Mulighetene for bær, grønt og potet i nord

20.03.2019 (Oppdatert: 20.03.2019) Kristin Sørensen

Grønt er in! Flere departement har gått sammen om en strategiplan der de har som mål at blant annet forbruket av grønnsaker og bær skal øke med 20 % innen 2021 . Med fokus på klima, helse og mat – er nok dette bare begynnelsen på en grøntsatsning som vi nå ser konturene av i nord. Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Troms fylke – men er relevant for store deler av Nord-Norge

Modning produksjonsklare jordbær (Sonata) sist i juli 2018. Table top i tunnel. Jordbærguttan AS, Målselv. Foto: Kristin Sørensen

Dyrkings- og omsetningsmessig er det gode muligheter for grøntproduksjon i nord. Tromspotet AS ønsker større leveranser av nordnorsk produsert potet, og grønnsaker. Jordbær og bringebær omsatt fra gården har pr i dag et «umettelig» marked i nord. Omsetting av bær produsert i Nord-Norge via grossist, blir ikke gjort pr i dag, men en skulle tro at kortreist kvalitetsbær fra Nord-Norge vil ha et sterkt konkurransefortrinn også i butikk.

 

Bær

Ny teknologi med dyrking av produksjonsklare jordbærplanter i table top har bidratt til at det kan plantes og høstes modne jordbær innenfor et tidsrom på 70-80 dager i Troms. Tunnelplanting av bær har vært testet ut i Kvæfjord de siste årene, og i 2018 ble det også satt opp en 30 m lang tunnel i Målselv. Jordbærguttan AS gjennomførte en prøveproduksjon, og høstet ca 1300 kg jordbær klasse 1 i denne tunnelen. Solgt fra gården til en høy pris, er det en regningssvarende produksjon. Men en bør sannsynligvis opp i minimum 200 m tunnel, med god avling, dersom det skal kunne regnes som en tilleggsnæring på gården som monner. I Kvæfjord er også bringebær i tunnel dyrket med godt resultat. Problemet er dog at vinteren, og da først og fremst smågnagerne tar knekken på plantene. Det gjennomføres derfor en prøveproduksjon av såkalte langskuddplanter i potter i tunnel i Kvæfjord i 2019.

13. juni 2018. Jordbærguttan AS i Målselv. Produksjonsklare jordbærplanter i tunnel.

Foto: Kristin Sørensen

 

Grønnsaker

De siste årene har det vært en betydelig satsing på volumproduksjon av grønnsaker i Troms. Art Nor AS produserer sous-vide produkter som kålrabistappe, fløtepoteter, potetmos, ertestuing, bacalao, fiskesuppe og lapskaus, mm. I disse produktene er det ønskelig å bruke mest mulig nordnorsk produserte råvarer

 

Målselvnepe produsert i Troms og omsatt via Tromspotet. Ny label i 2018. Foto Kristin Sørensen

I 2015 startet en gjeng unge produsenter med kålrot- og nepeproduksjon i Målselv kommune. Det ble investert i utstyr gjennom Tromspotet og maskinlaget MMT (Maskinlag Midt-Troms), som leier ut bedfres, traktormontert ettfrøsåmaskiner (2 stk) og en Asalift toppløfter. Kålrot og Målselvnepe sås og høstes maskinelt. Dette har satt fart i produksjonen, og i 2019 planlegges det en produksjon på 400 tonn kålrot og 70 tonn Målselvnepe.  I tillegg arbeides det for å få opp gulrotproduksjonen i Troms, til bunt og til videreforedling i Art Nor.

 

En del av arealet med Målselvnepe høstes også for hånd – slik at det kan tas en størst mulig avling av arealet. Målselvnepa fikk geografisk beskyttelsesbetegnelse av Matmerk i 2018, og pakkes nå enkeltvis i plast – og etiketteres (se bilde side 2). Innpakkinga gjør at nepa holder seg lengere i butikk, og tapet blir adskillig mindre enn da Målselvnepa ble omsatt i løsvekt.

 

Grønnsaksproduksjon i nord har utfordringer med ugrashåndtering og skadeinsekt som kålmøll og kålflue. Bruk av en kombinasjon av fence (gult gjerde med insekticid, se bilde), fiberduk og plantevernmidler gjør at produksjonen går bra – og det høstes ca 1500 kg Målselvnepe pr daa og opp mot 3000 kg kålrot pr daa. Det er ønskelig å få i gang et oppal av kålrotplanter i nord – slik at kålrota får en raskere start – og vokser seg større enn den sådde kålrota rekker i en kort vekstsesong. Pr i dag er det vanskelig å få tak i kålrotplanter for planting i nord, pga lang avstand for frakt av planter i liten plugg, og dyr frakt (fra Sør-Norge).

Fence benyttet mot kålflue i kålrotåker i Målselv 2017. Foto Ulrike Naumann

 

Det produseres flere typer grønnsaker enn Målselvnepe, kålrot og gulrot i Troms, men da i mindre skala. En del produsenter dyrker flere typer grønnsaker som omsettes rett fra gården, på torg eller gjennom avtaler til storkjøkken. Det kan gjøres forholdsvis enkelt – som i selvbetjeningsbod i et forholdsvis trafikkert kryss litt utenfor allfarveg i Midt-Troms.

 

Potet

I Nord-Norge produseres det både tidlig og seine potetsorter. Van Gogh (gul) er hovedsort. Denne går hovedsakelig til skrelling og videreforedling hos Art Nor AS, men også som pakkepotet gjennom Tromspotet AS. Andre sorter som det produseres en god del av er Mandel, Fakse (til skrelling) og Asterix (rød). Av tidlige sorter produseres det Solist (gul) og Juno (rød). De nordnorske tidligpotetene er på markedet sist i juli og høstes og omsettes utover i august, mens lagringssortene høstes medio september. Avlingene varierer en del fra år til år, men av Van Gogh tas det snittavlinger på 2000-2500 kg klasse 1 pr daa. Mandel har ei snittavling på 1500-2000 kg klasse 1 pr daa.

 

 

Selvbetjening av lokalproduserte grønnsaker i Målselv, september 2018. Foto: Kristin Sørensen

 

Det tas i bruk mer og mer fiberduk i potet-produksjonen. Duken legges på umiddelbart etter setting, og ligger på til potetriset er ca 25 cm høgt. Temperaturen øker 2-4 grader i jorda under duken, og vannfordampinga fra jord-overflata reduseres. Radene hyppes ferdig ved setting, og jordherbicid mot ugras sprøytes ut før duklegging. Duken fører til jevn og rask spiring, økt rot- og risdannelse. Mot høsten går potet som har fått en god start med fiberduk raskere i avmodning enn tilsvarende åkrer uten duk. Benyttes lysgroing av potetene i tillegg til bruk av fiberduk – er utnyttelsen av sesongen enda bedre. Blant annet ser vi i vanskelige år som 2018, at lysgrodd Mandel og bruk av fiberduk reduserer faren for utvikling av blåfarging i knollene, betydelig.

 

Ca 4000 tonn potet gikk gjennom Tromspotet i 2018. Ca halvparten av dette var produsert i Nord-Norge. Det er altså gode muligheter – og ønskelig, at flere dyrkere starter opp med potetproduksjon i nord.

 

Produsentorganisasjonen OTTAR, Tromspotet og NLR Nord Norge driver et betydelig utviklingsarbeid for utprøving av nye potet- og grønnsakssorter, og test av ny dyrkingsteknikk for å gi produsentene et stadig bedre grunnlag for kvalitetsproduksjon av potet i nord. Med på laget har vi, og har vi hatt Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruks-avdeling, Fylkeskommunen og kommunale næringsfond i Troms.

 

Ønsker du å diskutere mulighetene for å starte opp med potet, grønnsaker og eller bær på din gård? Ta kontakt med din nærmeste grøntrådgiver i NLR Nord Norge. Se https://nordnorge.nlr.no/

 

Potetsorten Nansen – en ny norsk sort fra Graminor som ble tilgjengelig som sertifisert settepotet fra 2017.  Bildet lyver litt. Kjøttfargen er forholdsvis gul, og skallfargen er dyp rød. Knollene er ovale, med svært slett og jevn overflate. Foto: Kristin Sørensen

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.