Inkluder jordvern i bruksutbygging

05.11.2018 , Svein Johnsen

Artikkelen ser gjennom konkrete eksempler på effekt av sterkere fokus på jordvern i planlegging av bruksutbygging. Tenkningen bygger på at bruksutbygging bør underlegges en helhetlig tilnærming for å gi bonden et best mulig beslutningsgrunnlag. Helhetlig planlegging inkluderer aspekter som sikkerhet, nærmiljø, økonomi, funksjonalitet, ressursbruk, estetikk osv. I hverdagen er det lett å fokusere på aspekter som gir raske løsninger på konkrete behov, for eksempel ønsket antall m2 bygning til lavest mulig pris.

Jordvern er en samfunnssak. Fokuset på verdien av dyrka og dyrkbar jord har bidratt til en gledelig nedgang i nedbygging av dyrka jord fra drøyt 14000 dekar i 2002 til rundt 6000 dekar/år de siste årene. De tre utbyggingsformålene som tar mest dyrka mark er bolig, bebygd område for landbruk og vei og bane med hhv. 26, 22 og 16% av nedbygd jordbruksareal. Tallene er fra perioden  (fotnote Gundersen, G.I, Steinnes, M. og Frydenlund, J. 2017: Nedbygging av jordbruksareal. SSB rapporter 2017/14.) Landbruket har altså en utfordring. Jordloven gir landbruket unntak fra omdisponeringsforbudet såfremt byggetiltaket hører inn under jordbruksproduksjonen. Endringer i regelverket er blant tiltak som drøftes for å dempe landbrukets egen nedbygging av dyrka jord. Målsettingen er at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 4000 dekar/år innen 2020.

Nybygg og tilbygg i på gårdene påvirker jordvernet gjennom lokalisering av nybygg og lagre, valg av løsninger og utforming av trafikkarealer.

Lokaliseringen kan være i et eksisterende tun/bygningsgruppe, i tilknytning til tunet eller frittliggende. Bygningsløsningene kan være alt fra funksjonsdelte anlegg (f. eks dyr, fôr og gjødsel i adskilte bygg/lagre) til bygninger der flere funksjoner er samlet (j.fr enhetslåvene fram t.o.m. 1960-tallet). Særlig i hellende terreng vil ulike konstruksjonsløsninger påvirke hvor mye areal som må tas til bygge formål. Utforming av trafikkareal påvirkes av bygningen/lagerets planløsninger og hvordan de er plassert i forhold til hverandre.  

 

Lokalisering

I en del tilfeller ligger det til rette for å lokalisere nybygg utenfor dyrkamark. Det er særlig gunstig der slike tomter finnes nær tunet og har stabile og selvdrenerende masser i grunnen. Denne kombinasjonen ser vi sjelden i våre oppdrag. Når man på mange bruk ønsker å legge nybygg på dyrka mark har det ofte sammenheng med enklere tilsyn, lavere tilknytningskostnader til vei, vann og strøm og at lokalisering av nybygg til tunet bidrar til vitalisering.

 

I en reell byggesak har vi analysert arealbruk avhengig av om et nytt bygg plasseres i tunet (A) eller frittliggende på ny tomt (B).

I alternativ A velger man å gjenbruke den beste delen og rive den minst hensiktsmessige delen av en eksisterende driftsbygning. Man kunne revet alt og bygd over samme tomt, men dette er ikke forenelig med krav til kontinuerlig produksjon og et slikt valg hadde ikke økt omdisponeringen av dyrka mark.  Man fortsetter å bruke vesentlige deler av opprinnelig trafikkareal og supplerer med nytt areal der det er påkrevd. Forut for en slik beslutning er gammelfjøsen vurdert i forhold til tekniske, økonomiske og funksjonelle hensyn. Det er gjort vurderinger av sikkerhet.  Gården har to bolighus og et relativt romslig trafikkareal som tillater hensiktsmessig trafikkseparasjon. Behovet for nedbygging av dyrka mark er regnet til ca. 800m2. Samlet bygningsareal er 830m2 hvorav 575m2 er nytt tilbygg. Nytt trafikkareal utgjør 225m2.     

Alternativ B viser en helt ny og tilsvarende stor bygning lagt på ny tomt. Tomta ligger direkte mot gårdens atkomst. Lokaliseringen gir tydeligere skille mellom gården bo- og driftsfunksjoner. Trafikkseparasjon er tydelig, men siden redskaps hus og verksted er i tunet vil det være betydelig driftstrafikk også her. Avstanden til fjøset gjør oppfølgingen litt mer krevende. Bygningen er trukket ned mot ytterkant av jordet. Dette for ikke å skape blindareal som blir for trange for god skjøtsel. Behovet for nedbygging av dyrka mark er regnet til ca. 1370m2. Samlet bygningsareal er 825m2. Nytt trafikkareal er på 545m2.

Begge løsningene er skånsomme i forhold til nedbygging av dyrka jord. I alternativ A er forholdet trafikkareal : bygningsareal= 0,27. I B er forholdet  0,66. I mange tilfeller ser vi at trafikkarealene til og rundt driftsbygningen beslaglegger mer dyrka mark enn bygningen (forholdstall over 1.) Vårt alternativ B bidrar til nedbygging av 70% mer dyrka mark enn A.

Integrering av nybygg i eller nær tunet kan gi vesentlig redusert nedbygging av dyrka mark forutsatt gode funksjon- og arealanalyser.  

 

Bygningsløsninger

I tiden etter årtusenskiftet har den dominerende trenden vært å bygge funksjonsdelte landbruksbygg. Lovkrav om gasstett forbindelse mellom husdyrrom og gjødsellager skjøt fart i bygging av frittstående gjødselkummer i stedet for gjødselkjellere. Kravet ble oppmyket i 2017. Ønsket om bedre tilpassede høstelinjer for grovfôr har resultert i overgang fra tårnsiloer til rundballer og åpne plansiloer.

Vi har i en konkret byggesak sett på nedbygging av dyrka mark i løsning med gjødselkjeller og gjødselkum. Bonden vil gå for en løsning med gjødselkjeller begrunnet i liten prisforskjell og knapphet på dyrka mark nær bruket. Det var opprinnelig prosjektert med gjødselkum pga. det tidligere lovkravet.

Illustrasjonene viser at løsningen med gjødselkum legger beslag på ca. 2000m2   dyrka jord, mot 1300 m2 for  løsningen med kjeller. Differansen er 53%.

Begge løsningene utnytter gårdens adkomst som er en blindvei, integrert i bygningsnært trafikkareal. Løsningene er skånsomme i forhold til nedbygging av dyrka jord.         

Det kreves gode analyser for å redusere nedbygging av dyrkamark og samtidig ivaretar krav til funksjonalitet, sikkerhet, økonomi og andre relevante aspekter.  Gårdbrukerens viktigste bidrag i analysen er å vektlegge ulike hensyn, sin innsikt i gårdens drift og vurderinger før beslutning skal tas.

Fig 1. Utbygging integrert i tunet. Alternativ A.

Fig 1. Utbygging integrert i tunet. Alternativ A.

Fig 2. Ny bygning på frittliggende ny tomt. Alternativ B.

Fig 2. Ny bygning på frittliggende ny tomt. Alternativ B.

Fig 3. bygningsløsning med gjødselkjeller

Figur 4. Bygningsløsning med gjødselkum.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.