Forfatter: Marita Olsen, Økoringen Nordre Nordland.
Formålet med forsøket er å demonstrere forskjeller mellom økologisk, ekstensiv og intensiv drift av eng med tanke på kløverbestand, ugrasmengde, avlingsnivå og overvintring. I denne artikkelen presenteres resultater fra fjerde driftsår dvs. 2. årseng. Forsøksringene som deltar i prosjektet er Ofoten-, Salten-, Økoringen Nordre Nordland-, Vesterålen-, Lofoten-, og Midt-Helgeland forsøksring.Forsøksopplegg
Forsøksfeltet er på totalt ett dekar, og hvert felt er delt inn i tre ruter/forsøksledd av ca. 300m2.
Forsøksleddene skilles ved ulike nivå på nitrogengjødsling.
Ledd 1: økologisk - bare husdyrgjødsel.
Ledd 2: ekstensivt - husdyrgjødsel + moderat N-gjødsling med mineralsgjødsel.
Ledd 3: intensiv - husdyrgjødsel + sterk N-gjødsling med mineralsgjødsel.
Alle forsøksleddene tilføres husdyrgjødsel. Husdyrgjødsla ble spredd ved hjelp av det gjødselutstyret den enkelte feltverten bruker på sin gård. På hvert av felta ligger de ulike driftsmåtene side om side slik at de får samme vilkår når det gjelder jordtype og klima.Feltene ligger på gammel kulturjord og på jordtyper med et godt utgangspunkt, dvs. mineraljord med noe mold. Alle feltene er kalka opp til pH over 6. Ved høsting tas det ut fire høsteruter fra hvert forsøksledd. Hver av høsterutene er på minimum 10 m².
Gjennomsnittsavlingen fra de fire høsterutene utgjør totalavlingen for forsøksleddet. Etter at alle høsterutene er tatt ut fra forsøksfeltet, blir hele feltet høstet maskinelt med traktor. Dette for å få en mest mulig lik behandling av feltet som det som skjer i enga hos gårdbrukerne.
Grønnfor
I første driftsår - 2001, ble det dyrket grønnfôr med grønnfôrblanding FKT Spire Grønnfôr nr. 1, 15 kilo per dekar som inneholder bygg, grønnfôrerter, fôrvikker og 3 kilo italiensk raigras per dekar. Gjødslingsnivåene som ble brukt i grønnfôråret var som følger for de ulike leddene:
Økologisk - 3 tonn storfegjødsel/daa.
Ekstensiv - 3 tonn storfegj + 3 kg N/daa.
Intensiv - 3 tonn storfegj. + 6 kg N/daa.
Gjenlegg
I andre driftsår, 2002 ble det sådd gjenlegg med dekkvekst på hele feltet. Frøblandingen som ble brukt var 2,5 kilo FK Spire nr. 8, 0,5 kilo Betty rødkløver og 8 kilo bygg per dekar som dekkvekst.
Før såing ble frøene av rødkløver smittet med Rhizobium-bakterier. Bakteriekulturen lever på planterøttene til kløveren og hjelper kløveren i å ta opp nitrogen fra luftlommer i jorda. De tre rutene, Økologisk-, Ekstensivt- og Intensivt drift, ble behandlet likt med unntak av gjødslingsnivå. Alle tre driftsoppleggene ble tilført to tonn blautgjødsel fra storfe. Ekstensiv drift fikk i tillegg 3 kilo nitrogen per dekar i form av mineralgjødsel mens intensiv drift fikk tilført 7 kilo nitrogen per dekar fra mineralgjødsel.
Engårene
I engårene har alle tre rutene fått tildelt to tonn husdyrgjødsel fra storfe. I tillegg har det ekstensive- og det intensive forsøksleddet fått tilført ulik mengde kunstgjødsel i form av fullgjødsel. Type kunstgjødsel ble valgt ut fra jordanalyser på de ulike feltene.
Den ekstensive ruta har fått 4,5 kilo nitrogen på våren og 3 kilo nitrogen etter 1. slått, til sammen 9,1 kilo nitrogen iberegnet husdyrgjødsla. Den intensive ruta fikk i tillegg til husdyrgjødsel, 12 kilo nitrogen på våren og 7 kilo nitrogen etter 1. slått. Dette utgjør til sammen 20,6 kilo nitrogen pr dekar inkludert husdyrgjødsel.
Tabell 1: Brutto tørrstoffavlinger i 2.årseng i kilo pr dekar fra seks felt i Nordland samt gjennomsnittsavlinger for de tre forsøksleddene.
Avling
Totalavlingene på de økologiske rutene fra de seks feltene varierer fra 557 til 705 kg tørrstoff pr dekar. Gjennomsnittsavlingen på økoleddet er på 639 kg tørrstoff per dekar eller 537 FEm per dekar når vi bruker en omregningsfaktor på 0,84 FEm/kg tørrstoff. Til sammenligning med året før, i 1. årseng, så var avlingen da på økoleddet på 783 kg tørrstoff per dekar.
På de ekstensive rutene som har fått tildelt 7,5 kilo nitrogen mer per dekar enn det økologiske leddet, varierer avlingene fra 751 til 909 kilo tørrstoff per dekar. I gjennomsnitt for de seks feltene lå avlingen på de ekstensive rutene på 830 kilo tørrstoff per dekar eller 697 FEm per dekar. Til sammenligning med året før, var gjennomsnittsavlingen for det ekstensive leddet på 927 kg tørrstoff per dekar.
På det intensive leddet som har få tilført 18 kilo nitrogen mer per dekar enn den økologiske leddet, har avlingene variert på de seks feltene fra 783 til 1101 kg tørrstoff pr dekar. Gjennomsnittsavlingen var her på 908 kg tørrstoff per dekar eller 763 FEm per dekar. Året før lå avlingene på 1043 kilo tørrstoff per dekar i det intensive forsøksleddet.
30% lavere avling
Med bakgrunn i gjennomsnittsavlingene for de seks feltene, ser vi at det økologiske leddet har gitt 30% lavere avling enn det intensive leddet. I første engår hadde det økologiske forsøksleddet 25 % lavere avling enn det intensive forsøksleddet. Det ekstensive leddet har i år gitt bare 9 % lavere avling enn det intensive leddet. Vi ser av dette at det intensive forsøksleddet nesten ikke har gitt noe avlingsøkning selv om gjødslingsmengden har økt fra 9,1 kilo nitrogen per dekar til 20,6 kilo nitrogen pr dekar.
Kløverandelen
I år ble det også foretatt registreringer av kløverprosenten på de ulike leddene. Fra hvert ledd ble det tatt ut en rute på 0,25 m² som ble sortert i to fraksjoner - kløver og gras. Fraksjonene ble veid, tørka og veid på nytt etter tørking for å bestemme prosentandel kløver i enga. Tabell 2. viser kløverprosenten i 1. og 2. slått på fem av forsøksfeltene. På det sjette feltet ble det bare foretatt visuelle registreringer av kløverprosenten og resultatet her er ikke tatt med i tabellen.
På de økologiske rutene varierte kløverprosenten på 1. slåtten fra 19 til 58% og for 2. slåtten varierte kløverprosenten fra 2,6 til 88 %. På de ekstensive rutene varierte kløverandelen fra 6 til 49% på førsteslåtten og mellom 1-41 % på 2. slåtten. For de intensive rutene var kløverandelen mellom 1,1 til 24% på førsteslåtten og 0-22% på 2. slåtten.
I gjennomsnitt har kløverprosenten på 1. slåtten vært på 44% på økoleddet, 26% på det ekstensive leddet og 9% på det intensive leddet. For 2. slåtten var resultatet 54 % kløver på den økologiske leddet, 21% på det ekstensive leddet og 11% på det intensive leddet.
Tabell 2: Prosentandelen kløver i 2.årseng for 1. og 2. slått på fem felt i Nordland for vekstsesongen 2004 og gjennomsnittlig kløverandel for de fem feltene for hvert av leddene.
Kløveren har fiksert 3,9 kg nitrogen
Ut fra resultatene i kløverandel har vi beregnet nitrogenfiksering for de tre ulike forsøksleddene. Resultatene er presentert i figur 3. Ved beregning av nitrogenfikseringen har vi brukt følgende formel:
Nfiks = Tørrstoffavling x (belgvekst%/100) x F x Pfix, der Pfix varierer med nitrogengjødselmengde og kløverandel i enga (Etter Buvarp Nyborg 1995). I eng er F satt til 0,037.
I snitt for de fem feltene har det økologiske leddet gitt en nitrogenfiksering på 10,2 kilo nitrogen per dekar. I tidligere undersøkelser som er foretatt på Planteforsk Vågønes er det funnet en nitrogenfiksering i 2. årseng på 8,3 kilo nitrogen fiksert, (Lars Nesheim, Norden 9/91). Det ekstensive leddet har gitt en nitrogenfiksering på 6,79 kilo N per dekar og det intensive leddet har gitt en nitrogenfiksering på 3,6 kilo N per dekar.
Tabell 3: Mengde nitrogen fiksert på de tre leddene på de fem feltene og gjennomsnittet nitrogen fiksert for hver av de tre forsøksleddene.
