Høstetidspunkt og energikonsentrasjon i grovfôr

08.06.2014 (Oppdatert: 07.02.2017) Ragnhild Renna

I forbindelse med grovfôrproduksjon, har vi over flere år vist til sammenhengen mellom temperaturen gjennom vekstsesongen, og kvaliteten på grovfôret. Som ei rettesnor for de som ønsker å høste grovfôr med høy energikonsentrasjon, har det vært satt en sammenheng mellom 500 døgngrader etter vekststart, og en energikonsentrasjon på 0,90 FEm/kgTS i grovfôret.

Hvordan finner man vekststart, og senere døgngrad-tallet?
Vekststarten er definert med at det skal være telefritt og snøfritt, og settes den datoen når det har vært tre påfølgende femdøgnsmiddel som har vært høgere enn 5 °C. Døgngrader (også kalt graddager), regnes ut ved å summere døgnets gjennomsnittstemperaturer etter vekststart. Vekststarten på Kleiva/Sortland har vært mellom 25. april og 18. mai i perioden 2006 - 2014. I 2013 var vekststarten den 11. mai, i 2014 var den 13. mai. I perioden 2006 - 2014 har det blitt telefritt på 20 cm jorddybde på Kleiva mellom 15. april (2011) og 12. mai (2006, 2010). I 2014 ble det telefritt på denne jorddybden den 20. april. Vi følger temperaturdata på lufttemperaturer i Narvik, Harstad og Andenes. Vesktstarten i 2014 var 13. mai i Narvik, 20. mai i Harstad og 21. mai på Andenes.

Valg av høstedato for å nå 0,90 FEm/kgTS
For å oppnå en FEm>0,90/kgTS har vi i forsøk sett at døgngradetallet stemmer godt overens med den teoretiske verdien. I 2006 som var det året med tettest forsøksoppfølging, var kvaliteten på 0,90 FEm/kgTS oppnådd ved 493 døgngrader.




Hvordan få prognoser for egen gård?
For å sjekke antall døgngrader på egen gård kan man bruke værdata fra for eksempel yr.no dersom man ikke har tilgang til bedre datamateriale. Det er begrenset tilgang til data fra klimastasjoner med jordtemperaturer og globalstråling. Den eneste lokale stasjonen er på Kleiva i Sortland kommune. Værdataene fra denne stasjonen er publisert på vips-landbruk. Inne på nettsiden velger man klimastasjon i rullegardinen ”klimastasjon”. Stasjonen som står på Kleiva har navnet "Sortland". Deretter velger man element-type ”TM - middeltemperatur i 2 m høyde” i neste rullegardin. Måleintervall er "døgnverdier". Så setter man inn dato for vekststart som startdato, og bruker dagens dato som sluttdato. Slik får man opp en oversikt over hvert døgns middeltemperatur hittil i vekstsesongen. På denne måten kan en planlegge høstestart med rimelig forutsigbarhet dersom målet er å få høy energikonsentrasjon i fôret.

Andre vurderinger
Hovedstrategien for valg av høstetidspunkt bør basere seg på totalbehovet for grovfôr i besetninga. Ved tidlig høstetidspunkt vil man få høy FEm-konsentrasjon (FEm/kgTS), men som kjent vil det gå på bekostning av den totale fôrmengden (FEm/daa). I tillegg er det viktig å huske på at det er til dels store, lokale variasjoner.

Døgngrader og plantens utviklingsstadium

For å planlegge høstetidspunktet er utviklingsstadiet til plantene sentralt, og det er nettopp utviklingsstadiet man lager prognose på ut i fra døgngrader. Når man snakker om høstetidspunkt i forhold til begynnende skyting, så er det timotei som er referansen. Begynnende skyting i eng med timotei er satt til det tidspunktet når 10 aks er kommet helt ut av bladslira på 1 m2. Begynnende skyting ligger rundt 500 døgngrader. Det er viktig å skille mellom begynnende skyting og skyting. Når aksene har skutt helt ut av bladslira på all timotei, er det ikke lenger begynnende skyting. Om man har eldre eng med lite eller ingen timotei, så vil utviklinga til timoteien i nærområdet være en god rettesnor for valg/korrigering av høstetidspunkt. I perioden 2006 - 2013 har 500 døgngrader blitt passert på Kleiva mellom 21. juni (2013) og 13. juli (2012).

Ta kontakt med Landbrukstjenesten eller din TINE-rådgiver for diskusjon om høstetidspunkt ut i fra gårdens beliggenhet og forutsetninger.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.