I gjødslingsplanen gikk vi ut fra ei forventa avling på 850 kg tørrstoff/daa. Beregna N-behov ved 2 slåtter ble 22,2 kg N/daa, og i praksis ble det spredd:
- Ca 3,7 tonn/daa storfe-grisegjødsel med mye vann + ca 37 kg/daa 22-2-12 om våren (totalt 13,1 kg N/daa)
- Ca 43 kg/daa 22-2-12 etter 1.slått (9,1 kg N/daa)
I forsøket ble det tilleggs-gjødslet med OPTI-KAS eller OPTI-NS etter følgende forsøksplan:
- 0 kg N/daa – bare grunngjødsling etter gjødslingsplanen
- + 4 kg N/daa fordelt med 2,4 kg N om våren og 1,6 kg N etter 1.slått
- + 6 kg N fordelt med 3,6 kg N om våren og 2,4 kg N etter 1.slått
- + 8 kg N fordelt med 4,8 kg N om våren og 3,2 kg N etter 1.slått
Kjempestore tørrstoffavlinger i 2018
Tørrstoffavlingene i 2018 ble kjempestore med et gjennomsnitt på 700 kg/daa i 1.slåtten og 540 kg/daa i 2.slåtten. Økt N-gjødsling utover gjødslingsplanens anbefalinger gav ingen sikre avlingsutslag. Dette var uventet da avlingspotensialet i enga var mye høgere enn hva som ble lagt til grunn under planlegginga. Det ble gjødslet ut fra ei forventa avling på 850 kg ts/daa som skulle være en undergjødsling. Men hva med fôrkvaliteten og fôrenhetsavlingene?
Fôrkvalitet og fôrenhetsavlinger
Pga regnvær ble både 1.slåtten (29.juni) og 2.slåtten (4.sept) i 2018 høstet 10-15 dager for seint. Som vist i tabellen ga dette svært låg fôrenhetskonsentrasjon og protein-innhold. Sterkere N-gjødsling ga høgere proteininnhold, men ellers ingen statistisk sikker effekt på andre kvalitets-parametere. Total fôrenhetsavling var nesten like stor, uansett om det var gjødslet med 22,2 kg N/daa etter gjødslingsplan, eller om det var gjødslet med 4, 6 eller 8 kg N/daa ekstra.
| N-mengde | Forkvalitet i 1.slåtten | Forkvalitet i 2.slåtten | Avlinger FEm/daa | ||||||
| FEm/kg ts | % råprot | PBV | FEm/kg ts | % råprot | PBV | 1.slått | 2.slått | Totalavling | |
| Gj.plan | 0,770 | 9,1 | -34,2 | 0,741 | 8,1 | -40,5 | 525 | 420 | 945 |
| + 4 kg N | 0,777 | 9,8 | -28,4 | 0,741 | 9,1 | -30,6 | 546,955509 | 406 | 953 |
| + 6 kg N | 0,773 | 10,4 | -22,5 | 0,751 | 10,2 | -22,0 | 567 | 409 | 976 |
| + 8 kg N | 0,775 | 11,1 | -16,0 | 0,746 | 10,2 | -21,1 | 532,980062 | 375 | 910 |
Tørrstoffavlinger i 2019
Ubalansert eller uheldig sterk N-gjødsling kan ha negativ effekt på overvintring og botanisk sammensetning av plantedekket. Men sterk gjødsling det ene året kan kanskje også gi en positiv ettervirkning i form av ekstra gjødslingseffekt året etter. I 2019 ble alle forsøksrutene gjødslet likt. Tørrstoffavlinger samt vurdering av tettheten av plantedekket om våren (% dekning) ble registrert for å sjekke om vi hadde ettervirkninger av fjorårets gjødsling. Forsøket ble høstet til "rett tid" i år, 1.slått den 13.juni og 2.slått den 7.august.
| Gjødsling | Vår 2019 | Avlinger 2019, kg ts/daa | ||
| 2018 | Dekning | 1.slått | 2.slått | Totalavling |
| Gj.plan | 90,0 % | 603 | 482 | 1085 |
| + 4 kg N | 86,5 % | 583 | 467 | 1051 |
| + 6 kg N | 81,3 % | 540 | 471 | 1011 |
| + 8 kg N | 77,8 % | 643 | 454 | 1096 |
Som vi ser av tabellen ble det registrert tynnere plantedekke der det var tilført ekstra nitrogen i fjor. Det er en tendens til lågere avling etter tilleggsgjødsling i 2018, men avlingsnedgangen er ikke systematisk og neppe statistisk sikker. Vi kan imidlertid trygt slå fast at ekstra sterk N-gjødsling i forhold til gjødslingsplan ikke har gitt avlingsøkning verken i 2018, eller i ettervirkningsåret 2019. Til orientering kan nevnes at vi i årets gjødslingsplan tok utgangspunkt i ei forventa avling på 950 kg ts. Da ble gjødselbehovet beregnet til 24,7 kg N/daa, mens det i praksis ble gjødslet med ca 23,5 kg N/daa i sum for vår- og overgjødsling.
Sluttkommentar
Forsøket inngår i en serie fra NIBIO, og i alt er det anlagt 18 tilsvarende forsøksfelt fordelt over hele landet. Sluttrapport fra hele serien vil forhåpentlig komme i løpet av vinteren. I NLR Nord Norge sitt nyhetsbrev nr 5-2019 (mai) har vi en utfyllende artikkel om resultatene fra 2018 for vårt forsøk i Dønna. Interesserte finner den på vår web nordnorge.nlr.no
