Tidlig gjenlegg gir best avling, også i fjellbygdene

Formålet med denne undersøkelsen planlagt av NIBIO er:

• Å undersøke avlingsnivå i gjenlegg med og uten dekkvekst, samt ettervirkningene i første engår. Anlegg av tre feltforsøk i hhv i Gudbrandsdal, Nord-Østerdal og Valdres
• Kartlegge avlingsnivå i gjenlegg uten dekkvekst under praktisk dyrking i samme områder

Forsøksplan

Del A: Det var to såtider i forsøksfeltene som ble anlagt i 2020. Tidlig vårsåing ble gjennomført i mai, og sein vårsåing var i andre halvdel av juni. Frøblandinger som ble brukt var:

1. Engfrø Spire surfôr vintersterk, 3 kg pr.daa
2. Engfrø + Bygg Heder, 16 kg pr.daa
3. Engfrø + Bygg Heder, 8 kg pr.daa
4. Engfrø + Westerwoldsk raigras, 1 kg pr.daa

Forsøkresultat for felt i gjenleggsåret:

Forsøket i Gudbrandsdal ble anlagt hos Pål Haugstad, Venabygd i Ringebu. Feltet ligger 550 m.o.h, og har første såtid 21.mai, mens sein såtid var 25.juni. Hele feltet ble høsta en gang den 10.september. I gjenleggsåret var det størst avling for rutene med bygg som dekkvekst. Leddet med raigras som dekkvekst hadde høyere avling enn ruter uten dekkvekst ved sein såing, men litt mindre ved tidlig såing. Tidlig vårsåing og frøblanding nr. 2 gav størst avling i gjenleggsåret med 1018 kg tørrstoff. Samme frøblanding gav også størst avling ved såtid 25.juni, men da med 699 kg tørrstoff pr. daa. Forskjellen mellom ledd nr. 2 og 3 med bygg som dekkvekst var praktisk talt lik ved ulike såtider, og begge hadde et klart høyere avlingsnivå enn ledd nr.1 og 4.

Feltet i Nord-Østerdal ble anlagt hos Engetøve Samdrift, og ligger ca 500 m.o.h på Tynset. Tidlig såtid var den 2. juni, og den siste såtida var den 23.juni. Tidlig sådd engfrø + westerwoldsk raigras ble høstet to ganger. Øvrige ruter ble høstet en gang. Dette feltet skiller seg ut ved dårlig etablering av tidlig såing. Det kan skyldes kraftig regn like etter såing som medførte pakking/skorpedannelse av siltjorda på feltet. Spesielt ledd 1 og 4 hadde dårlig spiring, mens leddene 2 og 3 ble dominert av bygget. Også her gav ledd nr. 2 størst avling ved tidlig vårsåing med 726 kg tørrstoff pr. daa, men ved sein vårsåing er det ledd nr. 3 som gav størst avling. Feltet ble gjødslet med 4 tonn blaut storfegjødsel + 25 kg fullgjødsel 22-3-10 daa.

Feltet i Valdres ble anlagt hos Anne Stine og Kjetil Fjelltun i Rogne. Feltet ligger på ca.520 m.o.h, og her var første såtid den 15.mai og andre såtid den 19. juni. Hele feltet ble gjødslet med 4 tonn vårspredd storfegjødsel. For rutene med såtid den 15.mai ble det gjennomført to høstinger av gjenlegget. Disse rutene fikk i tillegg en redusert mengde gjødsel med 4 kg N daa i fullgjødsel etter 1.høsting. Ved den sene vårsåinga 19. juni ble det bare en høsting unntatt for ledd nr. 4 med raigras som dekkvekst som ble høstet to ganger. Vårsåing 15.mai med frøblanding nr. 2 og 3 med bygg som dekkvekst gav klart størst totalavling med ca. 1200 kg tørrstoff pr. daa. Ledd nr.1 uten dekkvekstledd gav 740 kg tørrstoff pr daa ved samme såtid. Ved såtid 19.juni ble det bare en slått. Det var her betydelig mindre avlinger, og mindre forskjeller mellom ledd nr. 2 og 3. Det kan tyde på at en her har lite igjen for å øke såmengden fra 8 til 16 kg bygg i dekkveksten.

Tabell 1 viser registrert avling i kg tørrstoff pr dekar for 3 felt i fjellbygder i Innlandet. Avling i 2020 er sortert etter tidlig og sein såing av gjenlegget, mens avling i 1.slått 2021 er middel for tidlig og sein såtid i 2020.

Forsøksresultat 1.engår

Forsøksresultatene fra 1.engår er ikke ferdig analysert når forsøksmeldinga går i trykken, men det vil komme som egen rapport fra NIBIO. Denne vil vi komme tilbake til. Vi har tatt med et kort sammendrag av observasjoner i feltene vi høsta en 1.slått på i 2021.Det ble utført skjønnsmessig botanisk registrering av dekning om våren. Alle ruter fikk lik gjødsling i det enkelte felt. Forsøksrutene etablert tidlig vår i gjenleggsåret hadde jevnt over bedre dekning på våren enn rutene som var etablert ved siste såtid. Leddene med raigras som dekkvekst hadde lavest prosentvis dekning, og dårligst var dette for rutene med sein såtid. Ved 1.slått ble det også registrert lavere avling på rutene med raigras som dekkvekst. Forsøksledd med bygg som dekkvekst ga bra avling ved 1.slått i 2021, og har også høyest sum i kg tørrstoff/dekar for gjenleggsår + 1slått i 1.engår. Det er en tendens i alle feltene at det blir høyere avlinger første engår om graset blir sådd uten dekkvekst når såtida drar ut i dette høgdelaget.

Registrering fra praktisk drift

Forsøksplan Del B) I 2020 ble det gjennomført avlingsregistreringer på 15 ulike skifter med gjenlegg uten dekkvekst under praktisk drift. I høgdelaget 450-750 m.o.h i Gudbrandsdal, Nord-Østerdal og Valdres viser resultatene betydelig avlingsfordel for tidlig vårsåing framfor sein vårsåing.

Resultat

Den tidlige vårsåinga ble gjennomført fra den 13/5 til den 3/6, og den seine vårsåinga ble gjort fra den 15/6 til den 28/6. Skiftene ble tilsådd med timoteibasert frøblanding uten dekkvekst. Tidlig vårsåing ga høyest tørrstoffavling. Avlingsregistreringene viser i middel en reduksjon på 380 kg tørrstoff pr. dekar for de tre geografiske områdene, eller en avlingsnedgang på ca. 60 % fra tidlig til sein vårsåing.

Tabell 2 viser et sammendrag av avlingsregistrering på 15 skifter med gjenlegg i fjellbygder i Gudbrandsdal, Nord-Østerdal og Valdres i 2020. Avling er sortert etter tidlig og sein vårsåing, og oppgitt i kg tørrstoff pr dekar.

Artikkelen er første gang publisert i Forsøksmeldinga for 2021.