Tilrettelegging for gytefisk nær landbruksområder: Stasjon 2 -…

I september 2022 arrangerte Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Bø Jeger- og Fiskerforening et seminar i Vesterålen som omhandlet tilrettelegging for gytefisk i landbrukspåvirkede vassdrag. Fagfolk fra NORCE LFI (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) i Bergen og fra ‘Sjøørretprosjektet Rogaland’ bidro med sin kompetanse på teoridelen første dag og på feltdelen andre dag. Nedenfor kan du se bilder, videoer og tekst fra feltdagen.

Her finner du de viktigste forholdene du må tenke på når du skal legge til rette for gytefisk i et område. Eksemplene er hentet fra 3 forskjellige stasjoner der det ble gjort varierende arbeidsoppgaver for å lære viktige tips for å lykkes. Dette er eksempler fra stasjon 2 av 3. Se de andre eksemplene her.

Stasjon 2 - Fiskuelva

Et bra og et mindre bra utlegg i Fiskuelva
Spa opp trær og bruk som skjul

Knut-Einar Søberg ved Bø Jeger- og Fiskerforening forteller at de fikk tillatelse av Statsforvalteren til å legge ut gytegrus i Fiskuelva. Siden de hadde tilgang på maskinentreprenører var det bare å sette i gang. De fikk låne beltedumper og gravemaskin, og i løpet av en kveld ble det lagt ut mye grus i store deler av elva. – Når vi holder på med slike tiltak, ønsker vi å beholde mest mulig av den naturlige vegetasjonen i og rundt elva, sier Søberg. – Dere kommer til å se et stygt sår i terrenget, men det var rett og slett for å få disse maskinene til elva. Det ble mørkt før vi ble ferdig, og det gjenstår litt etterarbeid for å få det optimalt. Ting blir ikke perfekt med en gang, så derfor har vi dette kurset, avsluttet Søberg og ga ordet videre til Espen Olsen som er forsker i NORCE LFI. Han forteller at vi skal se på et utlegg som er veldig bra, og et som ikke er fullt så bra.

Det bra utlegget

Riktig kornstørrelse på grusen: mellom 16-64 mm
Riktig vannstrøm slik at man får oksygen og gjennomstrømning ned i grusen: ca. 30-80 cm/s
Vanndybde: det vil variere litt hva som er ‘riktig’ vanndybde. I små bekker får man aldri gyteplasser som er 0,5 m til 1,0 m dype. Ved lav vannstand gyter fisken med ryggen over vann så det er gjerne ikke så viktig.
Viktig at gruslaget er dypt nok: Det optimale er 30 cm dypt fordi laksen kan grave såpass dypt.

Et fint brekk. Olsen forteller at her er det god vannstrøm og fin grus. Det ligger to store steiner som fungerer som brems på vannhastigheten slik at det ikke er for sterk strøm over grusen. Steinen holder på grusen. I tillegg skaper de stamplasser for fisken som liker å stå på slike plasser.

Det mindre bra utlegget – viktig å jobbe med elva

Olsen forteller at dette utlegget er litt annerledes enn det forrige. Dette er et bra eksempel på at man heller burde satse på skjul for ungfisk enn å satse på gyteområder fordi det er bratt og elva har høy hastighet.

Vannhastighet er veldig høy: godt over 1 m/s.
Veldig grunt (og det er faktisk mye vann i elva nå)

Et viktig poeng er å legge ut grusen på så lav vannføring som mulig slik at man ser at ingen gyteområder blir tørrlagt. Dersom fisken gyter på en slik plass på høsten og gytegrusen er tørrlagt på vinteren tørker den ut og eggene dør. Det er viktig å legge gytegrus der man ser for seg at den ville lagt seg naturlig. For eksempel i renner med riktig vannhastighet. I strykene må man heller tenke på ungfiskhabitatene. De voksne ørretene og laksene må ha en plass å vokse opp på.

Det finnes mange eksempler på at man har lagt gytegrus overalt i elva fordi man da tenker at det blir masse fisk som gyter og masse yngel. De skal også ha et sted å bli større på, og da hjelper det ikke å ha gytegrus overalt. Grusen kan gå på bekostning av skjulet. Hvis det var rullestein fra før i bekken med mange hulrom som fisken kan gjemme seg i vil gytegrusen kunne tette disse. Den små yngelen har plass i grusen, men de eldre (ett til toåringene) trenger større hulrom.

Her burde det i alle fall bli satset på steingruppa, slik at man har skjul. Hulrommene under steinene er habitat for fisken.

Knut-Einar Søberg ved Bø Jeger- og Fiskerforening kan fortelle at dette utlegget med grus ble gjort fort med beltedumper på kort tid. Kanten er ikke god nok, så det bør plastres med stein. Ved en ordentlig flom i elva vil den hente finstoff ut fra kantene og det ønsker man å unngå. Hadde det vært grus og stein innover fra naturens side så hadde det ikke gjort noe om elva hadde gravd ut.

Spa opp trær og bruk som skjul

Søberg forteller at det kommer til å bli planta litt trær i kanten av elva, og det er en veldig enkel måte å gjøre det på. – Små busker som bjørk, selje og rogn kan man enkelt spa opp og plassere en gunstig plass langs elvebredda for å lage skjul til fisken. Man spar forsiktig rundt buska, tar den opp og rister den fri for jord og putter den i en sekk slik at rota ikke tørker ut, for så å plante de en annen plass.

– Man kan enten gjøre det på høsten eller på våren. Rett tidspunkt på høsten er i månedsskiftet september-oktober, altså mens lauvet feller og før det blir nattefrost. Gjør man prosessen i en og samme operasjon, så vil 60-70 % overleve uten problem. På våren bør det skje før bladverket kommer ut. Det er ofte lettere å gjøre det om våren siden trærne ikke sitter like godt fast i jorda. Ulempen er at man har kortere tidsperiode å gjøre det på. Overlevelsesprosenten går kraftig ned med en gang bladverket kommer ut, forteller Søberg.