En tidlig førsteslått gir også mer stengeldannelse i grasets videre utvikling. Ved en tidlig førsteslått blir de enda viktigere med riktig slåttetidspunkt de påfølgende slåttene.
Surfôr av ungt plantemateriale
Surfôr av ungt plantemateriale gir vanligvis større tørrstoffopptak enn eldre grasmateriale, og i tillegg inneholder hvert kg tørrstoff mer energi. Effekten i energiopptak i sum for disse to faktorene, har gitt seg utslag i både høgre fôropptak og melkeytelse ved bruk av tidlig høsta fôr, i både norske og utenlandske forsøk.
Om slåtten tas alt for tidlig blir avlingen liten, og du mister en stor mengde høgkvalitets førsteslåttsfôr. Slår du for sent, får du stor avling, men med lav kvalitet. Ifølge den svenske forskeren Gustavsson er tilveksten på graset dagene før førsteslått så stor som 15-20 kg tørrstoff per dekar og dag. Gjenveksten vil ikke være så rask som førstslåtten. Til andre slått kan daglig tilvekst være ca. 10 kg tørrstoff per dekar.
Et nytt moment i diskusjonen er økt norskandel i fôrseddel. Et mål da er større andel av protein i grovfôret, og her er også et riktig slåttetidspunkt viktig, en tidligere slått gir høyere proteinandel. For mange betyr dette en diskusjon om å gå over fra to til tre slåtter. Økt antall slåtter må vurderes for hvert enkelt bruk. Klima, arealtilgang og jordart er så forskjellig, her er må svarene tilpasses det enkelt bruk. Tidspunktet for førsteslåtten er også viktig for hvilke strategier du gjøre senere i sesongen. En tidlig førsteslått bidrar til økt stengeldannelse, og du må følge ekstra nøye med i videre slåtter.
Nyttig lesestoff for deg
Som grovfôrdyrker har du tre viktige måter å vurdere rett høsttidspunkt:
- Døgngrader
- Prøver som klippes og sendes til analyse for å se hvordan innholdet av energi og råprotein endres
- Grasets utviklingsstadium, som forandres over tid og som sterkt kan kobles til endring i grasets næringsverdi.
Velg deg ut et av gårdens tidligste skifter, og ha et våkent øye for utviklingen av graset på dette skiftet. Dette vil gjøre deg mer beredt for å optimalisere ønsket kvalitet til førsteslåtten, dette i tillegg til å følge med på døgngrader og prognosehøsting (se regionale nettsider).
Til gjenveksten er det en mer krevende manøver å avgjøre når det er tid for slått ved å se på utviklingsstadiet siden en større del av skuddene da ofte er blad. Å benytte nærmeste klimastasjon er et nyttig verktøy – da kan du sette inn dato for første slåtten, og beregne døgngrader fra første slått til andreslått.
Når er det på tide å slå?
Når siste bladet på en grasplante viser seg, det såkalte flaggbladet, vil det ikke utvikles flere blad på planten. Du ser lett at det er flaggbladet siden det ikke kommer noen nye uutviklede blad i bladsliren. Til tross for at det ikke dannes flere blad vil planten fortsette å vokse (veksten skjer i internodiene, dvs. stengelen) og det vil skje en "forveding" til akset har vokst seg opp til sin fulle høyde. Dette innebærer at andelen strå øker og andelen blad minsker. Fiberfraksjonen vil også dermed øke med utsatt høstetid.
Når flaggbladet viser seg på de første skuddene, er det den første påminnelsen om at det snart er på tide å høste et høgkvalitets grovfôr. Nå må du starte å sjekke hvor akset befinner seg i strået. Når flaggbladet viser seg, finner du gjerne akset i bladsliren innenfor det nest øverste eller tredje øverste bladet.
Ved god temperatur går det fort bare et par dager fra flaggbladet viser seg til vi ser at aksets topp kommer i flaggbladets bladslire. Det er nå optimalt slåttetidspunkt for grovfôr til høg produserende melkekyr.
Fra nå av begynner fordøyelighet og energiinnhold å synke raskt. Hvor raskt den synker i bestanden er avhengig av fordeling av skudd i ulike utviklingsstadier.
Timotei
Hos timotei skyter alle skudd relativt raskt i vårtilveksten. Her går det raskt fra de første skuddene har kommet til syne til innholdet av energi har sunket ned til 11 MJ/kg tørrstoff. I forsøk i Nord-Sverige har denne tiden variert fra 0 til 5 dager, i gjennomsnitt 1,7 dager.
Engsvingel, hundegras og engelsk raigras
Hos disse grasartene skyter ikke alle skudd så raskt som hos timotei. Hos disse artene tar det derfor litt lenger tid fra du ser de første skuddet til energiinnholdet er nede på 11 MJ/kg tørrstoff. Hos engsvingel har tidene variert fra to til elleve dager. For at disse grasartene skal skyte vil faktorer som temperatur, nitrogentilgang og lys være faktorer som påvirkere hvor stor andel av denne planten som vil skyte om våren. Variasjoner fra år til år gjør dette ganske komplisert. Timotei vil ikke være så påvirket av disse faktorene i samme grad.
Uansett er fasiten at du må ut i enga for å sjekke!
Lykke til!
Kilde: Gustavsson, Anne-Maj, SLU Nytt från institutionen för norrländsk jordbruksvetenskap nr. 5 2014
NLR Grasvettreglene
Krevende tider krever god kunnskap. Med høye priser på gjødsel, maskiner, diesel, plast og mye annet, må alt gjøres litt mer rett. Sammen finner vi god løsninger for ditt bruk:
- Justering av gjødslingsplan
- Innstilling og bruk av sentrifugalspreder
- Teig til teig-vurdering
- Innstilling og bruk av slåmaskin, rive og annen redskap
- Høstetidsprognose
- Oppstartråd presisjonslandbruk
Vi er her for deg. Vi har kunnskapen og verktøykassa, og er alltid i nærheten.
JA, JEG VIL VITE MER OM TJENESTER INNEN GROVFÔR OG PRESISJONSLANDBRUK
