Omgraving og profilering av torvjord - Med eksempel fra Bleikvasslia

15.12.2010 (Oppdatert: 07.12.2016) Atle Horn

Torvjord kan gi gode grasavlinger, men den er ofte bæresvak og vanskelig å drenere. I Bleikvasslia, Hemnes i Nordland, er store torvjordområder dyrket opp siden 1970 tallet. Det var kamp om arealene og nydyrking var eneste mulighet for å utvide driftsomfangene. Den dominerende dyrkingsmetode var omgraving av torva kombinert med profilering. Erfaringene fra området er gode, og arealene er gitt fastmarkskarakter og egenskaper for maskinbruk tilsvarende fastmarksjord i området.

Bilde: 1: Torvjord i Bleikvasslia. Nedre del er omgravd og profilert, mens øvre del er udyrket (Foto Kolbjørn Eriksen).

Arealstatistikken til Skog og Landskap viser at dyrka marka i Norge kan fordobles. Totalt har vi litt over 12 millioner daa dyrkbar mark, mens det for Nordland utgjør i overkant av 1 million daa. En stor andel av disse arealene består av myr. En kommunevis arealstatistikk for Nordland finner du her. Bearbeidet statistikk for de 10 kommunene Helgeland Landbruksrådgivning dekker finner du her.

 

Figur 1 og 2: Dyrkbar og dyrket jord i Norge og Nordland pr 1.1.2008. Kilde: Skog og landskap.

De siste årene har det vært en del negativt fokus rettet mot oppdyrking av myr. Begrunnet i tap av biologisk mangfold og frigjøring av klimagassen CO2 har det vært fremmet forslag om forbud. Siden myr utgjør en stor dyrkbar reserve beskrives allikevel den dominerende dyrkingsmetoden fra Bleikvasslia, samt noen erfaringer fra området.

 

Omgraving av torvjord

Omgraving av torvjord er etter hvert utprøvd mange steder i landet. I småskrift 4/90 Drenering III (Aamodt 1990) beskrives den vanligste metoden slik: Arbeidet tar til ved å grave en kanal langs en ytterkant av feltet i naturlig fall, slik at tilsig av vann får avløp. I bredden med denne kanal graves så en ny kanal, torva legges i bunnen og mineraljord på topp. Slik fortsettes det til hele feltet er gjennomgravd. Maskinen grovplanerer overflaten etter hvert som den kjører fram.

 

I nedbørrike strøk der det er grov sand og grus i undergrunnen, kan det likevel være fordelaktig å la noen striper av grus og sand gå fra topp og ned til drenerende lag i undergrunnen. Som regel er det et tett sperresjikt mellom torv og mineraljord. Dette brytes ved omgravingen og gjør feltet selvdrenert i lengre tid, der det er et drenerende lag under torva. I motsatt fall kan det legges ned drensrør samtidig med at omgravingen blir utført (Aamot 1990).

Figur 3: Vanlig metode for omgraving av myr over mineraljord. Torva legges i bunnen, mineraljord som blandes med torv legges på toppen. Hvis ønskelig kan drensrør legges samtidig med omgravingen (Aamodt 1990).

Fordeler med omgraving:

  • På lagdelt mineraljord:
    • Bryte sperresjikt
    • Dypere rotsjikt ved blanding av lagene gir vedre vannhusholding for plantene
  • På myrjord over dyrkbar undergrunn:
    • Myrjorda blir tyngre med innblanding av mineraljord og gir bedre bæreevne
    • Bedre tørrlegging
    • Jorda blir varmere og dermed tidligere lagelig for jordarbeiding om våren, gir raskere vekst og tidligere høsting
    • Jorda kan brukes til de fleste vanlige jordbruksvekster i området
    • Mindre jordsvinn og myrsynking

 

Omgraving og profilering av grunn myr over dyrkbar undergrunn

I Bleikvasslia ble det hovedsakelig brukt en kombinasjon mellom omgraving og profilering. Dette kan være fordelaktig på grunn myr over dyrkbar undergrunn. Profileringen er en overflateforming som gjør at vann fra nedbør og snøsmelting raskt ledes til åpne grøfter. Metoden brukes ofte på tidligere dyrket myr som etter lengre tids bruk er blitt tett og vannsyk, men den kan også brukes ved oppdyrking.

Figur 4: Profilering av myrjord. Det er viktig at kanalene går skikkelig ned i undergrunnen (Aamodt 1990).

Ved kombinasjon mellom profilering og omgraving utføres arbeidet ved først å grave ei grøft ned til undergrunnen, inn til midt på feltet. Massen som graves opp, jevnes ut over nærmeste del av samme teighalvdel. Deretter graves ei ny grøft i bredden med den første, torva legges ned i første grøft og undergrunnsjord opp på toppen, og gjerne som et skråsjikt over torva ned til grøftebunnen. Hvor dypt det graves i undergrunnen bør avhenge av myrdybde og jordtype. Slik forstetter en til en kommer ut til grensen for teigen hvor siste grøft da blir skille mellom teigene. Med lett gjennomtrengelig undergrunnsmasse vil denne kombinerte omgravings- og profileringsmåten virke til en effektiv tørrlegging. Bredden av grøfta må endres etter hvert som en kommer over teigen for å få jevn helling ut mot grøfta.

Figur 5: Arbeidsgangen ved kombinert profilering og dyparbeiding av myr over dyrkbar mineraljord (Aamodt 1990).

 

Erfaringer fra Bleikvasslia

I Bleikvasslia har kombinasjonen mellom profilering og omgraving gitt arealene fastmarkskarakter og egenskaper for maskinbruk tilsvarende fastmarksjord i området. Bredden på feltene varierer fra 40-100 m. Maskinførere og landbruksforvaltningen anbefaler ut fra hensyn til masseforflytninger og dreneringsvirkning en bredde på 60 m. Prisen på omgraving med profilering har vært i intervallet 3 500-4 500 kr/daa. Gjennomsnittsprisen i senere år har ligget ned mot 3500 kr/daa på grunn av bedre utstyr og mer erfaring med metoden (Aandahl T.J. 2001).

Bilde 2: Omgravd og profilert torvjord, Bleikvasslia (Foto Knut Alsaker).

Det er ikke gjennomført avlingsregistreringer på omgravingsfelt i området. I følge gårdbrukerne er avlingsnivået like bra på omgravingsfelt som på øvrig areal på gården. Enkelte felt synes å være litt tørkesvake, og gir best avling i år med mye nedbør i vekstsesongen. Tilbakemeldingene fra gårdbrukerene er at omgravingsfeltene drives på samme måte som annen fastmark på gården. Det benyttes ikke ekstra hjulutrustning, og kjøreskader er ikke noe problem. De fleste feltene fremstår i dag som fastmark og skiller seg ikke fra annen fastmark.

Bilde 3: Gårdbruker Odd Bleikvassli og seniorrådgiver Asle Karstensen. Odd Bleikvassli har forsøkt både profilering og kombinasjonen omgraving og profilering. Han er ikke i tvil om at omgraving må til for å få et godt resultat (Foto Kolbjørn Eriksen).

 

Kilder:

Strand G.H. & Bekkhus R. 2008. Markslagsstatistikk. Dyrka og dyrkbart areal. Ressursoversikt fra Skog og landskap 03/2008.

Aamot, H. 1990. Drenering 3. Statens fagtjeneste for landbruket. Småskrift 4/90. 19s.

Aandahl T.J. 2001. Omgraving av torvjord i Bleikvassli. Jordforsk - Senter for jordfaglig miljøforskning. Rapportnr 21/1. 11s.

Bleikvassli O. 2010. Pers. med.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.