Innstilling av sentrifugalspreder

04.05.2020 (Oppdatert: 04.05.2020) Stian Sand Gunnarsen

Sentrifugalsprederen er et viktig redskap i arbeidet med tildeling av mineralgjødsel. Gjødsla er en viktig ressurs, men er også dyr i innkjøp. Dette gjør at man er nødt til å på best mulig måte utnytte hvert eneste gjødselkorn. For lite gjødsel kan føre til næringsmangel og for mye gjødsel fører til overforbruk og unødige kostnader. Derfor er det viktig at man har rett innstilling og funksjonalitet på sin egen spreder.

Foto: Stian Sand Gunnarsen

Tilrettelegging og planlegging før gjødsling

I tillegg til grunnleggende behov som varme, lys og fuktighet, er som kjent plantene avhengig av å få tilført næring av riktig type og mengde. I Forskrift om gjødslingsplanlegging står det at det skal utarbeides gjødselplan for hver vekstsesong. I enkelte tilfeller kan man søke kommunen om at planen varer for inntil 5 år av gangen. Gjødselplanlegging skal gi grunnlag for god avling og begrense forurensing og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.  I forbindelse med gjødselplanen sier forskriften at det skal tas jordprøver hvert 4. – 8. år. Ved å ta jordprøver kan man få vite hvordan næringsinnholdet i jorda er. Jordprøvene analyseres og basert på resultatet kan man lage en gjødslingsplan som tilsvarer plantenes behov for næring. Da er man i stand til å velge riktig type og mengde mineralgjødsel for å ha god gjødseløkonomi, samtidig som avlingsresultatene blir bedre.

 

Sentrifugalsprederen

Den vanligste spredertypen til mineralgjødsel er sentrifugalsprederen. Det fins andre typer spredere som pendelspredere, bomspredere (pneumatiske spredere og fallspredere).

Bildet viser en sentrifugalspreder med to spredeskiver. Foto: Sulky

På en sentrifugalspreder er det en eller to spredeskiver som sørger for fordelingen av gjødselkornene ut på jordet. Spredeskiven roterer i stor hastighet og har påmontert to eller flere spredevinger. Over spredeskivene sitter det en beholder som har en traktlignende form.

I denne beholderen ligger gjødsla, som etter hvert blir ført til spredeskivene. Dette kan enten gjøres ved at gjødsla slippes gjennom et spjeld og rett ned på skivene, eller at en skrue mater gjødsla til spredeskivene. Det vanligste i dag er å slippe gjødsla fra tanken og rett ned på skivene.

I tanken kan det gjerne sitte saktegående rørefingre, som skal sørge for en fin og jevn strøm av gjødsel ned til skivene. Hvor mye gjødsel som havner på skiva, bestemmes av åpningsgraden på spjeldet i bunnen av beholderen. Når gjødsla treffer spredeskiven, tar spredevingene tak i gjødsla og kaster den vekk fra sprederen med stor hastighet. Jo større fart gjødselkornene får, jo lenger kastes de vekk fra sprederen. (Bøe, Endrerud & Morken, 2003).    

Kantspredningsutstyr skal brukes for å ikke spre gjødsel utafor jordet. Dette er viktig både med tanke på økonomien, og redusert miljøbelastning. Det går fram av instruksjonsboka hvordan dette er på ens egen spreder.

Innstilling av sprederen

Bruk spredetabellen som står i gjødselsprederens instruksjonsbok, og sjekk også oppdaterte spredetabeller på de ulike fabrikatene sine hjemmesider. Nye spredetabeller etter «årets» gjødsel og dens egenskaper (kornfordeling, flyteegenskaper, evne til å renne gjennom sprederen osv.) vil være med på å lette innstillingene.

Mangler man instruksjonsbok på sprederen, kan man finne denne på fabrikatenes hjemmeside. Videre vil det bli presentert en generell metodikk for å stille inn gjødselspreder. Her er det viktig å presisere at det for de ulike spredertypene kan være ulike innstillingsrutiner som gjelder, og en må derfor alltid sjekke instruksjonsboka slik at man vet hvordan det gjøres nøyaktig på ens egen spreder.

 

  • Innstilling av riktig høyde over bakken

Det første man sjekker, er at sprederen er i vater i lengde- og bredderetning. Dette kan gjøres visuelt. Ofte måles høyden fra spredeskivene og ned til bakken eller i toppen av den veksten som skal gjødsles, men her finnes unntak. Avstanden varierer mellom modellene og de forskjellige fabrikatene. Etter at høyden er innstilt er det greit å nok en gang kontrollere at sprederen er i vater. En annen viktig ting å sjekke er at trepunktshydraulikken er satt i modus for posisjonskontroll, slik at ikke høyden endrer seg når man fyller gjødsel i sprederen. Dekktrykket er også greit å regulere, slik at det er likt på høyre og venstre side. Bruk gjerne dekktrykktabell for å finne ideelt lufttrykk.   

 

  • Valg av kraftuttakshastighet

Veldig ofte er det 540 o/min i kraftuttakshastighet som er brukt, men det finnes unntak hvor spredebredden er avhengig av kraftuttakshastigheten. Det kan uansett være nyttig å sjekke at kraftuttaksturteller i traktoren stemmer overens med det faktiske omdreiningstallet. Dette kan gjøres med et eget håndholdt måleinstrument (fås ofte kjøpt til en grei penge i flere forretninger).

 

  • Valg av kjørehastighet

Kjørehastigheten er av betydning for riktig gjødselmengde. Da må man bestemme seg for hvilken kjørehastighet man ønsker og finne riktig gir ved det kraftuttaksturtallet en skal bruke. I spredetabellen er det ofte foreslått 3 forskjellige kjørehastigheter, som sammen med spjeldinnstillingen bestemmer hvor mye gjødsel som spres per arealenhet. Det er også greit å tenke på at en skal holde et mest mulig jevnt motorturtall med det giret man velger (med tanke på bakker/ujevnheter), slik at hastighet på spredeskivene ikke varierer.

 

 

  • Velg arbeidsbredde

Muligheten for valg av arbeidsbredde kan være forskjellig fra spreder til spreder. De ulike produsentene har forskjellige løsninger for å endre arbeidsbredde. Dette kan blant annet være å endre turtallet på kraftuttaket, endre vinkel og lengde på spredevingene, bytte hele spredeskivene eller heve sprederen i bakkant. For å være sikker på hvordan dette er på egen spreder, er det viktig å sjekke instruksjonsboka.

 

  • Gjødseltype og mengde

Hvilke type gjødsel og mengden per arealenhet går fram av gjødselplanen som er laget for gården. Her er det viktig å vite om gjødsla er granulert eller prillet, da dette har betydning for spredeegenskapene til gjødsla. Prillet gjødsel har en glattere overflate, og renner lettere gjennom spjeldet i bunnen av gjødselbeholderen enn det granulert gjødsel gjør.  

 

  • Sjekk spredetabellen

Produsenten har laget en spredetabell for hver type gjødselspreder. Her er det listet opp tabeller for forskjellige gjødselslag. Som vist under inneholder tabellene innstilling av spjeld på sprederen, kg/min utgjødsling med de forskjellige innstillinger og mengde utgjødslet per hektar ved forskjellig arbeidsbredde og framdriftshastighet.

For å regne om mengden fra hektar til dekar, må tallene i tabellen deles på 10.

Som nevnt tidligere kan man ofte finne oppdaterte tabeller på sprederprodusentens hjemmeside, som kan være litt mer nøyaktig å bruke.

 

Spredetabellen slik den kan se ut. De forskjellige produsentene setter opp tabellene på forskjellige måter, men innholdet er ofte veldig likt. Kilde: Ellingsen & Breen, s.a.

 

 

Bruk spredetabellen for å finne riktig gjødselmengde for den arbeidsbredden og hastigheten som er tenkt brukt. Andre innstillinger som kanskje er nødvendig å gjennomføre er stilling av vinkel og lengde på spredevingene, gjødslas nedslippspunkt på spredeskiva, valg av spredevinge og spredeskive.

 

 

 

 

Kontroll av gjødselmengde

For å teste mengden av spredt gjødsel pr. arealenhet, foretar man en utgjødslingsprøve. Dette kan gjøres på flere måter, og som regel er det angitt i instruksjonsboken hvordan denne prøven utføres på ens egen maskin.
Det finnes også universelle metoder å teste dette på. Ved å sette opp en enkel kontrollbinge får man testet både mengden og sidefordelingen av gjødsel. Kontrollbingen er gjerne på ca. 3,5 x 3,5 meter og har tre vegger. En presenning utgjør vegger og gulv i bingen. Man rygger så sprederen inn i den åpne delen og en lekt legges under sprederen i kjøreretningen og deler bingen i to. Med rett turtall på kraftuttaket og rett sprederinnstilling, kjører man sprederen i et minutt. Deretter veier man opp gjødsla fra høyre og venstre side av lekta hver for seg, slik at man kan avdekke eventuelle forskjeller pr. spredeskive. Er det mye forskjell her, er det anbefalt å gjennomføre en grunninnstilling av spjeldene som regulerer nedslippet av gjødsel på spredeskivene.
 Ut fra den totale mengden som er veid opp, kan man referere dette med spredetabellen, da ved å se om mengden levert per minutt stemmer overens med resultatet en selv har fått.  En enda sikrere måte å kontrollere innstillingen på er å putte inn resultatene i en formel:

(Ellingsen & Breen, s.a.)

 

Kontroll av spredejevnhet

Denne testen gjennomføres ute på jordet. Hensikten med testen er å kontrollere at fordelingen av gjødsel er jevn ute på jordet. Det utstyret man trenger til testen er 7 prøvebakker og 7 målerør.
Man setter først ut prøvebakkene. Avstanden mellom prøvebakkene kan variere noe, siden arbeidsbredden kan være forskjellig. Men om man tar utgangspunkt i en arbeidsbredde på 12 meter, skal det være 2 meter (senter-senter avstand) mellom bakkene.

Figuren viser kjøremønster ved test av spredejevnhet.
Kilde: Ellingsen & Breen, s.a.

Vi ser av figuren over at man kjører 3 turer for å dekke alle prøvebakkene. Dette kommer av at gjødsla blir kastet noe lenger ut til siden enn den arbeidsbredden som er oppgitt i instruksjonsboka. Dette er noe produsentene av sprederne har tatt høyde for ved utforming av spredetabellen. Mengden gjødsel minker ut mot den maksimale arbeidsbredden, og denne overlappingen mellom kjøredragene gjør at spredebildet blir jevnt.

Når de tre dragene er kjørt, vil man ha en viss mengde gjødsel i hver prøvebakke. Bakkene er nummererte fra 1-7, og det samme er målerørene. Gjødsla helles fra prøvebakkene og over i målerørene med samme nummer. Av dette vil man kunne få fram et bilde på spredejevnhet (Ellingsen & Breen, s.a)

Her ser vi at spredebredden er bredere enn arbeidsbredden. Dette gjør at det blir overlapp mellom dragene, og spredebildet blir jevnt. Kilde: Ellingsen & Breen, s.a.

 

Over er det satt opp et eksempel med fire ulike resultat fra 4 forskjellige tester. Hvert rør inneholder en mengde gjødsel og ved å sammenligne mengden i rørene kan en si noe om hvordan spredejevnheten er.

  • Figur 1 viser at sprederens innstilling er akseptabel.
  • Figur 2 viser at det er feil sidefordeling. Dette kan tyde på at sprederen henger skjevt, at sideinnstillingen av spjeldet kan være feil (en skive) eller at åpningsgraden på spjeldene kan være forskjellig (toskivet spreder).
  • Figur 3 viser at det er for lite gjødsel mellom kjøredragene. Overlappingene er for liten, noe som kan tyde på at kjøreavstanden mellom dragene er for stor eller at man har gjort feil ved innstillingene av den arbeidsbredden (spredebredden) man har tenkt å bruke.
  • Figur 4 viser at det er for mye gjødsel mellom kjøredragene. Dette kan tyde på at kjøreavstanden mellom dragene er for liten, eller at man har stilt inn for en mindre arbeidsbredde enn man tror.

 

Hvis man ikke er fornøyd med resultatet av en prøve, må man gjøre en vurdering av hvor feilen ligger. Etter å ha justert eventuelle feil, kjører man prøven på nytt til resultatet er tilfredsstillende. Flytt prøvebakkene mellom hver prøve, slik at det ikke blir overgjødslet på en plass.

 

 

Bistand

Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge har på noen av sine avdelinger tilgjengelig prøveutstyr som beskrevet over. Ved behov for bistand til innstilling og kontroll av disse anbefaler vi at det tas kontakt med Stian Gunnarsen for å diskutere mulighetene rundt dette (kontaktinfo finnes øverst i denne artikkelen og på NLR NN sine hjemmesider).

 

God våronn!

 

 

 

 

Kilder

  • Forskrift om gjødselplanlegging, FOR-1999-07-01-791. 3.
  • Bøe, J.K., Endrerud, H.C.& Morken, J. (2003). Oslo: GAN Forlag AS
  • Ellingsen, J. & Breen, T. (s.a.). Innstilling og bruk av sentrifugalspreder – En kort veiledning. Norges Vel & Norsk Landbruksrådgivning.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.