Klimasmart agronomi – tiltak som teller i klimaregnskapet på gården

13.01.2020 (Oppdatert: 13.01.2020) Ingvild L. Høie

Planteproduksjonen står for opptil 45 % av de samlede klimagassutslippene på gårdsnivå. Store og små klimaløsninger finnes allerede på den enkelte gård. God agronomi er også klimasmart agronomi!

Fotograf: Ingvild Lauvland Høie

Utprøving av klimakalkulator
Klimakalkulatoren er et verktøy for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå. Klimagassutslipp beregnes ved hjelp av modellen HolosNor. Dette er en helhetlig gårdsmodell som beregner nettoutslipp av de viktigste klimagassene fra de viktigste utslippskildene. Kalkulatoren er et hjelpemiddel, men ingen absolutt fasit. I 2019 har NLR Nord Norge, i samarbeid med Tine, kjørt uttesting av kalkulatoren. Nå er mye på plass, og vi får resultater som antyder hvor utslippene skjer: produksjon av innsatsfaktorer som mineralgjødsel og kraftfôr, håndtering og bruk av husdyrgjødsel og mengde kjøring (diesel). Er avlingstall registrert, vil dette gi en tydeligere pekepinn på effektiviteten på gården: I planteproduksjon kommer klimaregnskapet bedre ut ved økt antall kg TS per daa. For husdyrproduksjonen er det slik at jo mer melk og kjøtt det produseres, desto lavere utslipp blir det per produserte enhet. Samtidig – produserer ei ku mye melk, er det større sjanse for at dyret ‘slites’ og blir sjuk, og må byttes ut.

 

Utslipp fra planteproduksjonen
En gjennomgang av konvensjonelle bruk med melk/grovfôr viser at planteproduksjonen står for omtrent 40-45 % av de samlede utslippene på gården, målt i kg CO2- ekvivalenter (figur 1). Utslippene fra planteproduksjon på økobruk er noe lavere. Utslipp fra storfe utgjør altså 55-60 % av totalen på den enkelte gård. I svineproduksjon utgjør planteproduksjonen 35-40 % av de samlede utslippene (figur 2). En mer klimasmart drift, hvor god agronomi settes i fokus, vil derfor påvirke utslippene. God agronomi innebærer gode tiltak i et klimaperspektiv, og er ofte et kontinuerlig forbedringsområde: god drenering, riktig næringsbalanse, karbonlagring og redusert jordpakking.

 

Figur 1: Utsnitt fra klimakalkulatoren, melk/grovfôr.

Figur 2: Utsnitt fra klimakalkulatoren, gris.

 

Økologisk vs. konvensjonell drift
I klimakalkulatoren kommer utslipp til uttrykk i kg CO2-ekvivalenter fra produksjonen av innkjøpte innsatsfaktorer (kraftfôr, mineralgjødsel, sprøytemidler, forbruksartikler, diesel og strøm). I konvensjonell drift inngår ofte alle disse innsatsfaktorene. Dette i motsetning til økologisk drift der det ikke brukes mineralgjødsel og sprøytemidler.. Resultatene fra klimakalkulatoren viser at økologisk drift kommer bedre ut enn konvensjonell med tanke på utslipp fra gjødsel. Dette er fordi produksjonen av mineralgjødsel utelukkes. Denne produksjonen har altså betydelige utslipp. Dette synliggjør viktigheten av en effektiv bruk av husdyrgjødsla. Kan mineralgjødselmengden reduseres på din gård? Med en analyse på husdyrgjødsla kan en spare mye penger ved innkjøp av mineralgjødsel. Dessuten vil jordanalysene fortelle om nivåene av ulike næringsstoff – kanskje kan du velge en fosforfri mineralgjødsel og også redusere eventuelle overskudd av fosfor som risikeres tapt.

Også spredemetode, spredetidspunkt og lager er viktige elementer. Metoder for smartere gjødselspredning som gir bedre avlinger er et viktig klimatiltak. Ved spredning av husdyrgjødsel med breispreder, kan utslippene av lystgass (NO2-) bli store. Lystgassutslippene sier derfor noe om nitrogenomsetninga på gården. Det koster å erstatte tapt nitrogen (N) fra husdyrgjødsel med mineralgjødsel. God N-effektivitet er dermed lik god økonomi. Spredning av fullgjødsel på vassjuk jord gir også store utslipp av lystgass (NO2-).

Selv om økologisk drift kommer godt ut med tanke på utslipp fra gjødsel, kreves ofte større areal ved økologisk produksjon, for å oppnå samme avlingsmengde som konvensjonell drift. Det er antall kg TS per daa som til sist avgjør hvor klima-effektiv driften er.

 

Utnytt fotosyntesen
Et godt plantedekke med ønska kulturplanter gir ikke bare gode avlinger og reduserer avrenning og erosjon, det binder også karbon og reduserer lystgasstapet. Ei svart jord er ei sårbar jord, og tar ikke opp karbon fra atmosfæren – det skjer ingen fotosyntese der det ikke er planter. Karbonbinding er et godt klimatiltak som skjer hver eneste dag. Ønsker du å gjøre en ekstra innsats, er dekkvekster og fangvekster gode tiltak. Husk dekkvekst ved neste gjenlegg!

Også kløver er en klimavinner. Ei plante som både binder karbon og som tar opp N fra atmosfæren er velkommen med i enga! Ettersom kløver binder N og er noe mer sensitiv overfor gjødsling, skal gjødselmengden reduseres. Også her kan kostnadene reduseres.

 

Veien videre
Prosjektet ‘Klimasmart Landbruk’ har over flere år arbeidet for å få på plass gode verktøy i klimarådgivingen. Klimakalkulatoren ble testet ut på melkebruk i 2018 og 2019, noe rådgivere i hele landet var med på. Data fra Kukontrollen vil etter hvert komme fra Mimiro, som blir en viktig del av det digitale landbruket i Norge. Status i desember 2019 er at kalkulator for korn, gris og melk/grovfôr er utviklet. For disse produksjonene skal kalkulatoren etterhvert videreutvikles, og inkludere data fra varemottakere og leverandører, samt data fra gårdsregnskapet. Modell for ammeku og storfe (kjøttproduksjon) er klar til bruk i 2020, og modell for sau utforskes på NMBU og er trolig klar i 2021. En har i tillegg begynt å arbeide med modell for potet og grønt.

Klimaavtalen mellom landbruket og regjeringen skal konkretiseres og være klar i løpet av våren 2020. Fra 2021 blir det mer konkret hva landbruket skal oppnå, og hvordan det skal måles og dokumenteres. Kalkulatoren kan bli et viktig verktøy i denne sammenhengen.

Ønsker du klimarådgiving eller å vite mer om klimakalkulatoren, ta gjerne kontakt med oss!

Les mer her:

https://klimasmartlandbruk.no/

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.