Hva er de virkelige kostnadene for grovfôret ditt?

Hva ditt eget grovfôr egentlig koster kan det være mange svar på. Ja, det avhenger kanskje hvem du spør. Noen vil si at det bare koster det du har i egne utlegg til selve grasproduksjon som såfrø, gjødsel, diesel og eventuelt sprøytemiddel, kalk og ensileringsmidler. Men hva med redskaper til jordarbeiding, gjødsling, såing, grashøsting og transportutstyr, bør ikke det med? Kanskje må mye av traktorinvesteringene på gården også føres på grovfôrproduksjonen?  Siloene med innleggingsutstyr bør kanskje med? Hva med egen arbeidsinnsats, bør ikke denne også verdsettes?

Jo, alt dette bør være med i regnestykket. I tillegg må avlinga beregnes. For det er ikke bare å veie opp resultatet og korrigere for tørrstoffprosent (TS %) som i kornproduksjonen. Nei, vi må i tillegg omregne avlingsvekta til fôrenheter, FEm.  Forkortelsen FEm står for ForEnhet melk, og tilsvarer energiverdien i 1 kilo bygg med 87 % TS. Dette tilsvarer 6900 kilojoule nettoenergi til melkeku, andre storfe og sau.

Regnestykket for å beregne prisen på eget grovfôr kan virke stort og komplisert, og er ikke så enkelt å beregne manuelt.

Derfor har Norsk Landbruksrådgiving utviklet beregningsprogrammet NLR Grovfôr Økonomi og Klima for hjelp til med dette. Programmet beregner gårdens grovfôrpris med alle innsatsfaktorer i produksjonen fram til fjøsdøra, inkl maskinbruk, fôrlager og arbeid. Klimadelen i programmet er ikke utviklet enda.

Beregning av gårdens grovfôrøkonomi hjelper deg i tillegg med å finne lønnsomheten i aktuelle tiltak du som gårdbruker spekulerer på.

Noen eksempler på tiltak det kan gjøres beregninger for:     

• Gå over fra siloer til rundballer, eller motsatt  
• Hva en sparer på samarbeid om ny rundballepresse eller leie
• Øke avlinga ved å grøfte heimjorda framfor å leie jord 10 km unna
• Hyppigere fornying med økt avling for å redusere fôrkjøp
• Om det er lønnsomt for meg å bytte til ei breiere slåmaskin eller annen maskin med større kapasitet

Under ser vi utdrag 1. side (av flere siders rapport) på 2 gårdsbruk i beregningsprogrammet NLR Grovfôr Økonomi og Klima. Se også kommentarer under rapportene.

Kommentar til rapporten: Beregning av lønnsomhet av ny leiejord. Resultatet viser at prisen per fôrenhet (FEm) går ned.

Beregninger i Nord-Norge fra et tidligere prosjekt

I Nord-Norge ble grovfôrøkonomien beregnet for 31 gårdsbruk vinteren 2017/18 gjennom det landsdekkende prosjektet Grovfôr 2020, et samarbeidsprosjekt mellom TINE og NLR.  Grovfôrprisen for deltakerbrukene var i spennvidden 1,56-4,59/FEm levert fjøsdøra. Med 200 000 fôrenheter produsert på disse gårdene utgjør forskjellen kr 600 000 per år.

Det nordnorske gjennomsnittsbruket i "Grovfôr 2020" fikk beregnet en grovfôrpris på kr 2,91/FEm (dyrkingskostnad kr 1,33 og høstingskostnad kr 1,58), og må sies å ha en sunn økonomi i grovfôrproduksjonen med grovfôrpris godt under gjengs kraftfôrpris. Når en vet at det i beregninga er godtgjort kr 200/time for egen arbeidsinnsats i gårdens grovfôrproduksjon, og at arealtilskott ikke er medregnet, er jo kr 2,91/FEm en grei grovfôrpris!  

NLR-rådgiving på grovfôrøkonomi i Nord-Norge

Prosjektsatsinger i vinter

Troms og Finnmark: Prosjekt Grovfôr i Fokus med 30 påmeldte pilotbruk blir prioritert i første omgang. Andre som er interessert i å få beregnet grovfôrøkonomi må likevel bare melde fra til en NLR-rådgiver i området.

Nordland: Prosjekt Grovfôrøkonomi Nordland. Deltakere som melder seg på i prosjektet har prioritet for beregninger og gruppevis oppfølging nå i vinter mot en egenandel. Senere vil dette fortsette som en NLR betalingstjeneste. Meld interesse til en lokal NLR-rådgiver.

Fagmøter

Med reduserte muligheter for fysiske prosjektmøter lokalt vil Teams-møter på PC bli mest aktuelt i vinter, men fysiske møter kan vurderes lokalt.  

Registrering av interesse for tema grovfôrøkonomi

Uavhengig av om du deltar i et prosjekt eller ikke, bare ta kontakt med en NLR-rådgiver i ditt område for spørsmål og meld interesse for temaet grovfôrøkonomi. Da får du mer info!