En glad hest er en bra hest

16.12.2020 (Oppdatert: 29.01.2021) Ida Jeanette Pedersen

Denne artikkelen tar først for seg viktige begreper for å regne ut et godt fôringsregime for hesten din, før vi går inn på fôrets vei gjennom fordøyelsessystemet. Hva du fôrer hesten din med har alt å si for hestens velvære og prestasjon. De siste årene har hestenæringen i Norge vokst kraftig, og med en omsetning på cirka sju milliarder kroner gir den jobb til cirka ti tusen personer på landsbasis. Det er viktig at vi har rett fokus på fôring og spesielt på grovfôr. Grovfôret er basisfôret til hesten, det utgjør minst 90 % av fôropptaket.

Choco Fan Am beiter. Foto: Ida Jeanette Pedersen

FEh, protein og NDF – mange forkortelser

Hesten er en planteeter, den er skapt for å gå og gresse store deler av døgnet. Det er viktig at vi tar utgangspunkt i dette når vi legger opp en fôrplan til hesten vår.


Grovfôret skal utgjøre hoveddelen av selve fôringen. Gi så lite kraftfôr som du kan. Fra naturens side står hesten gjerne og spiser opptil 16 timer eller mer; derfor skal hesten ha rikelig tilgang på grovfôr.

 

Det er i tørrstoffet alle næringsstoffene ligger, derfor er det viktig å vite tørrstoffprosenten for å kunne beregne hvor mange kg grovfôr en hest skal ha i fôrrasjonen sin.

 

Det anbefales fra forskjellige analyselaboratorium og veterinærer NLR har snakket med, at hesten får minst 1,5 kg tørrstoff (TS) fra grovfôr per 100 kg kroppsvekt pr dag, med 1 kg TS per 100 kg kroppsvekt som et absolutt minimum. Med andre ord om – er hesten din 460 kg må hesten spise minst 6,9 kg TS pr dag.

FEh (fôrenhet) er måleenheten for energikonsentrasjonen per kg tørrstoff. Det er energikonsentrasjonen i fôret som bestemmer hvilken kvalitetsklasse fôret har. Det rangeres i klasser fra H1 til H5, hvor H1 har høyest energiinnhold, mens H5 har lavest energiinnhold.

 

I tillegg til å vite noe om FEh og TS, må vi også vite kjenne proteininnholdet for å fôre hesten riktig. Man får ikke vite noe om proteininnholdet ved å se på fôrets kvalitetsklasse. Det er gjødsling, slåttetidspunkt og botanisk sammensetning som bestemmer proteininnholdet i grovfôret. Kvalitetsklassen sier kun noe om energiinnholdet.

 

Tabell 1. Tabellen viser kvalitetsklassene H1 til H5 og hvilket energiinnhold (energikonsentrasjon per kg tørrstoff) hver klasse har. Kilde: Eurofins

 

Proteinverdien derimot, oppgis som fordøyelig råprotein. Fordøyelig råprotein er den andelen av det totale proteinet som kan utnyttes av hesten. En voksen hest har et daglig behov på 80 gram fordøyelig råprotein per FEh. Behovet er høyere for unghester, lakterende hopper og drektige hopper de siste 3 mnd. av drektigheten. Behovet øker med høyere intensitet på trening/bruk.

Tabell 2: Klassifisering av proteininnhold i grovfôr

Tabell 2. Tabellen viser klassifisering av grovfôr etter proteininnhold. Klassene er inndelt fra svært høyt til svært lavt. Kilde: Eurofins

 

Vedlikehold og produksjon

Vedlikeholdsbehovet kan regnes ut ved hjelp av formelen: 0,0373 x VEKT 0,75

Altså: hvis du har en hest på 500 kg vil den trenge 0,0373 x 500 0,75 ≈ 3,9 FEh pr dag. Videre må du legge til en faktor som tar høyde for type hest.
For varmblodshester og kaldblodstravere multipliserer du vedlikeholdsbehovet med 1,05, for  
fullblodshester multipliserer du med 1,10, og for hingster multipliserer du med 1,10.

Eksempel: Varm og kaldblodstravere vil ha et vedlikeholdsbehov på 3,9 x 1,05 = 4,095 FEh/dag.
 
Trener du hesten må den ha mer næring. Du må da fôre mer enn det vi har regnet ut ovenfor. Dette kalles tilleggsbehov, og regnes ut ved hjelp av tabellen under.

Tabell 3. Hestens energibehov til arbeid

Tabell 3. Energibehov pr dag ved forskjellig treningsnivå. Kilde: Eurofins

 

Eksempel: En varmblodstraver (fra forrige eksempel) i hard trening vil da ha et dagsbehov på 4,095 x 1,75 = 7,166 FEh. Med andre ord; vedlikeholdsbehovet x treningsfaktor fra tabell 3.

I tillegg må vi vite litt om NDF. NDF står for nøytralt løselig fiber, men mest omtalt som natural detergent fiber.
Med NDF mener vi grovfôrets totale innhold av karbohydratene cellulose, hemicellulose og lignin. Det er viktigere med et mer fiberrikt fôr til hest enn for eksempel til drøvtyggere for å få optimal fordøyelse.

 

Den lange veien

Det hele starter i munnen på hesten, der finfordeles maten og blir blandet med spytt. For at hesten skal klare å produsere nok spytt må tennene være i orden. Husk derfor å sjekke tennene jevnlig. Når hesten tygger produseres det spytt som bløter opp fôret slik at det blir enklere å svelge. Hesten produserer natron i spyttet sitt, som nøytraliserer magesyren. På den måten er hesten fra naturens side skapt for å unngå magesår. Nettopp derfor er det så viktig at hesten har god tannhelse slik at den kan produsere nok spytt og at den kan tygge nok. For å hjelpe hesten til å få tygge nok, må du sjekke at det er nok fiber i kosten. Det er der NDF kommer inn. NDF på grovfôr til hest skal ligge på 550-650 g/kg TS.  Korn og kraftfôrprodukter lager mer magesyre hos hesten. Gi heller mer grovfôr med god struktur, enn korn og kraftfôrprodukter. Da reduserer du risikoen for magesår.

Magesekken til hesten er veldig liten, den utgjør «bare» 10 % av tarmkanalens samlede volum. En hest på 500 kg kan høyst utnytte 2-2,5 kg kraftfôr pr. måltid. Skal man først fôre med kraftfôrblandinger, er det viktig å fôre lite per måltid, og fordele rasjonen gjennom dagen. Det tar kun en halv time for maten å forlate magesekken til tynntarmen.

I tynntarmen produseres det enzymer som bryter ned lett fordøyelige karbohydrater, stivelse, proteiner og fett. Disse næringsstoffene blir tatt opp i tynntarmen sammen med spormineraler og kalsium. Det er her karbohydratene og stivelsen i fôret bør tas opp. Får de passere videre ut i stortarmen ufordøyd, vil det skape forstyrrelser. Det tar omtrent én time før maten har passert tynntarmen hos hesten og er i stortarmen.

Stortarmen består av blindtarm og tykktarm og rommer cirka 200 liter til sammen. Stortarmen fungerer som et gjæringskammer hvor hesten ved hjelp av millioner av bakterier og andre mikroorganismer får brutt ned plantefibre (cellulose), som ellers ville vært ufordøyelige. Plantefibrene blir omdannet til energi og fordøyelige proteiner. Det dannes også en lang rekke livsnødvendige vitaminer i stortarmen og nødvendige mineraler frigjøres og tas opp.

Hesten er avhengig av en fungerende stortarm for å utnytte fôrets energi og næringsstoffer, og for å opprettholde et godt og stabilt immunforsvar. Ved å sørge for at fôret inneholder nok fordøyelige plantefibre, tar vi vare på stortarmens mikroorganismer. Lettfordøyelige karbohydratene gjør miljøet i tarmen surt, fordi det dannes melkesyre. Da dør de gode mikroorganismene og mindre nyttige bakterier oppformeres. Hesten vil få problemer med fordøyelsen som igjen gir andre lidelser.

Hele prosessen fra fôret spises til den er i møkkadungen tar rundt 72-96 timer. Hva som går gjennom systemet er ikke likegyldig.

 

Kilder:

Eurofins, Agro – Næringsinnhold i grovfôr til hest
Lest 15.10.2019
https://cdnmedia.eurofins.com/european-east/media/1668012/naeringsinnhold-til-grovf%C3%B4r-til-hest.pdf

Rundball, høy, silo eller halm?

Rundball kan godt brukes til hest, men da er det spesielt viktig at graset er godt fortørket, god hygienisk kvalitet, og at det er slått til rett tid for å inneholde de rette næringsstoffene. Silo egner seg ikke som et alternativ til hestefôr. Man kan bruke halm, men kun som et tilleggsfôr (små mengder) for at hesten skal ha noe å tygge på, ikke som selve basisfôret. Dette er fordi halm inneholder en stor mengde ufordøyelig plantefibre. Høy av god kvalitet er svært ønskelig. Det øker tyggetiden og forbedrer hele fordøyelsen hos hesten.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.