Formålet med denne planen er å klarlegge behovet for skjøtsel på Hadsel prestegård i forhold til kulturminner og vegetasjonsutvikling, og å beskrive de skjøtselstiltak som vil gi best effekt sett i forhold til eiendommens størrelse og beskaffenhet. Ulike aktører er aktuelle i den praktiske utføringa av skjøtselstiltak, og dette er omhandla i planen. Men det er i henhold til prosjektbeskrivelsen vektlagt forhold knytta til beitedrift og med Hadsel fellesbeite som leietaker.
Det er et overordna ønske fra storsamfunnet om å ivareta kulturlandskapet. Spørsmål som kommer i etterkant er hvilket kulturlandskap som skal bevares, hvem definerer det ønska kulturlandskapet og hvordan bør dette gjøres?
Naturtypen naturbeitemark er vidt utbredt over hele Norge. Naturbeitemark inngår i den nye naturtype-betegnelsen semi-naturlig eng som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011.
Naturtypen naturbeitemark er vidt utbredt over hele Norge. Naturbeitemark inngår i den nye naturtype-betegnelsen semi-naturlig eng som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011.
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NLR Nord Norge i 2019 i oppdrag å kartlegge slåttemarka på Hjelmsøya i Herøy Kommune, og påfølgende oppdrag i 2020 å utforme skjøtselsplan.
NLR Helgeland har utarbeidet en veileder om tilskuddsfôring av gammelnorsk sau (GNS). Veilederen har særlig fokus på tilskuddsfôring til GNS som går på helårs utegang i kystlynghei, men gir også anbfalinger om vinterfôring til GNS-besetninger som tas heim om vinteren.
NLR Helgeland har laget en informasjonsbrosjyren om småskala mekanisering. Brosjyren gir en kort beskrivelse av egenskaper og bruksområder for slåmaskiner og tohjulstraktorer, ulike typer slåttebjelker, vende- og samlerive, minirundballepresser og –pakkere, samt litt om ryddesager og beitepussere.
NLR Nord Norge har i samarbeid med NIBIO laget en brosjyre, som presenterer 30 planter typisk for Utvalgt kulturlandskap Blomsøy-Hestøy og Skålvær. Området utmerker seg med en svært rik flora tilknyttet naturtypene kystlynghei, naturbeitemark og gamle slåttemarker. Målet er å inspirere mange til å gå tur i området og bli kjent med plantene som vokser her.
Utgangspunktet for denne skjøtselsplanen, var forespørselen fra Strøksnes grendelag ved Borghild Wingan om muligheten for å lage en plan for SMIL-midler bevilget via Sørfold kommune. Avtale ble inngått og befaring utført 28. juni 2018.
Kanskje har du sett flybilder over lyngheier i Storbritannia, med kilometerlange steingjerder? Eller vært på Jæren og sett lange steingjerder? Også i Nord-Norge har vi steingjerder. Denne artikkelen skal se nærmere på tradisjonen, restaurering av dem og hvilke støtteordninger som finnes for deg som eier av slike kulturminner.
En fremmed art er en organisme (dyr, plante, insekt eller sopp) som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Flere av disse utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, men en del av de fremmede artene kan gjøre stor skade i området de sprer seg til.
Det har vært mange spørsmål om nordgrensa for kystlynghei. Etter besøk av Mons Kvamme fra Lyngheisenteret i Hordaland nå i høst, ble det gjort befaringer flere steder i Vesterålen og Sør-Troms, i tillegg til Lofoten. Det ble gjort registreringer og det er klart at det finnes kystlynghei så langt nord som Troms.
Det var i 2018 åtte år siden kartlegging og første skjøtselsplan for området ble utarbeid. Slåttemarka fikk da verdi C. Det ble ikke inngått noen avtale om skjøtsel, men grunneier har fulgt opp med restaureringstiltak som hogst av tilplanta gran, samt slått.