– Klimarådgiving er av verdi for oss. Her pekes det på konkrete tiltak vi kan gjøre for å forbedre oss, sier Guro Alderslyst, som sammen med mannen driver med slaktegris og korndyrking på drøyt 300 dekar i Vang utenfor Hamar i Innlandet.

Høsten 2021 gjennomførte brukerparet et NLR Klima Førsteråd. Sammen med Harald Solberg, rådgiver i NLR Innlandet, analyserte de drifta med Klimakalkulatoren, og lagde en tiltaksplan.

– Det er svært viktig å vise fram at bonden har nytte av klimarådgivinga. De som så langt har meldt seg på denne rådgivinga, sier de ønsker å forbedre egen produksjon, sier Solberg.

3 A7 A0134
– Rådgivinga gjør oss bedre, sier Guro Alderslyst og Bjørn Strand. FOTO: Morten Livenengen

Kutter klimagassutslipp

Tilbake i 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag avtale med regjeringa om reduksjon i klimagassutslippene og økt binding av karbon. Det samla klimagassutslippet fra jordbruket skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.

Klimarådgiving med Klimakalkulatoren er et av verktøyene for å nå målene i avtalen.

– Vi ønsker å synliggjøre at vi tar ansvar for klimagassutslippene våre. Vi skal gjøre det vi kan for å redusere på de områdene vi kan, sier Guro Alderslyst.

Skjermbilde 2022 09 15 kl 09 15 50
Klimakalkulatoren er et verktøy som brukes i klimarådgivinga. Her får du tall på dine utslipp av klimagasser, målt mot sammenlignbare gårdsbruk. FOTO: Morten Livenengen

Agronomiske forbedringer

Tiltaksplanen viser at det er mest å hente i plantedyrkinga for Guro Alderslyst og Bjørn Strand. Ett av tiltakene var å ta ut prøve av husdyrgjødsla for analyse av innholdet av plantenæringsstoff. Dette gjorde de før våronna i år.

– Det viser at møkka vår inneholdt mer plantetilgjengelig nitrogen enn det som lå i gjødslingsplanen. Da ble det en telefon til planlegger, som måtte sette opp en ny plan for oss, sier Guro Alderslyst.

– Vi gikk ned 10 kg gjødsel per dekar og sparte flere sekker med handelsgjødsel, som fortsatt står på lager med god forrentning, supplerer Bjørn Strand.

I tillegg har erter i år fått en plass i vekstskiftet på gården. Selv om innhøstinga var litt spennende og noe småtrøblete, har ikke dette skremt dem mer enn at denne nitrogenfikserende kulturveksten nå vil være et fast innslag på jordene på gården.

Utnytte ressursene

At husdyrgjødsla er en viktig kilde for plantenæringsstoff, er ingen stor nyhet. Å sikre god utnytting av disse næringsstoffene er og blir viktig – både for bondens økonomi og for utslipp av klimagasser.

– Vi hadde planer om å leie entreprenør med slange- og stripesprederutstyr denne våren, men det fikk vi ikke til. Neste år satser vi på at det vil være mulig. Arronderinga ligger godt til rette for slangesprederutstyr, sier Guro Alderslyst.

Rådgiveren nikker til tiltaket, og nevner fordelene dette utstyret gir.

– Når du skal kjøre ut husdyrgjødsel, handler det om minst mulig jordpakking og rask nedmolding, sier Harald Solberg.

Han forteller videre at for korndyrkere som ikke har husdyrgjødsel, kan det være et svært aktuelt tiltak å dele opp gjødslinga.

– Med all gjødsel tildelt på våren, vil det være store mengder nitrogen tilgjengelig, som potensielt kan omdannes til lystgass. Deler man på flere gjødsling, for eksempel to tredeler sammen med såing og resten på tre til fireblad-stadiet i bygg, reduserer man potensielt lystgasstap, sier Solberg.

For Guro Alderslyst og Bjørn Strand vil det ikke være aktuelt å dele husdyrgjødseltildeling.

– Dere har absolutt best nytte av møkka ved vårspredning og rask nedmolding, sier rådgiveren.

Setter solceller på svinehuset

– I svineproduksjonen føler jeg vi har hentet ut mye av potensialet allerede. Vi fôrer blant annet med miljøfôr, sier Guro Alderslyst.

Allikevel er det på grisehustaket årets største tiltak vil synes.

– Solcellene er bestilt, men vi har foreløpig ikke fått noen dato for montering. Men i løpet av høsten vil anlegget, som skal produsere en tredel av vårt årlige strømforbruk, være klart til bruk, sier Bjørn Strand.

Selv om klimagassutslippene kuttes lite ved å gå over til solcelleprodusert strøm, vil det merkes på økonomien.

– Anlegget er jo ikke gratis, men beregninger viser at det skal være lønnsomt allerede etter drøyt fire år. Kanskje tidligere dersom strømprisen går ytterligere opp, sier Strand.

Verdifull rådgiving

Selv om Klimakalkulatoren er tilgjengelig for alle bønder, og kan se sine egne utslipp målt mot sammenlignbare gårdsbruk, anbefaler Guro Alderslyst å bestille NLR Klima Førsteråd.

– Det er lurt å få veiledning gjennom søylene og tallene. En rådgiver forteller deg hva tallene betyr og setter det inn i sammenhenger, sier hun.

Videre oppfordrer hun sine kolleger til å bestille en gjennomgang på egen gård.

– Du får støtte til rådgivinga, så her får du i praksis gratis agronomisk diskusjon om drifta på gården din, sier Alderslyst.

Klimakampanje herobilde

Sammen finner vi gode løsninger på din gård

NLR Klima Førsteråd er et tilbud om klimarådgiviåg på gården med utgangspunkt i Klimakalkulatoren. Du får individuell rådgiving på din gård. I etterkant av rådgiverbesøket får du tilsendt en rapport (handlingsplan) med forslag til tiltak for din gård.

Handlingsplanen tilfredsstiller kravene til å søke RMP-tilskudd fra Statsforvalteren.

Jeg bestiller klimarådgiving på min gård