Gjenbruk og bevaring av ledig gårdsbebyggelse

02.01.2020 (Oppdatert: 09.01.2020) Svein Johnsen

På verdensbasis står bygninger for 40 % av energibruken og 40 % av klimagassutslippene målt i CO2 -ekvivalenter. I landbruket i nord er energi og utslipp knyttet til framstilling av bygningene av mest interesse. Når noe først er bygd er det mest miljøvennlig å bruke det så lenge som mulig. Nye driftsløsninger og ny teknikk gjør det enklere å forlenge levetiden og gjenbruke både driftsbygninger og våningshus på gårdsbruk. Lavere totalkostnader og vern om bygningsmiljøer som betyr noe for folk er andre argumenter for gjenbruk framfor nybygg.

Etter utbygging nytt kufjøs, forbindelsesgangen og gammelfjøsen til høyre. Foto: Svein Johnsen

I "Søsterklokkene" bidrar forfatter Lars Mytting til å løfte fram stavkirkene som et sterkt norsk bidrag til en felleseuropeisk kulturarv. Klokkene i bygdas kirke formidler en helt spesifikk historie tett på livene i en familie. I eldre bygninger kan en komme over spor av hendinger som beriker lokal kultur og øker forståelsen og opplevelsen av stedet.          

Enkelte av de "de røde låvene" på norske gårdsbruk blir av fagfolk trukket fram som noe av det ypperste innen norsk byggekunst. Også her var det tradisjonsbårne håndverket grunnlaget for at det var mulig å bygge så storslått og varig med lokale byggematerialer. Svært mange av denne typen låver, store og små, med 2 etasjer over kjeller er nå ute av bruk.         

Av Nord-Norges 30 000 bebygde landbrukseiendommer ( se notat 1) er bare 3100 i aktiv drift. Presset på landbruket i landsdelen vil øke ytterligere dersom en ignorerer lokale ressurser som grunnlag for produksjon av mat og andre verdier. Tross sentralisering og nedgang i folketall har vi åpenbart noe unikt og verdifullt mange andre ser om ikke vi selv gjør det.

Artikkelen omtaler gjenbruk og bevaring hver for seg. Det er gjort for enklere å fokusere på brukshensyn og bevaringshensyn som tidvis kolliderer. Man bør etterstrebe god balanse mellom hensynene og erkjenne at gode kompromisser ofte kan være den aller beste løsningen.  

 

Gjenbruk

Man kan tenke seg mange former for gjenbruk av gårdsbebyggelse.  For gårdsbruk i ordinær landbruksdrift er modernisering, produksjonsendring og bruksendringer typiske tiltak i driftsbygningene. I de eldre våningshusene er generelle oppgraderinger av våtrom og overflater og tiltak for å redusere varmetap, vanlige. Oppgraderinger av elektriske installasjoner og røranlegg er typiske tiltak i både våningshus og driftsbygninger.  

På denne gården med bebyggelsen i en rekkeform ønsket en flere kyr og overgang til løsdrift. Gammelfjøset skulle brukes til oppstalling av kalver og ungdyr i 1. etasje og lager i låveetasjen. Det nye kufjøset skulle kunne utvides videre uten inngrep i gammelfjøsen. Dette ble løst ved å bygge en lett forbindelsesgang fast i det gamle og knytte det nye til gangen. Dermed beholder det gamle sin karakter samtidig som det nye kan optimaliseres for melkekyrne.


Før utbygging. Låven med boligen i bakgrunnen.  Foto: Svein Johnsen.

Dyr i løsdrift og mer automatisert fôring, melking og renhold åpner for flere muligheter enn eksempelet over viser. Man kan se for seg nærliggende eldre bygninger koplet sammen via et "nav". Navet som kan være inne i en av bygningen, kan brukes som forbindelse mellom f.eks liggehall, fôringsområde, melkesenter og beite.

På en annen gård var utfordringen å gjøre plass til en større geitebesetning, innpasse et ysteri og etablere en mobil melkestall. Gammelfjøset skulle i varetas og brukes. Utbyggingen ble ikke gjennomført men skissene under viser hvordan en så det for seg. Geitene skulle få nytt fjøs med avvikende form og lagt lavere i terrenget. Melkestall, ysteri og utsalg skulle innpasses i bygningens hovedetasje. Publikum skulle ha tilgang til låveetasjen. Mobile melkestaller åpner for å drive landskapspleie og utnytte beiter for melkegeiter relativt langt unna gården hele beitesesongen.

 

Låven sett fra baksiden før (Foto: Kjell Arne Skogheim)

Slik det var tenkt etter utbygging. Foto: Svein Johnsen

Hovedplan. Foto: Svein Johnsen

Alternativt dyrehold kan være interessant i bygninger med ledige husdyrrom. Typiske eksempler er overgang fra storfe til småfe, hest, eller kombinasjoner av dyr. Våre kolleger i NLR Vest har i publikasjonen "Frå ku til sau" fokusert på ombygging fra båsfjøs for ku til moderne sauefjøs.

For bruk som ønsker tilleggsinntekter og gårdsbruk brukt som bosted eller fritidsbolig varierer tiltakene mye etter behov og interesser. Innen dette feltet er det et mangfold av ideer om bruk av bygningene og erfaringer på hvordan man kan få det til. Aktive gründernettverk som bidrar med erfaringer gjør det ofte lettere å lykkes. Rådgivere som er spesialister innen ulike felt kan være gode støttespillere for å komme videre. Internett har gitt helt nye muligheter til å nå ut markedet med tilbud. Oppslag i nettportalene til destinasjonsselskaper og bookingselskaper viser mange tilgjengelige overnattingsplasser og et relativt variert opplevelsestilbud på gårdsbruk i Nord Norge.

 

 Oppslag på Dønnes gård på Visit Helgeland sin hjemmeside. https://booking.visithelgeland.com/no/overnatting

 

Bevaring

Bevaring av tun, bygninger og interiører kan være viktige ledetråder for forvaltningen av gårder med ledig bebyggelse. Gårdsanlegget kan ha høy verdi for eierne selv om den realøkonomiske verdien av enkeltbygninger ofte kan være negativ.

SMIL-midlene kan brukes for å fremme kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, herunder bygninger. Fylkeskommunene, stiftelsen Norsk Kulturarv og Kulturminnefondet yter også økonomisk støtte til bevaring av bygninger etter særlige kriterier. Er bygningen eller kulturmiljøet fredet, skal det være prioritert i støtteordningene forvaltet av Riksantikvaren. Innovasjon Norge gir investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Kostnader til rehabilitering utover normalt vedlikehold kan inngå ved utmåling av støtte. Husbanken har støtteordninger for kjøp og oppgradering av bolig med særlig vekt på miljøvennlige løsninger og tilgjengelighet i alle livsfaser.  

Kommunene er plan- og bygningsmyndighet og skal behandle søknader om rivning, nybygg/tilbygg og bruksendringer. Dersom du er i tvil anbefaler vi å be om forhåndskonferanse med kommunen for å avklare hva som må på plass for å gjennomføre tenkte tiltak i tun og bygninger.

Skardalen i Kåfjord er et av de nasjonalt utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Her møttes bofaste sjøsamer, reindriftssamer, kvenske innvandrere og norske bosettere. Foto: Svein Johnsen.

Grunnlaget for bevaring kan være egeninteresse, forpliktelser i støtteordninger, planvedtak i kommune, automatisk fredning eller vedtak om fredning i h.t. kulturminneloven.

Plan for rehabilitering av fredede bygninger skal være godkjent av kulturvernmyndighetene. Rehabilitering av bygninger avsatt til bevaring i kommunal plan skal være i tråd med verneformålet gitt i planbestemmelsene.

Vindu rehabilitert med gamle håndverksteknikker og lite utskifting. Foto: Svein Johnsen.

Prinsippene for rehabilitering påvirkes av vernebestemmelsene i den kommunale planen eller fredningen. Normalt vil kravene til bevaring av materialer, overflater, konstruksjoner, interiører eller lignende være strengere i fredede anlegg. Det vil føre for langt å gå inn på alle prinsippene her, men vi kan hjelpe til med å finne en farbar vei der ulike hensyn balanseres.

Med bord fra Dynamittkasser i vegger og rester av en velbrukt og påtent nordlandsbåt i taket forteller et falleferdig bur om knapphet og vilje de første etterkrigssomrene i Finnmark.  Foto: Svein Johnsen.

Man har erkjent at bruk er det beste vern av gamle bygninger. Vi jobber med gårdsbebyggelse som rådgivningsområde, utfører tilstandsvurderinger og har planlagt bruksendringer i mange prosjekter. I mange av våre prosjekter bistår vi byggherren med nødvendig myndighetskontakt.

Ta gjerne kontakt om du eller noen du kjenner ønsker bistand innen dette feltet.   

 

Notater:

1. Eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog i 2018. Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/07056



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.