Langvarig eng - bedre enn sitt rykte

22.11.2019 Gustav A Karlsen

Fullstendig fornying av eng med pløying er en stor kostnad. Et betydelig areal i vår landsdel består derfor av eldre eng, som er mer enn 10 år. Avlingsnivået er ofte lavere enn det vi kan ønske oss, og samtidig er det et ønske å øke arealproduktiviteten. Dette er hovedmålene i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) sitt prosjekt LONGTERMGRAS (2016-2020).

fotograf: Gustav Karlsen

I vår landsdel er husdyrproduksjonen i all hovedsak basert på grovfôr. Både økonomi og forsvarlig drift avhenger i stor grad hvor vellykket dyrking og konservering av engvekster har vært. Fullstendig fornying av eng med pløying er en stor kostnad. Et betydelig areal i vår landsdel består derfor av eldre eng, som er mer enn 10 år. Avlingsnivået er ofte lavere enn det vi kan ønske oss, og samtidig er det et ønske å øke arealproduktiviteten. Dette er hovedmålene i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) sitt prosjekt LONGTERMGRAS (2016-2020). Hovedmålene i prosjektet har vært å finne en forenklet jordbearbeidingen ved fornyelse av langvarig eng, og på den måten forbedre eng avlinger og oppnå god fôrkvalitet. Hvordan vil ulike metoder for fornyelse av eng virke inn på karbonbindingen i jord?

 

Ulike fornyingsmetoder på eng

I mer enn 50 år har NIBIO hatt forsøksfelt med langvarig eng på forskjellige steder i Norge. Mange av disse feltene inngår nå i et stort prosjekt der målet er å øke eng avlingene med god fôrkvalitet, med lavere produksjonskostnader og minst mulig miljø- og klimapåvirkninger. Direktesåing blir sammenlignet med tradisjonell pløying. Dette kombineres med ulike arter og sorter av engvekster og ulike metoder for ugrasbekjempelse. Et viktig aspekt i å bygge et mer miljøvennlig landbruk går ut på å finne en bedre utnyttingsgrad av næringsstoffer fra husdyrgjødsel og handelsgjødsel i eng med ulik alder. Forholdet mellom næringsopptak og kalking vil også kartlegges. De ulike metoder som blir benyttet skal også avdekke kostnadene ved forskjellige fornyingsstrategier og optimalt tidspunkt for fornying.

 

Organisk materiale og karboninnhold

I varig eng og beiter kan det lagres store mengder karbon, og i en moderne klimadebatt blir dette sett på som et potensielt lager for atmosfærisk karbon. Under norske forhold er innholdet av organisk materiale i jord ofte høyere enn i andre deler av Europa. Dette skyldes på kaldt klima og at det årlig benyttes forholdsvise store mengder husdyrgjødsel. I dag har vi liten kunnskap om hvordan det organiske materialet og karboninnholdet i gammel eng og beite blir påvirket av de driftsmetoder vi har og vårt klima.

 

Gammel eng, hva er det?

Slik vekstforholdene er i vår landsdel, utgjør eng og beite mer enn 90 % av produksjonsarealene, og mye av dette består av gammel eng. På den måten blir gammel eng en svært viktig ressurs, og som gir grunnlag for en betydelig husdyrproduksjon.

Langvarig eng eller gammel eng som vi til daglig uttrykker det, er pr definisjon eng som har vært gjødsla og høsta i mer enn 10 år uten å ha blitt fornyet. I september hadde vi et seminar på Lofoten, der NIBIO la fram resultater fra undersøkelsene på langvarig eng. Det som er karakteristisk for utviklingen i en langvarig eng er endringer av plantesammensetningen. Effektive høstemetoder med store og tunge maskiner og redskaper fører til pakking som gir gradvis tettere og surere jord. Dette gir redusert plantevekst og ofte reduksjon i avlingsmengde og nedsatt fôrkvalitet. Det kan være en følge av at grovfôrplanter som timotei, engsvingel og kløver, taper i konkurransen mot planter som kan betegnes som ugras.

Hovedutfordringen til forsker Sturite og hennes kollegaer i NIBIO, er å se om de kan finne driftsmetoder som kan øke produktiviteten og plantekvaliteten i langvarig eng som ikke har blitt behandlet på over ti år.

Den største forekomsten av langvarig eng finner vi på Vestlandet og i Nord-Norge. Årsaken til det et at i disse områdene er det gjerne mer nedbør, små og spredte jordlapper, store avstander og vanskelig terreng.  Det er krevende å få til en jevnlig fornying av engene, og dessuten har mange små driftsenheter blitt lagt ned, og dermed stadig lettere tilgang på arealer.

 

Levina Sturite, (Longtermgras prosjektet)Forsker - Divisjon for matproduksjon og samfunn på Tjøtta

 

Fornyelse

Utfordringen er å finne ut om det er mulig å påvirke plantesammensetningen i en gammel eng, og hvilke tidspunktet det er best å gjøre det på? Her må det prøves ut om det finnes nye frøblandinger som kan etablere seg i gammel eng og gi bedre produksjon. Erfaringer med kortvarig eng vet vi gir en betydelig avlings og kvalitets økning, men all den tid denne fornyelse skal skje på jord av ulik kvalitet, er fornyelse av eng på denne måte forbundet med en del risiko. Vi får reduserte avlinger i gjenleggsåret, fare for ugunstig vær i etableringsfasen kan gi utfordringer med spiring av frøet, ugrasbekjemping og store kostnader. Dersom man kan få utviklet en metode som sikrer spiring av frø innsådd i gammel, ville mye vært spart. På den måten kunne avlingsnivået holdes oppe, kvaliteten på fôret heves og kostnadene med grovfôr produksjonen reduseres.

For å lykkes i dette har prosjektet, er hovedfokus på følgende tiltak:

  1. Metoder for å øke produksjonsevnen i gammel eng, som ellers ville bli pløyd opp.
  2. Finne lokalt arts/frøblandinger tilpassa driften på gården

 

Resultater så langt.

Foreløpige resultater fra langvarig eng forsøksfeltene tyder på at fornying av gammel eng med forenklet jordarbeiding gir noe mindre avling enn fornying med pløying kun i første engår. I andre og tredje produksjonsår forskjellene er borte. Resultatene fra demonstrasjonsfeltene i ulike deler av landet tyder på at brakking på høsten kombinert med direkte såing tidlig på våren før plantevekst er kommet i gang, gir et godt resultat.  Fornying etter første slått er også et alternativ, men resultatene varierer fra bra etablering til meget dårlig. Plantearter som etablerer seg best i direkte såing er flerårig raigras og rødkløver.

Resultat fra forsøk med langvarig eng på Furuneset

V2-0 fornyet uten pløying etter 25 år og V2-1 fornyet med pløying. G1- 21kg N kunstgjødsel, G2 – 21 kg N i kombinasjon husdyrgjødsel og mineralgjødsel, G3 34kg N i kombinasjon husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

 

Felt i Lofoten

På feltet i Lofoten ble halve feltet brakket med Roundup, mens den andre halvpart besto av urørt gammel eng. Den ene halvdel av brakka område ble direktesådd med Einboeck, mens på den andre delen ble det gjort en grunn fresing med rotorharv før innsåing med Einboeck.

          
   Brakket og harvet

  

  Brakket og direkte sådd

Det ble det sådd inn grasfrø i halve feltet med permanent gammel eng, mens den siste delen var urørt kontroll. Etter innsåing ble feltene tromlet for å få god kontakt med jord og frø. Vi fikk ingen økning i avling ved innsåing på gammel permanent eng. Best tilslag fikk vi på områder som var behandlet med grunn rotorharving før innsåing med Einboeck.

Felt nærmest er direktesådd på brakka jord, mens feltet bak er brakka og behandlet med rotorharv før innsåing med Einboeck

På feltet direktesådd etter brakking, hadde vi en utfordring pga spirehemmende effekt av mye gammelt dødt plantemateriale. På felt med grunn behandling med rotorharv, etablerte enga seg bedre. Erfaringer fra andre områder tilsier at det er avgjørende å få en kraftig oppfrisking av jordoverflaten, for på den måten å få god kontakt med jorda. Jo gamlere enga er, desto større utfordringer blir det med dødt plantemateriale som hindrer etablering av engvekstene. Det er viktig å arbeide videre med hvilke frøblandinger og sorter og arter som egner seg i dette arbeidet.  

  

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.