Stor

2-3

>8

God

Mindre egna

Godt egna

Svært egna

God

Luserne

Mindre egna

Godt egna Moldholdig varm jord

Mindre egna, men godt egna i skjellsand.

>6,5 pH viktigere enn jordtype

Middels

2,0 - 2,5

Middels

Sterk

Middels

1-2

>8 dersom god

overvintri ng

Middels

Godt egna

Svært egna

Mindre egna sortsavh., ikke norsk sort

God

Kilde: Ragnhild Renna, NLR Nord Norge

20190528 Strandsvingel Swaj Foto Ragnhild Renna
Strandvingel Swaj (Foto: Ragnhild Renna)