Artikkelen er tidligere publisert i NLR Vikens Forsøksmelding nr 11 - Forsøksresultater 2021, og skrevet av Sigrid Mogan
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Lantbruksforskning og ledes av forskere ved Lund Universitet i Sverige. Bærrådgivere i Sverige, Norge og Finland er samarbeidspartnere i prosjektet. Prosjektet går over tre år, 2021-2023. Målet med forskningen er å utvikle og registrere strategier for paringsforstyrrelse for tre skadedgjørere i solbær: ripsskuddmøll (Lampronia capitella), ripsglassvinge (Synanthedon tipuliformis) og mindre vinbärsbrunmal (Euhyponomeutoides albithoracellus). Sistnevnte har ikke norsk navn. Oversatt fra svensk blir det liten solbærbrunmøll. Kommersiell solbærdyrking har gått sterkt tilbake både i Sverige og Finland. En viktig årsak er alvorlige skader forårsaket av de tre skadedyrene. Det er registrert opptil 90 % avlingsreduksjon. Forskerne håper at prosjektet kan bidra til økt og sikrere avlinger i kommersielle solbærplantinger.
Skadegjørerne
Ripsskuddmøll er kjent i alle områder med profesjonell solbærdyrking i Norge. Den er lettest synlig om våren når knoppene spretter. Ripsskuddmøllen svermer i juni-juli. Unge larver lever i kart som nødmodner og faller av før tiden. Etter overvintring fortsetter larvene gnag i knopper og unge skudd, godt synlig med visning av knopper og skudd. Det er da ripsskuddmøllen gjør størst skade. Bekjempelse tidlig om våren kan bli nødvendig når populasjonen bygger seg opp. Skadeomfanget har ikke vært systematisk kartlagt i Norge.
Ripsglassvinge er en sommerfugl som svermer i juni-juli og legger egg på greinene. Larvene gnager seg inn til margen og blir der til neste år. Den forpupper seg i boregangen etter først å ha lagd en utgang. Angrepne kvister blir slappe, visner og brekker lett i angrepsstedet. Det har vært liten erfaring med ripsglassvinge som skadedyr i Norge.
Liten solbærbrunmøll (Euhyponomeutoides albithoracellus) er en sommerfuglart som det er rapportert få funn av i Norge. I Artsdatabanken vises funn på lokaliteter i Innlandet, i Trøndelag og i Nordland. Denne arten lever på ribes-planter. Larvene overvintrer i knoppene og gjør skade tidlig om våren, noe tilsvarende ripsskuddmøll.
Aktiviteter i 2021 – Kartlegging av de tre skadedyrene
Det ble hengt ut feromonfeller for kartlegging av forekomst av de tre skadedyrene i 10 solbærfelt i Norge, Sverige og Finland. I Norge har det vært feller hos dyrkere i Lier, Røyse, Klækken, Notodden, Ørje og Ringsaker. Fellene har en dispenser som avgir feromon i små mengder. Feromonet er en etterligning av kjønnsduft som hunnene utskiller og som tiltrekker hannene.
Resultater
Det var dessverre en feil med feromonet i dispenserne for ripsskuddmøll, så vi fikk ikke kartlagt denne arten. Det var stor fangst av ripsglassvinge, noe overraskende siden vi ikke har regnet ripsskuddmøll som skadedyr i norske solbærfelt. Vi har ikke kartlagt skade på greinene, men fellefangsten var stor, og vi må regne med at det er en viss sammenheng mellom fellefangst og skade på greinene. Vi registrerte ingen fangst av liten solbærbrunmøll.
Videre arbeid i prosjektet
Kartlegging av de tre artene fortsetter neste år. Feromonfeller kan være nyttig for framtidig overvåking av skadedyr (spesielt ripsskuddmøll og ripsglassvinge) i egne felt. Feromonforvirringsteknikk skal prøves i noen felt i Norge, Sverige og Finland. Feromonforvirring er en kjent teknikk som benyttes til bekjempelse av eplevikler og andre viklerarter i eple i mange land i verden. Det henges ut tett med feromondispensere i feltene. Hannene som tiltrekkes av feromonene blir forvirret og finner ikke fram til hunnene. Dermed ingen paring og nye avkom som kan gi skade.
Prosjektet kan gi svar på om feromonforvirring kan bli en aktuell måte å bekjempe skadedyr i solbær på.
