Kald jord gir dårlig vekst

12.04.2019 (Oppdatert: 12.04.2019) Ellen Reiersen

Vi vet alle at været har stor betydning for jordbruksvekstene våre. Når snøen er borte går vi rundt og ser etter de første spirene. Etter at vi har gjødsla og enga begynner å bli grønn, kan vi likevel av og til se at graset ikke trives. Vi kan kanskje se at bladene er bleke, gule eller til og med røde/fiolette. Kald jord kan være en av årsakene til dette, og for noen næringsstoffer er det tydeligere å se mangel enn for andre.

Slik ser svovelmangel ut i timotei. Foto: NLR.

"Tidlig" og "sein" jord
Alle har vel både noe jord som kalles "tidlig" og noe som er "sein og kald". Det er en kjent sak at myrjord tørker seinere opp om våren, med påfølgende seinere vekststart. Når vannet i myrjorda først blir varmet opp, holder likevel myrjorda på varmen lenger enn ei skarp sandjord med lite humus. Sandjord blir som regel telefri raskere enn myrjord, og varmes deretter raskere opp av sola om våren. Siltjord holder godt på vann, og tørker seint opp om våren. Siltpartiklene er mindre enn sandkornene, og leirpartiklene er mindre enn siltpartiklene igjen. Leirjord kan holde på mye vann og være vanskelig å få tørka opp.


Er jordtemperaturen under 5-6 o C, vil det skje lite før temperaturen kryper oppover. Grunnen til dette, er at mikroorganismene i jorda må ha en viss temperatur for å komme i gang med nedbryting og omsetning av stoffene. Mikroorganismene jobber altså raskere når temperaturen er god.

 

Nitrogen
Nitrogen er det næringsstoffet som er viktigst for veksten hos graset, og nitrogen tas lettest opp av plantene som nitrationet NO3-. Mikrobene som omdanner nitrogenholdige forbindelser til NH4+ og NO3-, krever en temperatur på minst 5-6 o C for å komme i gang. Jo høyere temperatur, jo raskere går omdanninga, og mer nitrogen blir tilgjengelig for plantene. Mangel fører til at de eldste bladene blir bleke og gule, før de visner. Det sier seg selv at dette kan det bli liten avling av.

 

Svovel
Det er ofte nok svovel i jorda, men kald jord kan være en av grunnene til at en ser symptomer på svovelmangel tidlig i vekstsesongen. Svovel tas opp av plantene som SO4 2- (sulfat), og er viktig for vekst og utvikling av planten. Det meste av svovelet er bundet i humus i jorda. Denne humusen må brytes ned ved hjelp av bakterier for at plantene skal få tak i sulfationene, og disse bakteriene krever minst 10 o C i jorda for å kunne fungere. Symptomene på svovelmangel viser seg ved at bladene blir blekt grønne til gule. Dette vises først på de yngre bladene. Lette sandjordtyper og jord i kalde, nedbørrike strøk er mest utsatt.

 

Fosfor
Fosfor er svært sterkt bundet i jorda, både i uorganiske og organiske forbindelser. For det meste tar plantene opp fosfor som fosfationer, PO4-. Fosfor er viktig i plantene for oppbygging av protein, og finnes også i frø. Mangel gir dårlig vekst og lavere kvalitet på avlinga. Fosformangel sees på eldre blad og deler av stengelen, ved at de farges røde/blå (antocyan). Dette er ikke et uvanlig syn når jorda og våren er kald.

 

God drenering kan være et godt tiltak på kald jord
Vær og jordtype er det ikke så mye å gjøre noe med. Heller ikke kan vi forandre på helling i terrenget. Det vi kan gjøre noe med, er først og fremst og drenering av våte arealer. Mye vann i jorda gjør at jorda varmes sakte opp. Vannet fortrenger også luft som røttene er helt avhengige av. Mangel på luft gjør også at mikroorganismene vantrives, og omsetningen av næringsstoffene i jorda går saktere. Innblanding av sand i myrjord koster litt, men vil øke både bæreevne og gjøre at jorda varmes raskere opp. Hvis jorda er sur i tillegg, vil omsetninga av næringsstoffene i jorda gå ytterligere seinere. Riktig pH er heller aldri feil, dvs rundt 6,0 for våre vanligste grasarter.
Det nærmer seg vår, og det kan være lurt å ta en runde på jordene for å sjekke tilstanden når det begynner å spire. Hvis du har muligheter for å legge forholdene til rette for å få ei rask opptørking av jorda om våren, (og etter regnvær,) gir vi de viktige mikroorganismene gode vilkår. Da kommer de raskt i gang når temperaturen i jorda etter hvert stiger, for det ville være noe veldig galt om den ikke gjør det, i mer eller mindre varierende tempo!

 

Les mer her:
https://nordnorge.nlr.no/media/3235603/klimapaavirkning-vekstsesongen-2018-notat-nlr-ragnhild-renna.pdf

Yara gjødselhandbok

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.