Agronomiprosjektet i Nord Norge har vært med på å finansiere faktaark om drenering. Arkene er et forsøk på å samle informasjon om ulike sider ved drenering. Arkene tar opp nødvendige grunnundersøkelser, metoder for legging, hva som er særlig viktig ved gjennomføring. Det er også lagt ut et dokument som oppsummerer de viktigste momentene knyttet til legging av drensgrøft. Etter hvert vil det bli lagt inn mer fagstoff om emnet.
Visste du at når jorda er vannmetta tapes plantetilgjengelig nitrogen til lufta? I ei luftig jord utnyttes næringsstoffene bedre, fordi plantene har mulighet for en optimal vekst.
Filter har vært et tema innen drenering siden man begynte å bruke rør for å lede bort overskuddsvann fra dyrket jord. Sagflis, elvegrus og torvmose har vært de mest anbefalte materialene. Etter hvert har det også dukket opp ulike varianter av rør med filter av kunstfiber, rester av klær eller plast og kokos.
Hvert år, siden ordningen med dreneringstilskudd ble gjeninnført, har det stått igjen midler ved årets utgang. For Nord-Norge er det tilgjengelig rundt 13,4 millioner til drenering i 2020. Av dette er 5,3 millioner ubrukte midler fra 2019. En av årsakene til at så mye penger står ubrukt, er at mange velger å utføre drenering uten å søke.
Spyling av drensrørene er en viktig del av vedlikeholdet. Undersøkelser fra Danmark viser stor effekt av spyling, selv der rørene bare har ligget ett år. Årsaken til dette er utvasking av store mengder finstoff fra perioden rundt legging. Hvor ofte spylingen skal gjentas avhenger av jordart, effektiviteten til filteret og rustutfelling.