Spredning av fremmedarten kjempespringfrø har blitt et stort problem. I flere fylker er kjempespringfrø blant de artene som er prioritert for bekjempelse. I kartleggingen i Alstahaug kommune ble det registrert at planten også har invadert landbruksareal, og alt tyder på at landbruksredskap kan bidra til å spre kjempespringfrø.
Uønsket plante
Kjempespringfrø er en innført plante i Norge, og har først og fremst vært brukt som hageplante. Den har vist seg å ha stor evne til spredning og til å forville seg, og står på Norsk svarteliste 2012 med risikokategori SE (Svært høg risiko). Spredning av fremmedarter som medfører høg økologisk risiko for vår flora og fauna har blitt et økende problem. Stadig nye arter kommer i fokus for bekjempelses-tiltak, og kjempespringfrø er blant de fremmedartene Fylkesmannen i Nordland har satt på sin prioriteringsliste.
Kjempespringfrø er en ettårig plante som trives i næringsrik jord med god jordfuktighet. Den blomstrer og setter frø på seinsommeren, og spres ved at frøene slynges opp til 6-7 m ut fra morplanten. Over lengre distanser spres den først og fremst med vann, samt ved menneskelig aktivitet som flytting av jord og hageavfall. Frøene beholder sannsynligvis ikke spireevnen i mer enn 1 år. Avkutta planter setter nye greiner og blomstrende skudd fra leddknuter lenger nede på stengelen.
Kjempespringfrø på gårdsbruk
Primærkilden for spredning av kjempespringfrø er som regel hageavfall, både eget og andres avfall. Planten sprer seg ut fra avfallsplassen og kommer fram til ei grøft eller til kanten av enga. Derifra kan rennende vann føre frøene over lange avstander. Under 2. slåtten, da plantene står i full blomst og med modne frø, vil slåmaskina spre frøene videre langs kantsonen, og frø følge med redskapene til lagringsplassen for rundball mm.
Hageavfall har ikke blitt ansett som farlig avfall, og mange gårdsbruk har tillatt at hageavfall har havnet på "gårdsfyllingen" eller på brakkareal i nærheten av innmarka. Den økende faren for spredning av stadig flere skadelige fremmedarter krever en mer restriktiv holdning framover.
Bekjempelse
Har man fått kjempespringfrø inn på gården bør man sette i gang bekjempelsestiltak snarest (se liste over aktuelle metoder nedenfor). Sprøyting med MCPA på forsommeren er aktuelt der kjempespringfrøet ikke vokser i nærheten av vann. Plantevernmidler kan ikke benyttes nærmere enn 5 meter fra vannførende grøft, så langs grøfter og bekker er det luking eller tidlig slått som må til. Ryddesag eller grastrimmer vil være til uvurderlig hjelp. Utover seinsommeren må en følge opp med ny luking eller slått. Der forholdene ligger til rette for det, kan beiting av kantsoner og grøftekanter være svært effektivt for å bekjempe kjempespringfrø. Beitinga bør komme i gang fra våren av.
Gårdsbruk som vil iverksette tiltak mot kjempespringfrø på eiendommen bør ta kontakt med sitt lokale landbrukskontor. Fylkesmannen disponerer midler for bekjempelse av kjempespringfrø, og landbrukskontoret kan bidra til i innhente eventuell hjelp og økonomisk støtte, og å koordinere tiltak i nærområdet.
BEKJEMPELSESMETODER
- Luking – den er lett å luke opp med rot. Blomstrende planter destrueres
- Slått - stengelen må kuttes ved bakken under nederste leddknute for å unngå nye skudd
- Beiting – både sauer og storfe beiter på kjempespringfrø
- Planten er svak for tråkk fra beitedyr, kjørebelastning fra maskiner og redskap ol
- Heat-Weed – Utstyr for ugrasbekjempelse med kokende vanndamp
- Kjemiske ugrasmidler – Sprøyting med det selektive midlet MCPA. (Glyfosatmidler virker også mot kjempespringfrø, men siden glyfosat er et brakkingsmiddel som også dreper gras og de fleste andre arter, vil glyfosatsprøyting legge til rette for ny, uønska spiring av ulike ugras).
Alle metodene er mest effektive på forsommeren før plantene blomstrer.
