Tiltak ved pløyefri fornying av eng?

Når enga har fått store vinterskader med mer enn 2/3 av arealet ødelagt, vil det være aktuelt å så i frø på nytt. Med ønske om god etablering av gjenlegget, er det viktig med minst mulig konkurranse om lys og næring.

Kvitt deg med den gamle vegetasjonen. Dette kan gjøres ved kjemisk brakking. Tunrapp eller kveke er de artene som er synlige tidlig i sesongen og skal ha fått 3 til 4 varige blad for at brakking skal bli vellykket. Anbefalt dose er rundt 400 ml/daa, avhengig av konsentrasjonen av glyfosat i brakkingsmidlet (se etiketten). Husk at denne doseringen kan ha dårlig effekt på høymole, krypsoleie eller hundekjeks. Enten øk doseringen av brakkingsmiddelet, eller bland til andre ugrasmidler som har effekt mot disse ugrasartene. Se etiketten hvilke midler som kan blandes. Det kan gå noen dager før du ser full effekt av sviingen, men etter det kan brakkingen følges opp med andre tiltak.

Brakking av gammel vegetasjon like etter såing og før spiring kan fungere så lenge frøene er innarbeidet i jorda. Her spares det inn noen dager i forhold til det førstnevnte, men husk at avdøende plantemateriale kan skille ut noe spirehemmende stoff.

Ved vedlikeholdssåing bør man være tidlig ute før den gamle vegetasjonen skygger for lys. Det kan være en idé å sprøyte mot ugras før spiring av frøene; dette for å få ei reinere eng og sette inn en vekststopp i den gamle vegetasjonen.

Frøene skal ha jordkontakt

Før såing skal man sikrestille at frøene får jordkontakt. Lett harving med finger, - tinde – eller skålharv rufser opp jorda og skaper et såbed.

De to sistnevnte harvtypene gir en tøffere jordarbeiding og får opp stein, slik at jeg anbefaler helst bruk av fingerharv. Moseharv eller kjettinger kan fungere godt, men effekten vil dog være mindre enn ved de førstnevnte harvene. Kjør noen runder før såing. Etter såing er det særs viktig med tromling for å hindre tap av spirefukt. Man burde helst hatt en tung trommel med stor diameter for å lukke jorda rundt frøene. En ringtrommel kan gjøre en god jobb. Ved bruk av ruller uten profiler bør det rulles i flere omganger ved sakte fart.

Såmaskiner til direktesåing

Alt av såmetoder og maskiner kan fungere så lenge frøene får god jordkontakt og tilgang på spirefukt for spiring og vekst.

  • Såmaskiner som er spesielt designet til direktesåing. Felles kjennetegn er gjerne at dette er tunge maskiner som med kniver eller skåler plasserer frøene i sporet. Typiske fabrikater er Underhaug, Vredo eller Earth. Forutgående jordarbeiding er mindre viktig her, siden de skjærer opp bakken.
  • Langfingerharv fra forskjellige forhandlere, med påmontert såingsutstyr har blitt veldig synlig de siste årene og høver godt til direktesåing/vedlikeholdssåing. Kjente merker er Einböck, Heva og andre.
  • Tindefres, med påmontert såingsutstyr kan også brukes til dette. Husk at den koster diesel, kan rote opp en god del stein og vil gi pulverisert jord.
  • Våtsåing med husdyrgjødsel i forskjellige former er en grei måte å så frøene samtidig som dette tilfører både næring og spirefukt. Her bør frøene være godt innblandet i tynn husdyrgjødsel for å gi sikkert resultat. Hydraulisk omrøring i tanken er en fordel, og bløtlegging av frø vil også fungere for god blanding. Våtsåing ved slangespredermetode er godt utprøvd og har gitt gode spireresultater i ny eng. Kniver finnes på nedfellingsutstyr til en spredebom for husdyrgjødsel, slik at man kan få god nedmolding av frøene.

Såvarer til direkte/vedlikeholdssåing

Erfaringer tilsier at raigras, kløver og hundegras fungerer godt i direktesåing. Dette er arter med rask etablering. Engblanding med timotei forutsetter også tidlig såing og helst brakklegging av gammel vegetasjon.

Bruk anbefalt såmengde ved radsåing og pluss på 1 kg/daa ved overflate/breisåing. Med ønske om gode engavlinger og rask etablering, bruk ca 2 kg/daa raigras + ca 100 – 150 g/daa kløver.

Viktig med tromling etter saaing
Viktig med tromling etter såing. Foto: Wolfgang Dohrn
Saaskaaler og dybderegulering
Såskåler og dybderegulering. Foto: Wolfgang Dohrn
Nedlegging av husdyrgjoedsel
Nedlegging av husdyrgjødsel. Foto: Wolfgang Dohrn
Direktesaadd raigraseng
Direktesådd raigraseng. Foto: Wolfgang Dohrn