Vintertest av settepoteter

Når anbefaler vi å teste egne settepoteter?

• Ønsker du å bruke settepoteter av egen avl, men er usikker på status for sterke virus? Ta en virustest av settepotetene dine, og finn ut om de er modne for utskifting.
• Har du flere partier av samme sort, og ønsker å finne ut hvilket parti som er best egnet? Ta en virustest av de ulike settepotetpartiene, og finn ut hvilket settepotetparti som har lavest innhold av virus.

En virustest av bladene på potetplantene er også mulig tidlig om sommeren. Det gir oss svar på innholdet av virus i de potetene som ble satt i vår, og ikke hvordan virusinnholdet vil være foran neste sesong. En generell anbefaling er å kjøpe inn nye settepoteter ganske ofte. Sertifiserte settepoteter er testet for sjukdom, og har gjerne en høyere vitalitet. Ved oppformering av egne settepoteter er anbefalingen å kjøpe inn 15 prosent av årlig settepotetbehov og oppformere for neste års produksjon. Flere og flere potetprodusenter velger å kjøpe inn en langt høyere andel av settepotetbehovet.

Uttak av knollprøver til virustesting

Potetknoller som skal sendes inn for virustesting av PVY og PVA tas helst ut i åkeren før høsting, eller fra sorteringsbordet på potetopptakeren. Det er også mulig å ta ut prøver fra kassene på potetlageret, men denne metoden anbefaler vi ikke, da det er vanskeligere å ta ut ei representativ prøve.

Potetene må være vasket og tørket før sending. Hver knollprøve er på 110 knoller. Det er viktig at prøva på 110 knoller er representativ for de potetene man ønsker å bruke som settepoteter. Det vil si at:

• Potetene må tas fra den åkeren, eller fra den delen av åkeren, som man har tenkt å ta ut settepoteter fra. Planlegger man å ta ut settepoteter fra flere åkre, bør det tas ut ei prøve fra hver av åkrene. Dette fordi det kan være store variasjoner i smittenivået på de forskjellig jordene. Det er viktig å bruke settepoteter fra åkeren med minst virussmitte. Avstand til naboens potetåker er en viktig faktor som kan gi forskjeller i smittenivå, selv om settepotetmaterialet opprinnelig var det samme.
• Knollene i prøva må være i den størrelsen som skal brukes til settepoteter neste år når de er høstet. Avhengig av smittenivået av virus i en åker kan det være store forskjeller på smittenivået i små og store knoller. Planter med smitte av PVY og/eller PVA er ofte mindre enn resten av plantene i åkeren. Disse plantene produserer også små knoller, som da har et høyt smittenivå av virus. Små settepoteter er derfor mindre egnet enn de litt større fra en potetåker med virussmitte.

Hva skjer når settepotetene er smittet med virus?

Potetvirus Y og A (PVY og PVA) i settepotetene kan gi følgende utfordringer:

• Redusert avling
• Kvalitetsproblemer med misform og sprekker i knollene.
• Potetplantene blir mer utsatt for andre sjukdommer, bl.a. svartskurv.

Bladlus sprer virus

Virussjukdommene PVY og PVA spres seg ikke selv. Disse virusene er avhengig av en såkalt vektor, en annen organisme som tar med seg virussmitten fra ei plante til neste plante. Det er bladlus (vektor) som sprer PVY/ PVA fra sjuke til friske planter, og i korte trekk er det følgende forhold som virker inn på hvor stor smittespredningen kan bli:

• Andel virussmittede settepoteter i åkeren fra våren. Jo flere smitta settepoteter, jo større er sjansen for økt spredning. (Eventuelle ugraspoteter/spillpoteter fra i fjor som spirer kan også være infisert med virus, men også med andre sjukdommer, f. eks. tørråte)
• Bladlusart og antall bladlus gjennom sesongen. Noen bladlusarter er mer effektive i spredningen enn andre arter.
• Avstand til andre potetåkre som er smittet (jo lengre jo bedre).
• Naboåkre (f. eks. kornåkre) med mye bladlus kan føre til stor oppsmitting av litt virussmitte i settepotetene i potetåkeren ved siden av.
• Nedsviingstidspunkt på ettersommeren. Jo tidligere planteveksten stoppes, jo mer gjenvekst kan det bli (se neste punkt).
  
• Gjenvekst (=nytilvekst) etter risdreping (nedsviing/risknusing) er vanlig. Plantas nytilvekst er mer mottakelig for virus enn eldre planter.

De siste årene er virustesten utført ved Planteklinikken hos NIBIO på Ås.

Vanligvis tar det 7-9 uker før en får svar på testen.

Har du spørsmål om virustesting ta kontakt med din lokale enhet i NLR for mer informasjon.