Alarmerende utvikling i potetdyrkinga i nord

03.08.2012 (Oppdatert: 07.12.2016) Kolbjørn Eriksen

For omlag 20 år siden ble det slått potetalarm i Nordland. Det var registrert en betydelig nedgang i potetproduksjon i fylket. Tiltak ble iverksatt innenfor forskning, rådgivning og forvaltning for å stimulere intereserte brukere til økt produksjon. Når en i dag ser tall som viser utviklingstrekka fra ca 1990 og framover er dette til ettertanke for noen og enhver. I denne artikkelen vil en fokusere på en del potetstatistikk - med hovedvekt på Helgeland. Rådata er hentet fra de tiårlige landbrukstellingene samt statistikk fra de årlige søknader om produksjonstillskudd - med telledato 31.07. Således er privat hageproduksjon av potet ikke medtatt i artikkelen. Artikkelen har verken fokus på å prøve å forklare utviklinga, ei heller å skissere videre utvikling og bruk av virkemidler. Det er landbrukspolitikk. Men sikkert er iallefall at dersom de par siste års utvikling i Nordland holder fram, med bortfall av ca 350 daa potetareal årlig og ca 40 produsenter, så vil potetdyrkinga i Nordland være så godt som fullstendig historie omlag år 2020. Dette i et fylke der fesk og potet har berget mange fra nød og uår!

 

Overblikk

I denne artikkelen   fremlegges tallmateriale  som fokuserer på produksjon av potet i Norge.  Først noen tall som viser  nasjonale hovedtrekk, deretter noen tall fra  potetproduksjon i den nord-norske landsdelen. Til sist  ser en på tall for Nordland og ikke minst  får Helgeland særskilt oppmerksomhet. 

 

Regional  spesialisering

For omlag 20 år siden  var den norske potetproduksjon  i særlig grad beliggende i de seks "potetfylkene" Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Østfold, Vestfold og Rogaland.  Mer enn 80 % av potetproduksjon var lokalisert hit.  Bildet har imidlertid forsterket seg en del, der Hedmark  i 2011  stod for 37 % av  potetarealene; og med tillegg av  Vestfold og Nord-Trøndelag  så  utgjorde  potetarealene  i disse tre fylker 67 %.

 

Utviklinga i Nordland og i landsdelen

Tallmateriale for Nordland viser følgende utvikling  siden 1959:

År    Potetarael, daa Potetprodusenter, stk Middelareal,daa

1959

30120      

22588

1,33

1969

19212

15237

1,26

1979

10170

6991

1,54

1989

6853

3277

2,09

1999

4586

1213

3,78

2009

2794   

420

6,65

2011

2107

335

6,29

I løpet av denne knapt 50 årige perioden ser en at arealet  det dyrkes potet på har gått ned fra over 30.000 dekar til  omlag 2100 dekar, eller sagt med andre ord  => 93 % av potearealet er opphørt.

 

 

Nyere tall fra landsdelen viser følgende utviklingstrekk i den siste tiårsperioden fra 2001 og fram til 2011

Antall dekar potetareal:

Fylke 2001 2011 %
Nordland

4857

2107 43
Troms 2887 3290 113
Finnmark 506 143 28
Landsdelen 8250 5540 67

I løpet av denne 10 årsperioden har potetarealet  blitt redusert med 33 %. En betydelig nedgang er registrert i Nordland og Finnmark, mens i Troms har det blitt  litt mer potetdyrking.

 

Antall potetprodusenter:

Fylke 2001 2011 %
Nordland

 1072

 335  31
Troms  752  211  28
Finnmark  104  25  24
Landsdelen  1928  571  29

I løpet av denne 10 årsperioden  har 71 % av potetprodusentene  i landsdelen  sluttet med  potetdyrking.

  

Potetproduksjon på Helgeland

I tabellen nedenfor   har en satt opp  talla , slik de framkom ved søknad om produksjonstillegg i 2011.

Se tabell her.

Ulike forhold kan leses ut av denne tabellen:

* Grane  skiller seg ut  med relativt stor potetproduksjon pr  bruk.

* Det er i  Grane, Sømna, Rana, Alstahaug og Dønna   at potetdyrkinga har  et viss omfang

* Potetdyrkinga synes å være mest "til husbruk" i  Bindal, Vevelstad,Vefsn,Herøy,Leirfjord,Nesna,Træna og Rødøy.

I Helgelandsområdet var det i 2011 1289 søkere  på produksjonstillskudd ( pr defininisjon  gårdsbruk).  Vi ser at   av disse var det 142 bruk som oppga at de hadde potetproduksjon; altså omlag 11 % av gårdsbruka.

 

Konsekvenser

Tallene viser  utviklingstrekk i potetproduksjon.  En framskriving av disse vil  medføre at potetproduksjon i den nord-norske landsdelen  antakeligvis vil opphøre innen  nokså få år.  Om det vil skje er i stor grad  et spørsmål om  landbrukspolitikk og  produsenters tilpasningsvilje og -evne.

Et paradoks  er det iallefall at en landsdel som kunne vært  helt selvforsynt på potet nå står i fare for å  måtte kjøpe all denne verdifulle maten fra sydligere egner.

 

Og for den historieintereserte som ønsker å følge de lange linjer fra potetens  ankomst til Norge og Helgeland og fremover  vedlegger  en kopi av råmanus på en artikkel  som artikkelforfatteren skrev i anledning  potetens år.

Potet på Helgeland 

 

Som nevnt i ingressen  så har fesk og potet vært viktig mat for nordlendingen. Visegruppa Boknakaran har  i  en   sang behandlet temaet.  Vil du høre sangen så klikker du på linken nedenfor. 

Fesk og potedes  

 

05.09.12   Siste - NRK Nordland har innslag om saken

NRK-Nordland om alarmerende utvikling

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.