I februar deltok jeg i en Workshop; «Samvær mellom ku og kalv i mjølkeproduksjon». Den ble arrangert av Økomelk Østfold og Dyrevernalliansen. Buskap nr. 3-2019 har fyldig reportasje. Jeg fikk umiddelbart mange idéer om hvordan et mjølkekufjøs kan innredes. Etter å ha lest flere artikler og snakket med noen forskere forstår jeg at det mangler kunnskap til å kunne gi sikre råd om hvordan et fjøs der kalvene skal die kua noen uker etter fødselen, skal innredes.
Når kalven har fått mulighet til å die kua etter fødsel, vil separasjonen medføre stress både for kalv og ku. Det må derfor velges løsninger i fjøset hvor dette kan gjøres mest mulig skånsomt.
- Kalven må ikke miste både mor og mjølk samtidig
- Kalven er tilvent manuell mjølkefôring og annet fôr før kua blir tatt i fra.
- Ku og kalv får ha fysisk kontakt gjennom gitter etter at det er slutt på amminga.
For at kalven skal kunne die kua, og ha fysisk kontakt etter separasjon, må kalvene oppstalles i binger skilt fra mjølkekugruppa med enkelt bingeskille og ikke på motsatt side av fôrbrettet.
I et mjølkekufjøs er mjølkerobotten sentral, og i dag benyttes gjerne treveisgrind slik at kyrne etter melking kan ledes til hovedgruppe med mjølkende kyr, ei fokusgruppe eller til en utskillingsbinge, bl. annet for kyr som skal insemineres.
Fokusbingen brukes til kyr som trenger ekstra oppfølging og beskyttelse fra andre kyr. Nykalva kyr kan være en aktuell gruppe i fokusbingen. Indretning af stalde til Kvæg - Dansk anbefalinger 2018, anbefaler egen nykalveravdeling for kyr fra 0 – 45 dager etter kalving uten at kalvene skal die kyrne. Danskene anbefaler også egen avdeling for kyr som må følges opp og skånes fra andre kyr. For en norsk mjølkeprodusent med besetning hvor en mjølkerobot er tilstrekkelig, må en velge om kyr med diekalver skal oppstalles i fokusbingen eller i hovedgruppa. Kyr som skal ha kontakt med kalvene etter amming, må også enten være i fokusbingen eller i hovedgruppa.
I en besetning med omlag 70 kyr og jevnt fordelt kalving vil det være omlag 10 kalver med alder fra 0,5 til 6 uker sammen med kyrne. Dyrevernallianen har krav om at alle kalvene skal die melk fra mora i minst 6 uker for at mjølkeprodusenten skal oppnå deres merke for god dyrevelferd.
Jeg tenker at for kalver som skal die, vil et kalvegjømme slik som brukes i ammekubesetninger være aktuelt. Kunnskap og erfaringer fra ammku kan sikkert benyttes når kalver og mjølkekyr skal gå sammen. I Hus for storfe – Norsk anbefalinger 2015 leser vi at kalvegjømmet bør være minst 1 m2 for kalver < 100 kg (ca 2,5 mnd. gammel). Kalvegjømmet bør være den meste attraktive plassen for kalven utenom dietida. Det bør være lunt med tørt og mjukt liggeunderlag, tilgang til vann, grovfôr og kraftfôr.
Det bør også være mulig å tilvenne kalven melk fra smukkebøtte i kalvegjømmet. Økonomisk kan det være gunstig at kalven ikke bare drikker melk fra mora. Om kalven dier 10 l pr. dag i 6 uker, blir det vel 400 l melk. Dermed trengs ei ekstra ku pr. 20 kyr for å fylle mjølkekvota. For å begrense dietida kan det brukes enveisporter mellom kalvegjømmet og kugruppa. Kalven vil ha fri tilgang inn i kalvegjømmet, mens utgangen i kalvegjømmet er klokkestyrt.
Etter dieperioden mener mange at kalven og kua bør ha fysisk kontakt gjennom bingeskillet. Bingen for sluttfôring med mjølk bør derfor også ligge ved siden av mjølkekugruppa.
Hus for storfe – Norsk anbefalinger 2015 angir minst 2 m2 hvorav 1,25 m2 med tett liggeunderlag for kalver < 150 kg (ca 4 mnd.). Det kan se ut til at et opplegg hvor alle kalvene skal die mjølkekyrne kan være arealbesparende.
Her vises et eksempel på hvordan et løsdriftsfjøs kan innredes der alle kalvene skal kunne die mjølkekyrne. Det bør være en sjukebinge for kalv slik at enkeltkalver kan oppstalles separat . For å gjøre det lunt i kalveavdelingen er himling over klavegjømmet og avvenningsbingen aktuelt.
Jeg ser fram til resultater fra forskning og utprøving av oppstallingssystemer for diekalver og mjølkekyr.
