Klimapåvirkning for vekstsesongen 2020 – notat

28.10.2020 (Oppdatert: 28.10.2020) Ragnhild Renna

Stor snømengde, sein snøsmelting, overvintringskader og påfølgende tørke på sommeren ga utsatt førsteslått. Avbøtende tiltak iverksatt av landbruksforetakene og mye nedbør ga noe bedre resultat på andreslåtten, men med ujamn kvalitet og mengde.

Utgang i eng etter vinterskade. Foto: Ragnhild Renna

Vinterskade
I regionen var det lite eller ingen tele i jorda gjennom hele vinteren 2019/2020. Snø på telefri jord og langvarig snødekke bidro til utvikling av overvintringssopp på graset. Arten snømugg var mest framtredende tidlig på våren, men også andre arter overvintringssopp ble registrert våren 2020. Soppen bidro til uttynning av grasbestand i eng og spesielt stor uttynning var det i nyere eng.

Skadereparasjon og minimering av tap
Mange foretak måtte så inn med nytt grasfrø i etablert eng våren og forsommeren 2020. Norsk landbruksrådgiving var på befaring hos flere foretak i hele regionen og registrerte god spiring på denne såinga. Den avlingsmessige effekten av denne innsåinga kom ikke i førsteslåtten, men kom noe mer i andreslåtten.

Klimaforhold i vekstsesongen og innhøsting
Den store snømengden på våren og langsom nedsmelting av snøen; både på innmark og i utmarka bidro til at beitedyr måtte beite nede på innmarka i ei svært lang periode utover våren og forsommeren. Beitinga og tørken utsatte muligheten for førsteslått til forventa tidspunkt.
Langvarig tørke på sommeren bidro til svært lite vekst på graset til førsteslått og dermed lågere avlinger enn forventa på mange foretak. Spesielt gjaldt dette på tørkesvak jord; som sandjord og jord med lågt moldinnhold. Imidlertid kan tørken ha bidratt til høgt tørrstoffinnhold og høg fôrenhetskonsentrasjon i det innhøsta grovfôret.
Seinere på sommeren kom nedbøren og bidro til svært god gjenvekst på eng og beite og ga god mengde på andreslåtten. Mye nedbør og våt jord gjorde gjorde høsteforholda svært vanskelig og andreslåtten strakte seg over ei lang periode. Det siste ble høsta i begynnelsen av oktober. Forenhetsmengden på andreslåtten vil nok variere mye utfra høstetid, nedbørsforhold og en svært begrensa mulighet for fortørking av graset. Potet og grønt hadde det krevende i for blaut jord utover høsten.

Utnytting av ressurser
Det ble gjort mange grep for større avling etter en krevende vår og dårlig førsteslått. Rask utkjøring av gjødsel gjorde at gjenveksten kom godt i gang. Tilleggsarealer/brakkmark er tatt i bruk til slått eller beite. Beitet i utmarka er godt utnytta. Der andreslåtten ble tatt i siste halvdel av august, vurderte de med lite avling å ta også en tredje slått. Vi bør ikke normalt satse på en tredjeslått i regionen sjøl om det kan være behov for avlinga. Forsøk viser at det går utover avlinga året etter.


Generell konklusjon for regionen
Stor snømengde, sein snøsmelting, overvintringskader og påfølgende tørke på sommeren ga utsatt førsteslått. Avbøtende tiltak iverksatt av landbruksforetakene og mye nedbør ga noe bedre resultat på andreslåtten, men med ujamn kvalitet og mengde.

 

I tillegg til egne momenter fra eget foretak kan også dette notatet brukes og legges inn i søknaden erstatning av tap - vesentlig avlingssvikt forårsaket av klima

> Les mer om avlingssvikt og erstatning



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.