Økt fokus på avrenning og punktutslipp

25.10.2019 (Oppdatert: 25.10.2019) Are Johansen

Etter algeoppblomstringen i Nordsjøen i 1988 har landbruket gjort en stor innsats for å redusere utslipp til vassdrag.  Men fortsatt står næringen, sammen med avløpssektoren, for overgjødsling i et betydelig antall vannforekomster.

Resultat av utslipp fra silo til mindre vassdrag sommeren 2017 FOTO: Are Johansen

Situasjonen i Nord-Norge er bedre enn i de mer sentrale landbruksområdene i landet.  Men også her finner man vassdrag der det er behov for å redusere tilførselen av næringsstoffer og partikler.   Vannforskriften fører til at innsatsen for å forbedre vannkvalitet blir mer målrettet.  Noen vassdrag vil bli prioritert når det gjelder tildeling av tilskudd og kontroll av vannkvalitet. Det er viktig at bønder og rådgivere deltar i prosessen med å prioritere vassdrag og tiltak.  Da er det også viktig at man velger tiltak som gir størst effekt. 

 

Punktutslipp.

Direkte utslipp fra gjødsellager, siloer, rundballer og vaskeplasser er den alvorligste trusselen mot vannmiljøet.  Dette er også den påvirkningen det er enklest å gjøre noe med.  Her har næringen gjennomført opprydding gjennom flere tiår og nå er det bare unntaksvis man opplever slike utslipp.

På 1980-tallet var lammehaler et kjent begrep.  Forurensing fra pressaft førte til kraftig sopp- og bakterievekts som en direkte følge av tilført organisk materiale og næringsstoffer. Elva eller bekken ble ulevelig for fisk i en periode. Dette er ikke noe stort problem lenger, men sommeren 2017 ble det registrert slike utslipp i to vassdrag i Nordland ved tilfeldig prøvetaking. Flere hundre meter med elvestrekning var berørt.  Ved etablering av nye siloanlegg må det gjøres tiltak for å samle opp pressaft.  Lagring av rundballer langs kanten av elver, bekker og vatn utgjør også en fare for forurensing.  Dette er særlig aktuelt i år der fortørkingen er dårlig.

 

Arealavrenning.

Avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene er den største påvirkningen fra landbruksnæringen.  Det er svært komplisert å finne ut av hvor næringsstoffene kommer fra og virkningen av enkelttiltak.  

 

Balansert gjødsling.

Balansert gjødsling som er tilpasset vekstforhold og avlingsnivå er det viktigste tiltaket. For å oppnå dette må husdyrgjødsla spres i vekstsesongen.  Det betyr at tilstrekkelig lagringskapasitet er det viktigste tiltaket for å få redusert avrenning fra grasarealer. Behovet for lagringskapasitet må synliggjøres gjennom søknader og innspill i prosessen rundt vannforskriften. 

 

Overskudd av fosfor.

Den neste store kilden til avrenning kommer fra økt fosforinnhold i jorda.  Fosfor bindes sterkt i mineraljord og det er registrert en jevn økning i P-Al tallene fra man startet med prøvetaking på 1980-tallet frem til i dag.  Den kraftigste stigningen skyldes sannsynligvis perioden frem til man begynte å redusere tilførslene av handelsgjødsel fordi man begynte å regne med gjødselverdien i husdyrgjødsel.  På bruk med intensiv husdyrproduksjon er tilgangen på fosfor stort sett dekket gjennom tilførsel av husdyrgjødsel. Det er behov for å få tilgang på handelsgjødsel uten fosfor som kan konkurrere i pris med fullgjødsel.  Utlekking av nitrogen til ferskvann har tidligere ikke vært regnet som noe stort problem.  I og med at vannforskriften ser på miljøtilstanden fra fjell til fjord vil det sannsynligvis også bli større fokus på dette næringsstoffet.  Det er også en nær sammenheng mellom utslipp av nitrøse klimagasser og tilførsler av lettløselig nitrogen.

 

Spredeutstyr.

Spredeutstyr for gjødsel er også viktig.  Økt bruk av nedfelling, stripespredning og slepeslange gjør at gjødsla kan spres mer nøyaktig enn tidligere.  Undersøkelser viser at spredere for handelsgjødsel kan ha svært ujevnt spredemønster. Eldre utstyr bør testes for å unngå at spredningen blir for ujevn.

 

Kantsone.

Det skal avsettes en kantsone mot vassdrag. Ugjødslet kantsone er et tiltak som reduserer faren for direkte utslipp i vassdrag.  Der arealene ligger lavt i forhold til vannstanden i bekker, elver og vatn vil man også redusere direkte utvasking fra rotsonen ved flom.  Når denne kantsonen høstes går næringsstoffene inn i syklusen på gården fra fôr til jord  i stedet for å lekke ut i vassdraget på vinteren.  Permanent kantvegetasjon med busker og trær utgjør en driftshindring for blant annet slangespreder.  Etablering av denne typen tiltak må planlegges nøye.  Der det er viktig at slike belter etableres av hensyn til fiskebestander, biologisk mangfold eller for å redusere erosjon må disse hensynene få forrang.  Ellers vil ugjødslet kantsone som høstes være foretrukket i områder med grasproduksjon. Det er viktig at landbruksnæringen tar initiativ til tiltak der det er nødvendig og at det lages en helhetlig plan som ivaretar hensyn til både miljøet og utøvelse av næringsaktivitet.

 

Rensedammer.

Rensedammer blir ofte fremhevet som viktige tiltak for å redusere forurensing av vassdrag.  Tiltakene som er nevnt til nå er forebyggende.  De reduserer faren for utlekking av næringsstoffer.  Disse tiltakene bør prioriteres.  Dersom valget står mellom tilstrekkelig lagerkapasitet for husdyrgjødsel eller rensedam vil anbefalingen være lager først.  Rensedammer er nødvendige når andre tiltak for å redusere tilførsel av næringsstoffer er prøvd.   Unntaket her er rensedammer i områder med stor andel åpenåker eller løsninger som reduserer tilførsel av partikler til vassdrag. 

 

Drenering.

Drenering er nødvendig for at plantene skal ha optimale vekstforhold.  Dårlig drenering fører til at tilført gjødsel ikke blir fullt utnyttet.  Faren for utlekking gjennom drensgrøfter, utvasking på overflata og tap av nitrøse gasser til atmosfæren øker.  Samtidig vil god drenering i perioder kunne føre til sterkere utvasking av næringsstoffer.  Eneste mulighet for å redusere denne påvirkningen er gjennom balansert gjødsling.  Avrenning av partikler fra drenssystemene kan reduseres gjennom bruk av mindre rensedammer og sedimentasjonsgroper.  Der drensrør samles i kum må det være et sandfang som fanger opp finstoff.  Slike sandfang og sedimentasjonsgroper må tømmes med jevne mellomrom.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.