Kornbiologi og avlingspåvirkning 

Kornbiologi

Grovt sett vil den totale avlingen være produktet av tre avlingskomponenter – antall aks per m², antall korn per aks og vekt per korn. Både genetikk og miljø styrer resultatet av disse tre komponentene.

Aks per m2

God bestandsoppbygging med mange aks per m² er vanligvis en viktig forutsetning for en høy avling. Akstettheten bestemmes av såmengden, spiringsprosenten og buskingsgraden. Graden av busking påvirkes blant annet av næringstilgang, vannforsyning og temperatur. Oftest vil ikke alle sideskudd som dannes gi aksbærende planter, de svakeste sideskuddene vil ofte dø bort eller bli helt ubetydelige. Ved begynnende stråstrekning (BBCH 30-31) bestemmes hvor mange skudd som skal overleve. Ugunstige vekstforhold, for eksempel tørke eller dårlig nitrogentilgang ved busking (BBCH 20-23) til begynnende stråstreking (BBCH 30), vil både gi dårlig busking og økt skuddødelighet.

Få aks per m² kan ha vært en årsak til at noen har fått lavere avling i år, spesielt på 6-rads bygg, der avlingen i stor grad er avhengig buskingsperioden, men trolig har de andre to komponentene hatt større påvirkning i år.

Antall korn per aks

Hos bygg, rug, og hvete er blomsterstanden et aks, mens den hos havre er ei risle. Både aks og risle består av småaks som er ganske like i bygning. Småaksene begrenses ytterst av to ytteragner. Innenfor er det en eller flere blomster. Bygg har tre småaks ved hver leddknute. Hos toradsbygg er det bare det midterste som utvikles og bærer korn.

Dannelsen av akset, og antall småaks, skjer like før og ved begynnende stråstrekking (BBCH 30-31). Gunstige forhold ved dette stadiet gir mange småaks. Ved begynnende stråstrekking (BBCH 31) er allerede småaksutviklingen ferdig og potensialet for antall småaks per aks er bestemt. Deretter fortsetter utvikling av enkeltblomstene i småakset i et noe lengre tidsrom, fram til rett før skyting (BBCH 45-47). Det er konkurranse om assimilatene (byggesteiner) i planten, der bladene og stengelen tar mye. Hvilket betyr at akset i starten kan ha det vanskelig med å få tak i nok assimilat. Det er derfor viktig at vi har gjødsla nok før planten går inn i strekkingsfasen, slik at det finnes nok assimilat til akset. Spesielt i hvete der størrelse på akset har stor betydning på avlingen.

Nesten alltid skjer en abortering av noen småaks og blomster. Forholdene fra flaggbladet har utvikla seg (BBCH 37-39) frem til rett før skyting (BBCH 45-47) påvirker hvor mange småaks som aborteres.

På grunn av mye nedbør og forholdsvis kaldt vær, kan det ha blitt litt kortere aks enn optimalt i år, og lavere avling enn normalt.

Kornvekt

Ukene før blomstring i strekkingsfasen, vokser blomsteranlegget som mest, og avlingen korrelerer normalt bra med hvordan forholdene i denne perioden er. Mye regn og kaldt vær i løpet av perioden fra før blomstring til noen uker etter blomstring påvirker størrelsen på blomsteranlegget og antall celler i blomstene som blitt pollinert. Det vil si at både antall korn og størrelsen på kornet påvirkes negativt.

Rett etter blomstringsfasen går kornet inn i differensieringsfasen. Da bestemmes antallet endospermceller i kornet. Færre celler kan gi mindre korn. Hvis forholdene i matingsperioden (kornfyllingsfasen) er ok vil korna kunne bli velfylte og runde, men fortsatt små om differensieringsfasen er ugunstig. I matingsperioden (fra BBCH 60 til modning) omfordeles karbohydrater i planten fra blad og stengel til kjernene. Normalt når vi har stor biomasse, som i år, bør størrelsen på kornet bli bra tross mindre fotosyntese (på grunn av lite sollys) i perioden da kjernene mates. Men er det dårlig vannsug, allokeres (flyttes) mindre karbohydrater fra stengel til kjernen. At det er dårlig vannsug forklares med dårlig transpirasjon. Transpirasjonen påvirkes av vannmengden i jorda, og hvor tørr og varm lufta er. Andelen som blir omallokert er estimert til 5-15 % av kornvekta under optimale forhold. Assimilater som produseres i realtid kommer primært fra flaggbladet og det er derfor det er viktig at vi holder flaggbladet frisk så lenge som mulig.

Kornvekta er særlig avhengig av matningsperioden, tida fra blomstring (BBCH 60) til modning. Vanligvis øker en lang matingsperiode enkeltkornvekta, men i år har det troligvis vært for bløtt, for kaldt og for lite solinnstråling som har gjort at det ikke har skjedd, i kombinasjon med få celler i kornet.

Har planten hatt tilgang på næring i hele sesongen?

Når jorda er vassmetta, enten helt eller delvis, skjer denitrifikasjon. Denitrifikasjonen gjør at vi taper nitrogen fra jorda til lufta, spesielt gjennom molekylært nitrogen (N₂). Mindre mengder går tapt som lystgass, N₂O, men det har effekt på klima og derfor hører vi mer om lystgass. Denitrifikasjonsbakteriene bruker nitrat i stedet for oksygen, som ved normal åndning. Problemet er at vi ikke kan måle hvor mye molekylært nitrogen som går tapt til lufta, men ifølge forskere fører denitrifikasjon til et betydelig nitrogentap fra jordbunnen.

Denitrifikasjonen, i kombinasjon med nedvasking av nitrogen til dypere jordlag, som gjør det vanskelig for planten å få tak i nitrogenet kan ha ført til at planten i perioder ikke har hatt tilgang til ønsket mengde nitrogen, til tross for at en gjødsla bra.

Dårlig drenering

Dårlig drenering bidrar blant annet til at vi får for mye vatn i jorda. Som nevnt tidligere påvirker det transpirasjonen, hvilket betyr vi får e dårlig vannsug opp i planten som leder til dårlig matning av kornet. Det betyr også at vi får mer denitrifikasjon som gjør at vi taper nitrogen til lufta og at det blir umulig for planten å ta opp vatn hvis det ikke finnes noe luft i jorda. De fleste kornarter trives best når andelen luft er rundt 40 % luft og rundt 60 % vatn. En andel på 5-15 % luft i jorda anses nok for at planten skal ha mulighet å ta opp vatn og vokse.

Derfor er bra drenering en forutsetning for å ta ut gode kornavlinger, uansett om det er dårlige eller bra kornår. Ifølge mange forskere vil vi få ennå mer nedbør i vår region og derfor kommer det til å være minst like aktuelt å ha god drenering i framtida som i dag.

Soppsykdommer

Til å ha fått så mye nedbør som vi hatt i hele denne vekstsesongen, kom soppangrene forholdsvis seint. Generelt ble spagleflekk et stort problem i de seint sådde 2-radssortene. Grå øyeflekk kom også en bit inn i sesongen. Lave temperaturer gjorde at vi ikke fikk angrep tidligere. Soppangrep påvirker også avlingen, spesielt om en fått angrep på flaggbladet i matingsperioden.