Etter at man fikk maskiner som muliggjorde effektiv drenering av myr, har store myrarealer verden over blitt tatt i bruk for blant annet matproduksjon. Utslippene regnes ikke som landbruksutslipp, men utslipp grunnet arealbruksendring, på samme måte som gjengroing med skog regnes som arealbruksendring som gir binding av CO2.

Myr består av dødt, mer eller mindre uforråtnet organisk materiale, som har bygget seg opp over lang tid. Dette er et økosystem med høy grunnvannstand, det vi i landbruket kaller vassjuk jord. Lite tilgjengelig oksygen gjør at døde planterester brytes svært sakte ned, og heller lagres som torv. Siden organisk materiale består av mengder med karbon, er dette å regne som store karbonlager. Her nord er myrene bygget opp etter siste istid, og vokser fortsatt. På lang sikt er de derfor regnet som det man kaller karbonsluk, som stadig binder opp mer karbon fra atmosfæren. I tropene har man også svært mye nedbør, og derfor myrdannelse. I klimasammenheng defineres arealet som myr dersom det organiske sjiktet er minimum 30 centimeter.

Myr drenering Foto Lars Kjetil Flesland
Drenering av myr gir luft til torva, slik at den starter å råtne vekk. Foto: Lars Kjetil Flesland.

Hva skjer når man dyrker opp myr?

Hvor stort er utslippet fra myr?

I Norge er det drenert 1 165 km2 dyrkamark. I tillegg er det drenert 2 414 km2 skog, 35 km2 beitemark og 4 km2 torvuttak. Dette gir et årlig utslipp fra drenert myr og torvmark på 5,55 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tallet tilsvarer 10% av Norges CO2 utslipp. I tillegg har NIBIO anslått at 7 000 km2 er ødelagt som funksjonell myr, slik at utslippet trolig er mye høyere. Til sammenligning: Utslipp fra drenerte myrer i Indonesia er det desidert største myr-utslippet i verden med 680 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Dette tilsvarer 12 ganger Norges totale CO2-utslipp.

På gardsnivå er det mest interessant å se på effekten av nydyrking. Under nordiske forhold regner man at ei myr inneholder 70 tonn karbon pr dekar, mens mineraljord inneholder 15 tonn. Det betyr at man før eller siden taper omtrent 55 tonn karbon, noe som tilsvarer 203 tonn CO2 pr dekar ved å dyrke opp ei myr.

Hvor lenge pågår dette?

Etter at ei myr er drenert opp, beregner man at myra nedbrytes med 16 mm pr år, noe som gir 2,9 tonn CO2 pr dekar årlig (IPCC) om man benytter myra til åkerveskter. Det betyr at ei myr på 1 meter dybde bruker 43 år på å krympe til 30 cm. Da regnes det som mineraljord, og arealet går ut av utslippsberegningene. Dersom man benytter myra til grasproduksjon beregner IPPC lavere omdanningstakt, og et årlig utslipp på 2,1 tonn CO2 pr dekar årlig. Sluttresultatet er likevel det samme, da myra til slutt vil nå en dybde på under 30 cm og gå ut som myrareal, og regnes som mineraljord.

Omgraving av myr

Det har lenge vært spekulert i om omgraving av myr kan være et godt klimatiltak. Man graver da ned myrjorda, og forsegler denne ved å legge mineraljord oppå. Unngår man da grøfting, reduserer man metanutslippet. Det ser også ut til at torva beskyttes mot nedbryting, men foreløpig er dette ikke godt nok dokumentert til at man får det godkjent som et klimatiltak.