Denne artikkelen ble først publisert i medlemsbladet Agronominytt i desember 2021.
Når bør løken høstes?
Høsting av kepaløk og rødløk bør foregå i størrelsen 60-80 mm i diameter. Løken legger på seg cirka 1 mm per døgn, så i løpet av 10 dager cirka 1 cm.
Det vil si at har en oppnådd løkstørrelsen, så bør en kjøre strenglegging når det er mulig. Tenker en at det er noen få kg å vinne på å vente, bør en allikevel prioritere tørkinga av løken når værprognosen er god, det kan gi et fortrinn på kvaliteten.
Nedknekking
Når en vurderer nedknekking, så er det viktig å sjekke under løken for å se om det er nydannelse av røtter. Dette er i så fall uheldig for kvaliteten og en bør høste før den kommer så langt.
Bakterieråte
Bakterieråte er en råte som sees nede i løken fra blad 3 (og noe 4). Har man noe bakterieråte jevnt gjennom åkeren, er det svært raskt å få spredd den til snittflatene i mye løk om den toppes.
Eksempel: under gunstige forhold (næring/vann/temperatur) kan 1 stk. E-colibakterie øke i antall til 8 millioner på 16 timer. Strenglegg løken bredt på et tromlet bed, slik at ikke løken siger ned i jorda. Ved bred strenglegging har man muligheten til å få bedre tørk på bladverket og få stanset inngangen av sjukdommer/bakterier inn i selve løken, om smitten ikke har passert knekkpunktet på løken der den må tørke godt inn. Kraftigere halstykkelse øker faren for infeksjoner av bakterier og sjukdommer om løkhalsen ikke tørkes nok inn før levering.
Forholdsregler ved innhøsting/tørking av løk for å redusere videre problemer med råte/begrense råteproblemet
- Det må være tørre forhold under rykking. Vent også til nattedoggen forsvinner før du starter rykkearbeidet. Dette er den viktigste kjøreregelen.
- Det er en fordel om du ved rykking fordeler løken over hele sengen.
- Vurder å droppe topping hvis det er råte i feltet, gjennomfør heller tradisjonell rykking og bakketørk.
- Velger du å kutte bladverket, vær spesielt nøye med at det er gode værforhold under topping, ikke fuktighet i bladtoppen mellom bladkutting og innkjøring, men det er fordel med noen timers soltørking. Ikke kutt for kort, minimum 12 cm, men heller 3 cm for mye enn for lite.
- Høst inn løken under tørre forhold. Vent til nattedoggen er borte. Dette er like viktig nå som under rykking.
- Unngå å såre løken ved/under rykking, høsting, transport eller innlagring.
- Hvis det er praktisk mulig, hiv ut løk med toppråte under innhøsting.
- 1. tørkefase: Rask overflatetørking etter innkjøring (3-7 dager). Ved mistanke om bakterieråte, maks 20 °C. Bruk store luftmengder (full viftekapasitet) og tørr luft (må muligens fyre opp til 20 °C for å få til tørr luft). Bruk uteluft. Denne prosessen skal skje raskt.
- 2. tørkefase: Ettertørking av løkhals og 2-4 skall og skallfarge: Reduser luftmengden til 150-300 m³/tonn/time, bruk tørr luft RH 40-60 %, maks 20-22 °C. Varighet: tidligløk minimum 10 dager (helst lengre), seinere løk 3-4 uker.
Kappehøyde på løkbladene
Skal løken bladkuttes, er en forsvarlig kappelengde på >12 cm på graset og godt over løkbladenes knekkpunkt. Dette vil bidra til at evt. bakterier og sjukdommer ikke får en for kort vei ned i selve løken. Det er viktig at senga er godt pakket under løken før løken blir lagt tilbake for tørking, hvilket gir bedre tørkeforhold på undersiden og reduserer faren for jordslag.
To ulike høstemetoder praktiseres i Norge i dag: strenglegging med bakketørking og direktehøsting med avtopping.
Strenglegging med bakketørking
Det er viktig å strenglegge løken under tørre forhold. Nattedoggen skal være borte før man starter rykking. Med unntak for noen enkelte dyrkere som fortsatt håndrykker løken, kjøres i dag det meste av løken løs maskinelt med ulike frileggere. Et mål for tidspunkt for ”rykkingen” er når løken har fra 50-75 % legde (løk for langtidslagring: seinest 50 % legde - før nydanning av røtter). Både forsøk og erfaring viser at lang bakketørkingstid har mindre innvirkning på kvaliteten enn utsatt rykketid. Riktig rykketid er viktigst! Det går normalt raskere å få tørket ned varen
tilstrekkelig på friland om en ved strenglegging har en trommel som pakker bedet før løken legges ned igjen, samt at løken legges i god bredde – rundt 80- 90 cm – slik at det ikke blir for mye haug. Minst mulig innslag av jord og stein er også viktig. Man bør dermed så langt som mulig unngå å såre løken ved rykking, høsting, transport eller innlagring.
Direktehøsting med avtopping
Direkte høsting (med avtopping) kan være mer risikobetont med mindre grotreg løk, større tørke- og lagringssvinn og risiko for råte og dårlig holdbarhet (hvis dårlige høsteforhold). Avtopping skal alltid skje over nedre knekkpunkt på løken (minimum 12 cm) og det er økt risiko for spredning av bakterier o.l. ved bruk av kutteredskaper som kniv og bladkutter. Tørre forhold under avtopping (og etterfølgende innkjøring) er enda viktigere ved bruk av denne metoden. Fordeler med direktehøsting kan være: redusert risiko for dårlige høste- og tørkeforhold, bedre skall og skallfarge, mindre flekker/jordslag og bedre luftgjennomgang som gir jevnere tørking.
Innkjøring
For løk som bladkuttes på felt er det viktig at den kommer inn til tørking så raskt som mulig, dvs. samme dag som avtoppingen. For løk som ligger ute til bakketørking med bladverk på, kjøres denne inn etter cirka 10-14 dager etter rykking/frilegging. Et visuelt mål for rett tidspunkt for innkjøring er når det er igjen ca. et grønt blad. Spirehemmende stoffer fra bladene har da trukket seg ned i løken og disse bidrar til å hemme groing og øke holdbarheten. Viktig med tørre forhold. Her bør man vente til nattedoggen er borte.
Tørking
Tørking av løk deles inn i flere faser, og det er ulik praksis mellom løk til tidlig levering eller løk som skal langtidslagres.
Tidlig levering
Løk som skal leveres tidlig tørkes ofte mer intenst, med mye oppvarmet luft (opp mot 20-22 °C), og løken er som regel ”leveringstørr” etter 10-14 dager.
Langtidslagring
Løk som skal lagres tørkes i 3 ulike faser:
Fase 1: I første fase kjøres det kun uteluft med tilsatsvarme. Luftmengden under denne fasen bør ligge i område 500-750 m³/tonn/time. Temperaturen på denne lufta bør ikke over 20-22 °C. Fase 1 varer til løken er overflatetørr. Varigheten på denne fasen er avhengig av hvor mye grønn bladmasse som er med inn på løken, ca. 1-2 uker.
Fase 2: I denne fasen settes luftmengden ned til ca 1/3 av maks, og vi bruker en del ”omluft” for ikke å tørke ut løken for mye. Aktuell tørketemperatur er 20-22 °C. Det viktige med denne fasen er å tørke inn løkhalsen, slik at vi får ”lukket” området mellom de friske løkskjellene og løkbladet. Varigheten på fasen vil variere, og ønsket RH i perioden bør ligge på 50-60 %. I slutten av perioden kan det være aktuelt å stoppe viftene i kortere perioder.
Fase 3: I fase tre skal vi ta ned temperaturen i løken fra tørking, ca. 20-22 °C, og ned til stabil lagertemperatur, 0-½ °C. Her vil en senking på ½ - 1 grad pr. døgn være aktuelt. For rask nedkjøling vil kunne føre til skallsprekk og større belastning på løkskallet.
Lagring
Løk lagres på temperatur 0-½ °C og RH på ca. 80 %. For å klare å holde en stabil lagertemperatur er kjølelager å foretrekke. Erfaring tilsier at enn kan klare seg uten kjølelager fram til utgangen av januar, men for levering seinere enn januar bør kjøla startes når løken er ferdig tørket og nedkjølt, det vil si i oktober/november.
Litteraturen i artikkelen er hentet fra
· Grønnsaksnytt NLR Viken Nr. 19 - 04.08.2021
· Løknytt Nr. 3 - 2012 v/ Lars-Arne Høgetveit/Ole Morten Nyberg/Tonje Aspeslåen.
· Gerd Guren, august 2009
