Etablering av godt beite

28.08.2020 (Oppdatert: 28.08.2020) Gustav A Karlsen

Skal man etablere et kulturbeite som gir store avlinger, er det en fordel å få inn de riktige grassortene så snart som råd. Her er en veiledning til hvordan dette kan gjøres.

Gode kulturbeiter gir store avlinger. Kombinert beite med småfe og storfe er gunstig. Foto: Magnus Haugland.

 

Bearbeidet artikkel opprinnelig fra Magnus Haugland, NLR Rogaland.

 

Inngjerding

For i det hele tatt å få fram grasvekst, må det meste av skog og kratt fjernes. For å hindre at lauvkratt rekker å etablere seg, er det viktig med inngjerding slik at beitetrykket blir godt. Inngjerding er derfor viktig å få på plass først! På den måten styres beitingen og man unngår at lauvkratt fra rotstubber skyter og tar overhand før kultiveringen har kommet i gang. Fjernes skogen gradvis for å få etablert beite, har man mulighet til å ta inn beitedyr litt etter litt, og på den måten hindre oppslag av krattskog.

Fremkommelighet

Kulturbeiter er ofte for kuperte til å komme fram med traktor. Da er man avhengig av å lage veger å kjøre på i beitet. Dette vil være nyttig å ha på plass når man driver og etablerer beitet.

Grøfta på oversida av vegen vil også være nyttig for å tørke ut området. Veger på tvers av skråninger vil kunne skjære av vassig som går nedover, og dermed fungere som drenering. Vegbygging kan være kostbart, og kan være med på å ødelegge økonomien i prosjektet, så her bør man ha tenkt gjennom litt før man setter i gang. Drenering med drensrør vil normalt være uforsvarlig dyrt i de fleste beiter.

 

Såfrø kan godt blandes inn i kalk eller handelsgjødsel. Foto: Magnus Haugland.

 

Såfrø

Såfrø må på plass tidlig etter en hogst, mens bakken er åpen og nye spirer har gode konkurransevilkår. Det er raigras, rapp, kvein og hvitkløver som er interessant å så i beiter. I nordnorsk sammenheng bruker vi raigras som en pionerplante for å gi god plantevekst i alle fall det første året. Overvintringen er usikker mange plasser, og derfor en rapp og kvein viktig å få sådd inn som varige beiteplanter. Mange beiteblandinger inneholder timotei, men denne grassorten er ofte bortkasta å så i et kulturbeite, da beitedyr gnager timoteien ned til rota. Lengst i sør kan SPIRE Beite Pluss 60 Sau/Ku være ei god blanding, da den har mange raigrasslag som passer til beiting, samt at den inneholder rapp, hvitkløver og litt rødsvingel. Lenger nordover kan det være en utfordring å få flerårig raigras til å vare. I Nordland har vi positive erfaringer med å benytte SPIRE Beite vintersterk og tilsette ½ kg ekstra engrapp og ½ kg flerårig raigras i denne blandingen. 3-4 kg pr dekar har vist seg å være en passende mengde. I Troms og Finnmark og deler av Nordland overlever raigraset sjeldent vinteren.

 

Kalk

I utgangspunktet er jorda hos oss svært sur, og trenger kalk. Raigras, rapp og kløver krever god kalking, og det er bortkasta penger å så i areal som ikke kalkes opp. Bruk ca 350 kg grovdolomitt, granulert kalk eller tilsvarende første år, eventuelt 0,5 m3 skjellsand pr dekar. Kalkinga må gjentas etter to år, da disse mengdene normalt er for små til å få opp pH til akseptable nivå. Prioriter kalkinga på arealer som blir gjødslet godt. Det er her man kan forvente å få virkelig store avlinger.

 

Gjødsel

Nye arealer trenger godt med gjødsel. Høytytende grasslag trenger næringsrik jord for å etablere seg skikkelig. Husdyrgjødsel er regnet som det beste middelet for å lage gode beiter, og da denne kan spyles ut fra veiene med kanon der det er uframkommelig med traktor. I vår landsdel er bruk av husdyrgjødsel lite brukt, men i andre deler av landet er dette ofte hovedgjødsling som supleres med mineralgjødsel der man ikke får spredd møkk. Bruk 3 tonn husdyrgjødsel pr dekar, men husk at det i utgangspunktet ikke er lov å kjøre husdyrgjødsel i utmark. Det er kun dyrka areal som automatisk godkjennes for husdyrgjødselspreiing. Snakk med kommunen om å få godkjent arealet, eller å få dispensasjon. Får du ikke dette, er det handelsgjødsel i form av fullgjødsel 18-3-15 eller lignende som gjelder de første årene. Kjør ut 25-30 kg pr dekar, og gjenta gjerne gjennom sesongen. Etter noen år kan man gå over til billigere gjødselslag.

 

Oppslag av kratt i beite. Foto: Gustav A. Karlsen.

 

Ugras og kratt

Hundekjeks kan være en utfordring også i beiter. Tidlig beiteslipp kombinert med beiting av både sau og storfe er et god tiltak. Sprøyting med Harmony 50 SX er effektivt, men husk behandlingsfrist! Einekratt må fjernes manuelt, for å få lys ned til beiteplantene. Oppslag av lauvkratt vil normalt nedbeites der beitetrykket er stort, men der det har vært mye selje og rogn kan det være aktuelt å sprøyte på rotstubben med roundup. Det er også viktig at man holder såpass beitetrykk at nysådd gras har mulighet for å etablere seg. Litt tråkk og moderat beiting ser ikke ut til å skade nysådde spirer nevneverdig.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.