Fôring av søyer for livskraftige lam

26.03.2020 (Oppdatert: 26.03.2020) Gustav A Karlsen

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås har gjennomført et prosjekt med bakgrunn i at det er en økende tendens i dødfødsler og tidlig lammedød de siste årene. Dødeligheten er særlig stor med trillinger eller flere fødte lam. Fôringa av søyene gjennom hele års-syklusen har stor betydning for optimal vekt og hold ved paring, drektighet og laktasjon.

Fotograf: Strømme Throndsen

Holdet er viktig

Det har vært kjent at kraftig fôring i første tredjedel av drektigheten kan redusere fostrenes overlevelse. For søyer i normalt hold anbefales det en fôring som dekker vedlikeholdsbehovet. Også i midtdrektighet er det anbefalt å følge vedlikeholdsnormen i fôringen. For sauer i godt hold anbefales en svak underfôring. I denne perioden skjer det en betydelig utvikling av morkaka, og ved sterk fôring kan morkaka utvikle små kotyledoner som ofte gir dårligere blodtilførsel til fostrene. Med bakgrunn i dette er det fra flere hold anbefalt svak fôring i de første to tredjedeler av drektigheten både til voksne søyer og til påsettlam.  Det er en konflikt mellom målsettingen om svak fôring av påsettlam og målsettingen om at lamma bør ha oppnådd 75 % av voksenvekt ved første lamming. Dilemmaet med fôrstyrken til påsettlam blir kommentert seinere i artikkelen.

Det er særlig i siste tredjedel av drektigheten at fostrene vokser mye og har behov for mye næring. Derfor er det viktig at søyene får svært god fôring i denne perioden. Å følge opp med god fôring er aller viktigst der søyene går med mange fostre.

Store kull er en utfordring

Gjennomsnittlig kullstørrelse pr voksen søye var i 2018 på 2,3. Store kull viser seg å gi større utfordringer i form av lammingsvansker og økt dødelighet. Derfor ønsker en del sauebønder færre lam pr kull. Kullstørrelsen bestemmes både genetisk og fôringsmessig. Flushing, dvs kraftig fôring for å sikre god eggløsning, har vært en vanlig oppfatning og praksis. Forskning viser at det er uklart om denne effekten entydig skyldes sterk fôring og dermed stor daglig vektøkning fram mot paring, og at dette gir en god eggløsning, eller om det er søyas hold i seg selv som gir denne effekten.

Resultater

Frafallet av lam fra fødsel og fram til avvenning om høsten var lavest ved sterkest fôring, men mange årsaker gjør det vanskelig å evaluere lammetapet. Forsøket kunne ikke påvise en sikker sammenheng mellom fôrstyrke i sein drektighet og lammas livskraft. Dette ble i forsøket registrert i form av færre dødfødsler, lammedød inne eller sterk svekkelse eller død på sommerbeite. Det kan imidlertid heller ikke utelukkes at noen av årsakene til frafall av lam hadde sammenheng med dårlig melkeytelse hos mora, som igjen kan skyldes svak fôring i sein drektighet, og for lite fett på kroppen til å mobilisere melkeproduksjon etter lamming.

Ut fra oppnådde resultater i prosjektet og tilsvarende resultater fra annen forskning, anbefales det at norske normer for fôring av søyer øker med ca 20 % i forhold til standard norm. Dette gjelder for søyer i sein drektighet, med tre eller flere fostre.

Fôring av påsettlam

Det er mange oppfatninger om hvor sterkt påsettlam skal fôres, både i tiden fra avvenning til paring og i tidlig drektighet. De funn som er gjort i prosjektet er i samsvar med norske anbefalinger om en relativt sterk vekst hos påsettlam, både i pubertet og tidlig drektighet. Daglig tilvekst opp til 180 gram før og under pubertet og opp til 220 gram i daglig tilvekst fra drektighetsdag 20 til 100 anbefales. Dette er i samsvar med råd som også gis på New Zealand.

Effekt av søyas hold og daglig tilvekst før paring på kullstørrelse

Det er i prosjektet tydelig vist at det er en betydelig effekt av hold ved paring og kullstørrelse, med en økning på 0,26 lam pr økning i hold-poeng. For hver økning i finnegenstatus (genetisk utslag av inn-kryssing av finsk landrase) ble det 0,3 flere lam. Voksne søyer fikk 0,37 flere lam enn gimrer. Daglig endring i hold før paring påvirker ikke kullstørrelsen. Det vil si at ernæringsstatus (høyt eller lavt energiinntak) omkring paring har liten betydning for lammetallet. Dersom søya er i godt hold, så spiller det liten rolle om holdet er opparbeidet for lenge siden eller nylig, og det spiller liten rolle om søya er i positiv eller negativ energibalanse ved paring.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.