De fleste gras- og kløverartene vi dyrker gir størst mulig avling ved en pH mellom 6-6,5. Svingelartene trives godt i noe lavere pH, 5,6-5,9 (Tabell 1). Samtidig er det i pH-intervallet mellom 6,0-7,5 at plantene utnytter næringsstoffene i både jorda og gjødsla best (Figur 1). På myrjord kan pH ligge 0,5 enheter lavere enn på mineraljord uten at dette har noen negativ innvirkning på avlingen. Myrjord som er relativt nydyrket (10-20 år) har ikke fått anledning til å bygge opp et godt lag med kulturjord. Det kan derfor i noen spesielle tilfeller oppstå en negativ avlingsrespons ved for høy pH over 6,0, avhengig av hvilken type myr som var utgangspunktet for nydyrkingen.

Skjermbilde 2023 04 20 153941
Untitled
Figur 1. Tilgjengelighet av ulike næringsstoffer ved ulik pH. De viktige næringsstoffene nitrogen, fosfor, kalium, svovel og magnesium har alle best tilgjengelighet for plantene når pH er over 6,0.

Årlig forsuring

De fleste kunstgjødselslagene vi bruker, med unntak av kalksalpeter, forsurer jorda tilsvarende 0,7-1,0 kg CaO-ekvivalenter pr kg tilført nitrogen pr daa pr år. For nitrogenmengder fra 10-20 kg pr daa tilsvarer dette et behov på 7-20 kg CaO pr daa. Husdyrgjødsel er i praksis nøytral og fører ikke til en endring av pH.

Avhengig av nedbørsmengde, jordtype og terrengforhold vil den årlige utvaskingen ligge på ca 10-20 kg CaO-ekvivalenter pr daa. I tillegg er det tidligere beregnet at sur nedbør, kalsiumopptak i planter og nedbryting av organisk materiale kan føre til en forsuring tilsvarende 3-8 kg CaO. Som følge av en reduksjon av sur nedbør etter at disse beregningene ble gjort, er dette bidraget sannsynligvis noe lavere nå. Mange gårdsbruk har skifter som har svært lav pH på grunn av for lite kalking gjennom flere år. Ofte vil det da føles veldig tungt å rette på dette i et skippertak, men om du setter deg et mål om at du skal kalke for eksempel 1,5-2 ganger den årlige forsuringen på ditt bruk vil du oppleve at kalktilstanden gradvis forbedrer seg. Mengde kalk som bør tilføres på det enkelte skiftet er basert på jordprøveranalyser, gjødsling og tilført mengde kalk siden forrige jordprøve. Så lenge din rådgiver har disse opplysningene, kan det foretas en beregning av behovet på hvert enkelt skifte.

Skjermbilde 2023 04 20 154213

Tilførsel av kalk

Figur 2 Kalk
Figur 2. Gjennomsnittlig mengde kalk tilført pr daa jordbruksareal i de nordnorske fylkene og totalt i Norge basert på Mattilsynets statistikk over mengde kalk solgt (unntatt skjellsand) og areal det er søkt produksjonstilskudd for. Etter fylkessammenslåingen er tallene for Troms og Finnmark samlet (lys grønn).

I Troms og Nordland har vi sett en liten økning i kalkforbruket etter 2011, som er gledelig, men forbruket er fortsatt på under 20 % av det antatte behovet for alt omsøkt areal og fører derfor til en forsuring av jordbruksarealet vårt. Deler av arealet befinner seg i områder med skjellsand eller kalkrik berggrunn, spesielt i Nordland slik at behovet for av kalk vil være mindre enn antatt. Dette drar ned det gjennomsnittlige forbruket, men avhengig av jordtype vil det være kalkingsbehov også i disse områdene. På slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet lå det årlige kalkforbruket i Norge på ca 500 000 tonn som tilsvarer i underkant av 50 kg kalk pr daa. Med høye kunstgjødselpriser samtidig som kalkprisen har vært mer stabil, er det derfor absolutt et ubenyttet potensial for å utnytte næringsstoffene i jord og gjødsel bedre med en god pH.

Meravling ved kalking

Forsøk viser at meravlingen ved kalking kan være betydelig. I forsøk utført av Fystro og Bakken (Tabell 3) ble det brukt 250 kg CaO i form av granulert dolomitt om våren første år, dette tilsvarer 460 kg vare. Dette ga en betydelig meravling på inntil 9,5 % i forhold til kontrollen på det arealet som hadde pH på under 5,3. Om pH i utgangspunktet er høyere oppnås en mindre effekt. Legg også merke til at det på grunn av tiden det tar før kalken løser seg opp ikke er mulig å se meravling første år, men at meravlingen kommer fra år to.

Tabell 3. Meravling på eng etter kalking med 250 kg CaO i granulert dolomitt om våren første forsøksår, middel av 18 felt (Fystro og Bakken 2003).

pH ved start

Antall felt

1. år

2. år

3. år

4. år

Meravling i % av avling ukalka ledd

pH <5,3

9

0

70

150

100

9,5 %

pH >5,3

9

0

45

45

30

3,0 %

Avlingsregistreringer utført av NLR Rogaland på beite med pH 5,0, viste 50 kg ts i meravling ved kalking med 50 kg dolomitt og ytterligere 100 kg i meravling om behandlingen ble gjentatt 2 år på rad. Dette viser at selv små mengder kalk kan gi en stor effekt om jorda er sur nok.

Hvordan kalke

Kalk er lite mobilt i jordsmonnet, og det er derfor ønskelig å få den best mulig innblandet i jorda. Ved bruk av store mengder kalk kan med fordel halvparten av kalken spres før pløying og resten før harving. Dette sikrer at pH-økningen skjer mest mulig likt i hele matjordlaget der de fleste røttene befinner seg. I de fleste tilfeller vil det likevel være så ressurskrevende å kalke to ganger at kalkmengder opp til 600-800 kg pr daa kan harves ned.

På skifter som sjelden snus eller er svært sur, vil det sannsynligvis være behov for overflatekalking. Ved en slik strategi bør det ikke benyttes mer enn 300-400 kg kalk pr daa og ikke oftere enn hvert 2-3 år. Ved overflatekalking vil det være en stor endring i pH i de øverste 2,5 cm, mens det vil være tilnærmet ingen endring i pH 5 cm under overflata. Siden mye av grasrøttene og næringsstoffene ligger i det øverste laget, vil dette likevel gi stor effekt. Som følge av store problemer med ensileringskvaliteten om det kommer kalk inn i surfôret, bør slik overflatekalking helst skje etter siste slått eller tidlig på våren før veksten er kommet i gang. Kalking kan også utføres på frossen eller snødekt mark om forholdene ligger til rette.

Ved kalking på jord i god hevd bør det planlegges kalking opp til 6,5 i gjenleggsåret slik at pH ikke faller under 6 i løpet av engårene. For jord som er svært sur vil dette ofte ikke være mulig å oppnå. Det vil heller være et spørsmål om hvor store mengder som kan kjøres ut uten at det etableres sjikt i jorda som blir svært kalkrikt, samtidig som andre deler av jordsmonnet der røttene går, fortsatt er svært surt. Selv om det er lett for oss rådgivere å si at her og her bør du kalke, er det ikke mulig å ta hele etterslepet på et år og det må gjøres en vurdering på hvor mye kalk det er økonomisk og praktisk mulig å kjøpe inn for deretter å fordele dette. Det vil ofte være fornuftig å prioritere kalking der det er åpen åker slik at kalken kan blandes godt inn i jorda. Men dette er ikke et fasitsvar. Om det f.eks. skal pløyes et jorde som har pH på 6,0 samtidig som gården har flere gamle jorder med pH på 4,9, vil nok en prioritering av overflatekalking på disse jordene kunne gi en større gevinst enn å kalke opp det jordet som allerede har en relativt god kalktilstand.

Ta gjerne kontakt med din rådgiver for å diskutere en kalkingsstrategi for ditt gårdsbruk.

Kilder

  • Nesheim, L. 2014. Kalking til gras og korn. Bioforsk Tema nr 23, 2014
  • Fystro, G. & A.K. Bakken 2003. Mikromineraler i gras etter overflatekalking av eng. Grønn Kunnskap 7(3)
  • Harestad, A. 2017. Beite - direktesåing av kvitkløver og kalking, NLR Rogaland web
  • Mattillsynet. Kalkstatistikk – Omsetning av kalk til jordbruksformål 2017 og 2020
  • Landbruksdirektoratet. Statistikk over søknad om produksjonstilskudd
  • Skreden, H.J 2017 Stort kalkbehov i grovfôrproduksjonen | Fagforum Grovfór (nlr.no) (web)
  • Gauslaa, I. De viktige beitene. Agropub.no