Bekjemping av bladslirekne

23.07.2020 (Oppdatert: 23.07.2020) Gustav A Karlsen

En fremmed art er en organisme (dyr, plante, insekt eller sopp) som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Flere av disse utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, men en del av de fremmede artene kan gjøre stor skade i området de sprer seg til. Disse artene har ikke et naturlig samspill med øvrig flora og fauna, og kan dermed bli en belastning for lokale arter og økosystemet. Fremmede skadelige arter regnes som en av de største trusler mot mangfold i naturen.

Foto: Gustav A. Karlsen

Prosjekt Værøy

Værøyslirekne Aconogonon x fennicum er en flerårig urt som bare reproduserer seg ved klondannende vekst. Planten ble svartelistet i 2007, og i Norge har vi i all hovedsak bare det ene kjønnet av de østasiatiske slirekne-artene, og planten setter derfor sjelden eller aldri modne frø. I stedet sprer de seg via jordstengler, og bare noen gram av roten eller stengelen vil kunne sette nye skudd og gi opphav til en ny koloni. På Værøy fins den i mange hager, men den har spredt seg effektivt og tatt over mye av veikantene. Den har også begynt å spre seg langs strender og har tatt over for strandvegetasjon og på den måten forstyrret fuglene som hekker der. Det er også fare for at arten kan spre seg opp i heiområdene. I dag har Værøy uten tvil det største antallet registrerte forekomster av værøyslirekne.

 

Bekjempelse

På grunn av at værøyslirekne har spredt seg effektivt på øyen er det mye natur som har blitt ødelagt av arten. Det er dessverre urealistisk å effektivt bekjempe alle forekomstene av arten, og derfor må en prioritere de områdene der bekjempingen kan ha størst effekt. Veinettet er en stor spredningsfaktor hos fremmede arter. Slirekneartene spres lett ved at nye planter kan vokse fra et bladfragment så lite som en fingernegl. Dermed spres arten effektivt ved kantklipping. Det er derfor best å la områdene med parkslirekne i veikanten stå i fred, og heller bekjempe arten på en kontrollert måte, slik at minst mulig plantemateriale kommer på avveie. Det ble derfor satt igang sprøyting 18. juni av alle lokalitetene langs vei, og på en del lokaliteter på privat grunn der grunneier ga tillatelse til sprøyting. Plantene var da 50-60 cm høy og i god vekst. Det ble benyttet høyeste tillate dose av rondup (300 ml/da). Tiltaket hadde god effekt 3 uker etter tiltaket var gjennomført.

 

Demonstrasjon på to områder, der et område som ble sprøyta, mens  det andre ikke er sprøyta. Foto: Gustav A. Karlsen

 

Oppfølging

Forekomstene som er behandlet med plantevernmiddel, må følges opp i 3 år, fordi jordstengelen har vist seg å kunne overleve lenge i jorda. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.