Karbonlagring i varig eng

22.11.2019 (Oppdatert: 22.11.2019) Gustav A Karlsen

Ved overgang fra kortvarig til permanent langvarig eng, har det vært hevdet at man kan øke lagringa av karbon i jorda betydelig. Forsøk fra Sverige gir positive signaler, men resultater derfra kan ikke overføres direkte, da vi har et annet klima og driftsforholdene er betydelig annerledes.

Fotograf: Brita Johansen

Erfaringene så langt har ikke vært entydige. De siste årene har Agromiljø AS gjort både tekniske utprøvinger og forsøk med forskjellige dyrkingsmetoder med mål om å lagre større deler av karbonet i jorda. Dette krever god jordstruktur og et aktivt jordliv av bakterier og sopp som overfører karbonet til dannelse av stabile aggregater.

Dette jordlivet er avhengig av gode, stabile forhold for å gi optimal mengde, og av rett sort. Dersom jorda blir bearbeidet, slik som ved pløying, hevdes det at jordlivet blir forstyrret og redusert. Dessuten kan tilførsel av luft gi oksydasjons prosesser som frigjør karbon som CO2.  Det er dette som er hovedargumentasjonen bak ideen om å endre fra kortvarig til langvarig eng.

Erfaringer viser at COutslipp kan reduseres betydelig, om en kan unngå å bryte grassdekket på myrjord. Foreløpig vet vi for lite om karbonlagring i jord under våre klima- og driftsforhold til å sette plogen bort for godt. 

Store utslippsreduksjoner

Rapporter fra Sverige viser at konvertering fra kortvarig til permanent eng gir økt binding av karbon tilsvarende 110 til 150 kilo CO2 per dekar. Dersom dette blir gjennomført på halvparten av enga i Norge, kan det gi en reduksjon i klimagassutslipp med omkring 390.000 tonn CO2. Langvarig eng på myrjord viser enda bedre tall.

Dessuten gir varig eng grunnlag for stabil og sikker matproduksjon. Bedre utnyttelse av nitrogen kan også under gode forhold redusere bruken av handelsgjødsel. Et permanent plantedekke hindrer i tillegg erosjon og redusert tap av fosfor og nitrogen. Det betinger et godt system for vedlikeholdssåing, kalking og ugrasbekjempelse.

Der det er eldre eng med tett plantedekke og grassvor, må man bruke sprøytemiddel eller ett- og toårig raigras. Men om man starter første eller andre år etter fornyelsen, fungerer vedlikeholdssåing med våtsåing godt. Her blir såfrø blanda inn i gjødselstrømmen ved stripespredning.

Fordelen med våtsåing er spesielt at man får utført flere arbeidsoperasjoner i samme kjøringa. Man sparer tid og kjøring på jorda.

Avhengig av godt system for vedlikeholdssåing

God drenering og reduksjon i kjøreskader og pakking er grunnleggende forutsetninger for å lykkes med denne metoden. Den neste, store utfordringen med varig permanent eng er å ha et godt system for vedlikeholdssåing. Dette for å opprettholde høy avling av god kvalitet. Dessuten kan ugress generelt være et problem, og det må derfor følges opp med sprøyting.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.